Hver vår dokumenterer NRK hvordan vi oppfyller samfunnsoppdraget i en rapport til Medietilsynet, kalt allmennkringkasterregnskapet. En sentral del av denne rapporten handler om å vise hvordan vi bidrar til mediemangfoldet.
På denne siden har vi samlet eksemplene fra rapportene som viser hvordan vi bidro til det norske mediemangfoldet i 2024. Fra å løfte frem nye stemmer til å samarbeide med andre medieaktører.
Dette er et utdrag. Hele allmennkrinkasterregnskapet fra 2024, som dekker alle sider ved NRKs oppdrag i fjor, finner du her
NRKs bidrag til mediemangfold i 2024
NRK bidrar til det norske mediemangfoldet gjennom å oppfylle sitt allmennkringkaster-oppdrag. NRK bidrar også til det norske mediemangfoldet ved å legge til rette for deling og samarbeid med andre medieaktører lokalt, regionalt og nasjonalt, til det beste for publikum i Norge.
Mediemangfold for publikum er tredelt:
- Mangfold i avsendere (inkludert geografi)
- Mangfold i bruk
- Mangfold i innhold
NRKs utgangspunkt for arbeidet med mediemangfoldsoppdraget er at det skal gi det nasjonale publikummet bedre innhold på norsk, fra Norge, fordi konkurransen om publikums tid er global.
Mediemangfold = demokrati
Mediemangfold sikrer befolkningen innsikt, et bredere perspektiv med flere saker, flere stemmer og ulike vinklinger. Et mangfold av fri og uavhengig redaktørstyrt presse er en forutsetning for et sterkt demokrati.
Sammen med resten av Medie-Norge jobber NRK for å sette det norske folk i stand til aktivt å bidra i demokratiet. NRK bidrar til mediemangfoldet gjennom dialog og samarbeid med kollegaer i de andre norske mediene.
Redaktør for mangfold og samarbeid
NRK har hatt en egen redaktør for mediemangfold og samarbeid, Hege Iren Frantzen (bildet), siden våren 2019. Hovedoppgaven er å tilrettelegge for at hele NRK bidrar til det norske mediemangfoldet. Redaktøren skal også være kontaktpunkt inn i NRK for aktører som ønsker å bidra i samarbeidsprosjektet og ønsker kontakt med andre miljøer i NRK. Redaktøren er plassert i Strategi- og mediedivisjonen.
NRK ønsker å ha, og har, jevnlige møter og dialog med ulike mediehus, konsernledere og enkeltredaktører samt interesseorganisasjoner, forskere og utdanningsinstitusjoner. Slike møter gir NRK oppdatert kunnskap om eksterne forventninger og behov knyttet til NRKs oppdrag. Det er viktig for NRK å ha lav terskel for å arbeide sammen med andre.
Redaktør for mediemangfold og samarbeid, Hege Iren Frantzen
Også i 2024 ble det brukt tid internt i NRK for å sikre at mediemangfold og samarbeid er på agendaen i egne redaksjoner og at NRK tar initiativ til nye prosjekter sammen med andre mediehus. Det overordnede målet er at tiltakene skal gi publikum over hele landet et bedre medietilbud.
Samarbeid og deling
I 2024 har NRK vært tungt involvert i to større samarbeidsprosjekter. Det gjelder driften av Faktisk Verifiserbar, som er en del av Faktisk.no, og etableringen og driften av Samarbeidsdesken, et fellesprosjekt med Landslaget for lokalaviser (LLA) og Senter for undersøkende journalistikk i Bergen (SUJO). Prosjektene beskrives nærmere nedenfor.
Gjennom året har NRK deltatt i flere journalistiske samarbeidsprosjekter av ulik størrelse. Deling av kunnskap, kompetanse og journalistisk innhold har stått sentralt i dette arbeidet. NRK har bidratt til å skape og drive møteplasser og nettverk på tvers av mediebransjen og har deltatt aktivt på journalistfaglige konferanser og bransjerelevante møteplasser for medier, organisasjoner og institusjoner.
Faktisk Verifiserbar
De følgende eksemplene viser bredden i NRKs samarbeids- og delingsprosjekter fra 2024. Oversikten er ikke uttømmende, men omfatter journalistisk samarbeid, kompetanseutveksling, deling av journalistikk og arbeid med å dekke tematiske og geografiske blindsoner.
