Synstolking

Synstolking er når en stemme beskriver viktig informasjon som vises i bildet og som ikke kan oppfattes med hørsel. Stemmen snakker i dialogpauser.

• Hvordan finner jeg synstolkede programmer?
• Hva blir synstolket?

• Synstolking er når en stemme beskriver viktig informasjon som vises i bildet og som ikke kan oppfattes med hørsel. Stemmen snakker i dialogpauser.
• Hvem har nytte av synstolking?
  • Synstolking er en tjeneste som er utviklet for å gi blinde og sterkt svaksynte en bedre opplevelse av TV-programmer og filmer.
• Hvordan finner jeg synstolkede programmer?
  • NRK legger med jevne mellomrom ut synstolkede filmer og serier i NRK TV, på denne siden:  tv.nrk.no/programmer/synstolk.
• Hva blir synstolket?
  • All stor egenprodusert drama blir fra høsten 2015 synstolket. I tillegg kjøper NRK inn enkelte synstolkede filmer og serier.
• Du kan lese våre retningslinjer for forhåndsinnspilt synstolking her NRK retningslinjer synstolking januar 2019
• Hvis du har spørsmål ta kontakt med NRK Publikumsservice.

All stor egenprodusert drama blir fra høsten 2015 synstolket. I tillegg kjøper NRK inn enkelte synstolkede filmer og serier.

NRK legger med jevne mellomrom ut synstolkede filmer og serier i NRK TV.

• Gå til synstolkede programmer
• Dersom programmet er synstolket, kan du også finne synstolking direkte i avspilleren ved å trykke på tekstesymbolet:
  

• Åpne NRK TV. Enten ved å trykke på applikasjonens ikon på Hjem-skjermen eller bruke Siri og si «Åpne NRK TV».
• Legg fingeren i bunnen av skjermen og finn «Søk». Dobbelttrykk på denne.
• Skjermen fylles nå opp med søkefelt, siste søkeresultater og kategoriene. Her er det litt av hvert å sveipe seg gjennom. Du kan legge fingeren nederst til venstre på skjermen slik at VoiceOver sier «Hjem, fane 1 av 4». Deretter kan du sveipe mot venstre hvor «Synstolk»-valget da skal ligge og så dobbelttrykke.
• Inne på siden med alt det synstolkede innholdet, anbefales det å bruke rotoren for å hoppe fra overskrift til overskrift og på den måte hoppe mellom seriene og ikke hver enkelt episode. Plasser i så fall to fingre på skjermen og roter de mot klokken til «Overskrifter» leses og deretter sveiper du med en rask og bestemt bevegelse nedover med en finger. Dette er en bevegelse og et konsept som mange synes kan være litt vanskelig i starten, men ekstremt nyttig å kunne som skjermleserbruker. Alternativt kan du sveipe opp med tre fingre for å rulle deg litt ned på siden og deretter legge fingeren på skjermen for å utforske hva som nå er synlig.
• Etter å ha dobbelttrykket på en episode, finnes litt informasjon om programmet rett under «Spill av»-knappen.

Her er NRKs retningslinjer:

1. Glem alle retningslinjer for produksjon av undertekster. Du kan overskride lesehastighet, antall linjer osv. Les «inni deg» mens du kjører i Preview-mode for å ha en grov oversikt over hvor lang tid det vil ta skjermleseren å lese opp teksten i vanlig talehastighet.
2. Du skal gjengi teksten på skjermen slik den står. Publikum er vant til at skjermleseren er innstilt på norsk, og at den ikke tar engelske ord og uttrykk med korrekt engelsk uttale.
3. Skriv hele setninger på samme linje så langt det er mulig. Del linjer ved punktum eller komma. Skjermleseren tar en liten pause i opplesningen hver gang det er ny linje, så dette er viktig for å få en så god flyt som mulig.
4. Emoticons: Skjermleseren har én måte å gjengi emojis på. Disse må brukes for å gi en mest mulig lik opplevelse for et synshemmet publikum som for et seende publikum. F.eks: Ansikt med gledestårer.  For å skru på skjermleser i iPhone, se her: http://www.acm5.com/blind-og-mobil/ios/innstillinger-i-ios/. Android mangler denne funksjonen per nå, dessverre. Se emoji-ordliste her (PDF).
5. Hvis det er viktig lydinformasjon i videoen, så bør du lage et opphold mellom to tekstblokker slik at man kan høre dette.
6. Sosiale medier: Når de tre prikkene som viser at en person skriver en melding dukker opp, bruk «Xxxx skriver.» Når Xxxx faktisk har skrevet noe i chatten, bruk «Xxxx: Jeg var på kino i går». Del opp i blokker basert på skriver/opphavsperson så langt det er mulig. Hvis en person skriver mange meldinger etter hverandre, skriv alle disse i én blokk. Hvis du syns du må dele opp, indiker på nytt hvem som skriver med «Xxxx:» ellers er det lett å glemme for publikum.
7. I SOME-klipp som skal publiseres på egen side, er det ikke viktig å ta med tidspunkt og dato på mobilskjermen. Klippet blir publisert med dato og tidspunkt, så skjermleseren vil gi denne informasjonen når man trykker seg inn på det. Det er mer viktig å få med seg hvem som er «jeg»-personen, så skriv heller «Xxxxs mobil», «Yyyys mobil», osv.