Synstolking

Synstolking er når en stemme beskriver viktig informasjon som vises i bildet og som ikke kan oppfattes med hørsel. Stemmen snakker i dialogpauser.

• Hvordan finner jeg synstolkede programmer?
• Hva blir synstolket?

• Synstolking er når en stemme beskriver viktig informasjon som vises i bildet og som ikke kan oppfattes med hørsel. Stemmen snakker i dialogpauser.
• Hvem har nytte av synstolking?
  • Synstolking er en tjeneste som er utviklet for å gi blinde og sterkt svaksynte en bedre opplevelse av TV-programmer og filmer.
• Hvordan finner jeg synstolkede programmer?
  • NRK legger med jevne mellomrom ut synstolkede filmer og serier i NRK TV, på denne siden:  tv.nrk.no/programmer/synstolk.
• Hva blir synstolket?
  • All stor egenprodusert drama blir fra høsten 2015 synstolket. I tillegg kjøper NRK inn enkelte synstolkede filmer og serier.
• Du kan lese våre retningslinjer for forhåndsinnspilt synstolking her NRK retningslinjer synstolking januar 2019
• Hvis du har spørsmål ta kontakt med NRK Publikumsservice.

All stor egenprodusert drama blir fra høsten 2015 synstolket. I tillegg kjøper NRK inn enkelte synstolkede filmer og serier.

NRK legger med jevne mellomrom ut synstolkede filmer og serier i NRK TV.

• Gå til synstolkede programmer
• Dersom programmet er synstolket, kan du også finne synstolking direkte i avspilleren ved å trykke på tekstesymbolet:
  

• Åpne NRK TV. Enten ved å trykke på applikasjonens ikon på Hjem-skjermen eller bruke Siri og si «Åpne NRK TV».
• Legg fingeren i bunnen av skjermen og finn «Søk». Dobbelttrykk på denne.
• Skjermen fylles nå opp med søkefelt, siste søkeresultater og kategoriene. Her er det litt av hvert å sveipe seg gjennom. Du kan legge fingeren nederst til venstre på skjermen slik at VoiceOver sier «Hjem, fane 1 av 4». Deretter kan du sveipe mot venstre hvor «Synstolk»-valget da skal ligge og så dobbelttrykke.
• Inne på siden med alt det synstolkede innholdet, anbefales det å bruke rotoren for å hoppe fra overskrift til overskrift og på den måte hoppe mellom seriene og ikke hver enkelt episode. Plasser i så fall to fingre på skjermen og roter de mot klokken til «Overskrifter» leses og deretter sveiper du med en rask og bestemt bevegelse nedover med en finger. Dette er en bevegelse og et konsept som mange synes kan være litt vanskelig i starten, men ekstremt nyttig å kunne som skjermleserbruker. Alternativt kan du sveipe opp med tre fingre for å rulle deg litt ned på siden og deretter legge fingeren på skjermen for å utforske hva som nå er synlig.
• Etter å ha dobbelttrykket på en episode, finnes litt informasjon om programmet rett under «Spill av»-knappen.

Her er NRKs retningslinjer:

1. Glem alle retningslinjer for produksjon av undertekster. Du kan overskride lesehastighet, antall linjer osv. Les «inni deg» mens du kjører i Preview-mode for å ha en grov oversikt over hvor lang tid det vil ta skjermleseren å lese opp teksten i vanlig talehastighet.
2. Du skal gjengi teksten på skjermen slik den står. Publikum er vant til at skjermleseren er innstilt på norsk, og at den ikke tar engelske ord og uttrykk med korrekt engelsk uttale.
3. Skriv hele setninger på samme linje så langt det er mulig. Del linjer ved punktum eller komma. Skjermleseren tar en liten pause i opplesningen hver gang det er ny linje, så dette er viktig for å få en så god flyt som mulig.
4. Emoticons: Skjermleseren har én måte å gjengi emojis på. Disse må brukes for å gi en mest mulig lik opplevelse for et synshemmet publikum som for et seende publikum. F.eks: Ansikt med gledestårer.  For å skru på skjermleser i iPhone, se her: http://www.acm5.com/blind-og-mobil/ios/innstillinger-i-ios/. Android mangler denne funksjonen per nå, dessverre. Se emoji-ordliste her (PDF).
5. Hvis det er viktig lydinformasjon i videoen, så bør du lage et opphold mellom to tekstblokker slik at man kan høre dette.
6. Sosiale medier: Når de tre prikkene som viser at en person skriver en melding dukker opp, bruk «Xxxx skriver.» Når Xxxx faktisk har skrevet noe i chatten, bruk «Xxxx: Jeg var på kino i går». Del opp i blokker basert på skriver/opphavsperson så langt det er mulig. Hvis en person skriver mange meldinger etter hverandre, skriv alle disse i én blokk. Hvis du syns du må dele opp, indiker på nytt hvem som skriver med «Xxxx:» ellers er det lett å glemme for publikum.
7. I SOME-klipp som skal publiseres på egen side, er det ikke viktig å ta med tidspunkt og dato på mobilskjermen. Klippet blir publisert med dato og tidspunkt, så skjermleseren vil gi denne informasjonen når man trykker seg inn på det. Det er mer viktig å få med seg hvem som er «jeg»-personen, så skriv heller «Xxxxs mobil», «Yyyys mobil», osv.