Det store felles samarbeidsprosjektet Faktisk Verifiserbar sikrer at videoer som sirkulerer blir verifisert for bruk i alle norske redaktørstyrte journalistiske medier. Samtidig bygger kollegaene i Medie-Norge kompetanse i fellesskap og utvikler metode sammen. NRK er en stor og viktig bidragsyter inn i dette prosjektet.
I 2023 ble verifiseringsdesken satt på pause, men etter angrepene i Israel og Gaza ble det igjen et akutt behov for denne desken. NRK gikk tungt inn i å få desken raskt opp og stå igjen.
Faktisk Verifiserbar har fått stor nasjonal og internasjonal oppmerksomhet og er et prakteksempel på norske mediers evne til å jobbe sammen mot desinformasjon og falske nyheter for å beskytte pressefrihet og demokrati.
Tilgjengelig for alle
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Arbeidet til Faktisk Verifiserbar handler om å gjennomgå og verifisere bilder og videoer før disse legges tilgjengelig for alle norske redaktørstyrte journalistiske medier gjennom NTB Mediebank. Alle norske medier kan bruke videoene og bildene i sine redaksjonelle produkter, uavhengig av om man har deltatt i eller bidratt direkte inn i prosjektet. I tillegg til verifiserte bilder og videoer fra Ukraina, Gaza og større hendelser, har prosjektet levert dagsordensettende innhold og journalistikk for et stort publikum på alle redaksjonelle flater. Prosjektet er unikt, også i verdenssammenheng.
Faktisk Verifiserbar er blitt løftet frem i Stortinget som et viktig initiativ for å sikre tilliten til demokratiet, fortsatt sterke redaktørstyrte medier og et fritt offentlig ordskifte.
Felles kompetansebygging
Faktisk Verifiserbar styrker og videreutvikler denne typen kompetanse for fremtiden for alle norske medier. Arbeidet øker medienes kunnskap og kapasitet til å drive journalistikk basert på kildebevissthet og kritisk mediebruk.
Kompetansebygging har vært en helt sentral ambisjon for prosjektet. Nye journalister hospiterer i redaksjonen og tilegner seg ny kunnskap, som de igjen deler med kollegaer når de er tilbake i egen redaksjon. En storsatsning på dette området i 2024 har vært den digitale læringspakken som Faktisk.no utviklet sammen med Institutt for journalistikk (IJ). Kurset «Verifisering – ikke la deg lure» ble lansert i september og tar mål av seg til å utstyre norske journalister med helt grunnleggende metodikk for å kunne gjøre innledende undersøkelser på veien mot å avgjøre om innhold er ekte eller falskt.
Kurset kan regnes som en del av norske journalisters håndbok og er basert på arbeidet som er gjort i Faktisk Verifiserbar fra oppstarten. Læringspakken ligger tilgjengelig på nettsiden til IJ og er gratis for alle interesserte.
Gjennom Faktisk Verifiserbar er det utviklet en systematikk og metodikk for verifiserings- og Open Source Intelligence (OSINT)-journalistikk som kan tilpasses de fleste hendelser og scenarier i nyhetsbildet. Dette formidles gjennom foredrag, kurs og workshops til norske og internasjonale journalister og mediefolk. SKUP, DataSKUP, Hauststormen og Fagpressedagen kan trekkes frem av norske møteplasser, i tillegg til verifiseringsworkshops for eksiljournalister i Hamburg, Arab Reporters for Investigative Journalism i Amman, Jordan og palestinske journalister i Kairo.
NRK en viktig bidragsyter
Faktisk Verifiserbar har involvert lokalmedier, nisjemedier og nasjonale medier. Redaksjoner og medarbeidere fra hele landet har bidratt inn i prosjektet. Gjennom arbeidet fra 2022 og siden gjenoppstarten i slutten av oktober 2023 har over 50 journalister fra mer enn 15 forskjellige redaksjoner/medier vært innom prosjektet. NRK har deltatt med tre årsverk fordelt på flere personer. Redaktøren for mediemangfold og samarbeid i NRK var prosjektleder for oppstarten av Faktisk Verifiserbar i 2022 og bidro i gjenoppstarten i 2023. Prosjektet drives som en del av Faktisk.no.
Bidragsytere til Faktisk Verifiserbar
Samarbeidsdesken – sammen for sterkere lokaljournalistikk
I slutten av 2023 etablerte NRK, sammen med Landslaget for lokalaviser (LLA) og Senter for undersøkende journalistikk i Bergen (SUJO), en ny samarbeidsdesk. Initiativet bygger videre på erfaringene fra suksessprosjektet Den store folkevandringa fra 2021 og har som mål å styrke lokaljournalistikken i Norge.
En sterk lokalpresse er avgjørende for demokratiet. I flere land har nedleggelse av lokalaviser ført til redusert tilgang på redaktørstyrt informasjon, noe som har skapt informasjonsvakuum der andre aktører fyller tomrommet. For å unngå en lignende utvikling i Norge, bidrar Samarbeidsdesken til å opprettholde lokalavisenes mulighet til å dekke sine lokalsamfunn og sikre et mangfoldig medielandskap.
Fra starten av 2024 har samarbeidspartnerne utviklet en omfattende metodikk for å sikre forankring, etterprøvbarhet og deling av kunnskap. En liten utviklingsdesk utgjør kjernen i satsingen, der det utføres research og bygges unike datasett i tett dialog med lokalavisene. Gjennom researchpakker og verksteder har prosjektet bidratt til et omfattende kompetanseløft som styrker de lokale mediene i arbeidet med kritisk og vesentlig journalistikk for sine lokalsamfunn.
Avslørte utfordringer i integreringspolitikken
I første halvdel av 2024 kartla Samarbeidsdesken utfordringer knyttet til integrering av ukrainske flyktninger. Ved å sammenstille data fra SSB og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, studere rapporter og ha bakgrunnssamtaler med kommunalt ansatte ulike steder i landet, avdekket Samarbeidsdesken at integreringen ikke gikk så sømløst som regjeringen hadde uttalt. Mange kommuner slet med å tilby ukrainske flyktninger bolig, helsetjenester og barnehage- og skoleplass. Stadig flere av dem som skulle bosettes i norske lokalsamfunn var enslige mindreårige flyktninger og eldre med helseutfordringer, noe som skapte store utfordringer for mange kommuner. Gjennom Samarbeidsdesken fikk lokalavisene tilgang til data og innsikt som gjorde det mulig å belyse disse sakene.
Selvmord – et underdekket tema i lokalmedia
I 2023 tok 707 mennesker sitt eget liv i Norge – nesten sju ganger så mange som antall drepte i trafikken. Likevel har selvmord vært et underdekket tema i norsk presse, spesielt i lokale medier. Gjennom strategisk kloke innsynsrunder har Samarbeidsdesken avdekket og presentert tall på lokalt nivå, som tidligere ikke har vært kjent for offentligheten.
Det er kjent at etterlatte etter selvmord har omtrent tre ganger så høy risiko for å ta sitt eget liv, sammenlignet med personer som ikke er etterlatt. NRKs egen undersøkelse viste at tre av ti etterlatte selv hadde tenkt på å ta sitt eget liv. Mange etterlatte opplevde oppfølgingen fra kommunene som lite god og ble verken kontaktet av kriseteam eller andre hjelpetjenester. Penger som skulle gå til selvmordsforebygging, ble ikke øremerket og var ikke rapporteringspliktige. De forsvant derfor i det store kommunale sluket.
Selvmord er et krevende og sensitivt tema å dekke journalistisk, særlig for lokalmediene som ofte har begrensede ressurser og kompetanse til å gå dypt inn i slike saker. Samarbeidsdesken bidro med innsikt og metodisk støtte, som gjorde det mulig for lokalavisene å sette søkelys på dette viktige, men utfordrende saksområdet.
Samarbeidsdesken har arrangert en rekke Teams-møter. Noen er ren idémyldring, andre ganger har vi foredrag om relevante tema. Dette skjermbildet er fra første informasjonsmøte om research på selvmord i norske kommuner.
Samarbeidsdesken har i 2024 stått for tidenes kompetanseløft for nærmere hundre lokalaviser. Etter etableringen av Samarbeidsdesken står lokalavisene nå bedre rustet til å oppfylle samfunnsoppdraget og lage kritisk og undersøkende journalistikk i sine lokalsamfunn.