Ved forhåndsprodusert synstolking får synstolken programmet før publisering og skriver et manus som senere leses inn i studio.
Synstolkingen skal videreformidle vesentlig informasjon man får gjennom bildet som ikke kommer frem gjennom lydbildet.

• Språkform. Synstolkemanus skal skrives på normert bokmål eller normert nynorsk. Synstolkingen bør leses inn med samme dialekt som hoved-dialekten i programmet.
• Språket og stemmen. Språket skal være konkret, levende og rikt. Det bør være forståelig, klarspråk og ikke stjele oppmerksomhet fra programmet. Leserens stemme skal være konsistent, i nåtid og ikke for dominerende.
• Synstolking av lyder. Lyder som kan være vanskelige å forstå bør synstolkes, mens lyder som er selvforklarende ikke trenger synstolking.
• Timing. Tolkningen bør helst være samtidig med det som skjer i bildet, men kan komme før eller etter for ikke å forstyrre dialog eller viktige lyder.
• Innledning og slutt. Tolkningen starter med «NRK presenterer synstolking av ….». Programmet avsluttes med rulletekster. Hvis det ikke er tid til å lese alt så tar man med det viktigste. Den synstolkede lydfilen kan ikke være lenger enn programfilen.
• Dramatiske hendelser. Dramatiske hendelser eller humor bør synstolkes når de skjer. For å klare det må man i noen tilfeller senke lyden på dialogen.  Ofte er det mulig å legge inn korte tolkninger som tydeliggjør innholdet.
• Hele setninger og enkeltord. Generelt sett er det bedre med hele setninger hvis tiden tillater det. Kort og intens telegramstil kan være slitsom å lytte til over tid. En slik tett tolkning kan imidlertid være hensiktsmessig for å beskrive en spennende eller actionfylt scene.
  Det er bedre å si «Hun smiler» enn å bare si enkeltordet «smiler».  
  Noen ganger fungerer det godt med enkeltstående ord som forklaring på lyd, f.eks. «senere» eller «ambulanse».
• Valg av ord. Bruk nøyaktige og nøytrale ord så langt det er mulig.
  Unngå å si «vi ser» og «her ser vi».
• Sjanger og programtilpasning. Sjanger påvirker hvordan du tilpasser språk, ordvalg og tone. Det er forskjell på en dramaserie og et vitenskapsprogram.
• Identifisering. Si navnet på den som snakker når usikkerhet kan oppstå. Det er bedre å gjøre det for ofte enn for lite. Spesielt hvis det er tre personer eller flere i en scene. Synstolkingen vil da også fungere for seere som ikke har sett programmet fra begynnelsen.  Det er bra å nevne navnene til de som snakker av og til.  Hvis det er tid til det kan det være fint å ta med navn inn i en beskrivende setning; «Johan ser på Vladimirs hånd.»
• Mangfold – relatert til funksjonsvariasjon, etnisitet, LHBT og klasse. Mangfold skal beskrives. Beskriv dette så nøytralt som mulig.
• Grafikk og tekst i bilde. Tekstinformasjon som er synlig i bildet bør inkluderes. Spesielt hvis den er vesentlig for handlingen. Man trenger ikke å beskrive tekstfarger slik som «Hvit tekst på svart bakgrunn».
• Lydtekst. Hvis programmet inneholder fremmedspråk, så må oversettelsen (underteksten) leses inn i samme fil som synstolkingen.
  I begynnelsen av en opplest undertekst bør publikum få høre noen få sekunder av originalspråket før teksten leses opp.  Man kan begynne å lese med «Julia sier», «På dansk» eller lignende. La gjerne en annen person enn synstolken lese opp underteksten om mulig. På den måten blir det enkelt for publikum å skille lydtekst fra synstolkning.
  Hvis det som sies på fremmedspråk er ord/setninger som er kjent for de fleste, så kan man vurdere å la være å lese dem opp som lydtekst. Det samme gjelder hvis man ut fra kontekst forstår hva som sies.
• Fyll hull. Hvis det er hull i flere sekunder så legger man inn synstolkning. Hvis ingenting spesielt skjer så kan man beskrive klær og utseende til personer/karakterer som deltar i programmet.
• Synstolking kan ved unntak prioriteres fremfor dialog. Dialog som ikke er sentral og så svak at man ikke hører det som sies, kan senkes for å gi plass til synstolkning.  I spesielle tilfeller kan man senke sentral dialog for å forklare en viktig hendelse. Da må man ta den overspilte dialogen med inn i synstolkingen.
• Kreative løsninger. Det er lov å finne kreative løsninger for spesifikke programmer og serier. Det kan for eksempel i enkelte situasjoner være en god løsning å presentere en persons utseende og klær før personen ses i bildet.  Man kan også bruke en tidsluke til å komme med en oppsummering av fakta med informasjon om sted, personer og situasjon.
  I serier som starter med et sammendrag kan man senke lyden i oppsummeringen og lage et eget sammendrag som fungerer med bildene.