Samarbeidet har hittil resultert i 335 saker fra 79 aviser og har til sammen nådd cirka 275.000 lokalavisabonnenter. I tillegg har mange av NRKs saker nådd et sekssifret antall lesere
Prosjektene til Samarbeidsdesken har også ført til at nye grupper har fått en stemme i offentligheten. Journalister har oppsøkt nye kilder, som ukrainske flyktninger, som har bidratt både lokalt og nasjonalt i debatten om videre oppfølging av denne gruppen. Lokalavisene rapporterer om gode lesertall og godt salg av abonnementer på grunn av disse sakene. De forteller at mange av sakene har blitt mye delt i sosiale medier, og enkelte saker har de fått uvanlig mange tilbakemeldinger på. Det viser at sakene fra Samarbeidsdesken skaper engasjement og bidrar til lokal debatt. Også sakene NRK har publisert, har hatt god rekkevidde.
NRK har blitt kontaktet av mediehus i Europa og Australia med ønske om å dele erfaringer om dette arbeidet og NRKs bidrag. I Danmark har Gravercentret begynt å dele ut researchpakker etter inspirasjon fra Samarbeidsdesken.
Samarbeidsdesken er lokalisert i både NRKs lokaler og hos Senter for undersøkende journalistikk. Begge holder til i Media City i Bergen.
Meningsmålinger til felles bruk
NRK samarbeider med flere medier om gjennomføring av meningsmålinger. I samarbeid med Aftenposten har NRK publisert månedlige, nasjonale partimålinger som danner grunnlag for konkret journalistikk. På regionalt nivå har flere av NRKs distriktskontorer etablert samarbeid med lokale medier. Et eksempel er NRK Nordland, som i 2024 gjennomførte to meningsmålinger sammen med Avisa Nordland/Amedia – en i september og en i desember.
Samarbeid om kildekritikk i skolen
NRK har i 2024 samarbeidet med Tenk – skoleavdelingen til Faktisk.no – på flere områder knyttet til kildekritikk i skolen. Et godt eksempel er fra høsten 2024, da Maria Lindbäck fra NRK Super var med Tenk til Ringsaker kommune, hvor 150 lærere og skoleansatte deltok på et todagers kurs i kildekritikk og kritisk mediebruk. På kurset bidro Lindbäck med innsikt i hvordan NRK arbeider for å nå barn og unge, og viste hvordan redaktørstyrte medier kan brukes i undervisningen. Kombinasjonen av NRK Supers praktiske medieeksempler og Tenks skolefaglige kompetanse ga lærerne konkrete verktøy for undervisning i kildekritikk.
KORK-samarbeid med Aftenposten
Kringkastingsorkesteret (KORK) har gjennom 2024 hatt en rekke viktige samarbeid med eksterne aktører. For å styrke mediemangfoldet, har KORK videreført samarbeidet med Aftenposten, denne gang gjennom Nyttårskonserten som ble formidlet både gjennom NRKs og Aftenpostens redaksjonelle plattformer. (Les mer om musikk og KORK i kapittel 9.)
Gravesamarbeid med Nidaros
I 2024 samarbeidet NRK Trøndelag med lokalavisa Nidaros i Trondheim om et større graveprosjekt som avdekket det Statens helsetilsyn karakteriserer som alvorlige forhold.
Nidaros og NRK avslørte at en norsk psykolog som hadde blitt fratatt autorisasjonen, fortsatt jobbet med pasienter – i USA. Sammen kunne NRK og Nidaros dokumentere at mannen i 50-årene bevisst og gjentatte ganger har ført norske og amerikanske helsemyndigheter og arbeidsgivere, og ikke minst pasienter, bak lyset – over tid. Hadde det ikke vært for denne undersøkende journalistikken, hadde psykologen med stor sannsynlighet fortsatt med sitt ulovlige virke.
Saken førte til flere konkrete konsekvenser og har blitt fulgt opp av både Helsetilsynet og politiet. NRK og Nidaros publiserte til sammen ni nettsaker, der journalister fra begge mediehusene bidro. Sakene fikk bred distribusjon både i Trondheim og nasjonalt, med over én million sidevisninger og omfattende dekning i TV- og radiosendinger.
Samarbeidet var preget av gjensidig tillit mellom mediehusene. Det ble avtalt at Nidaros skulle publisere først, og avisens abonnenter fikk tilgang til hovedsaken ni timer før den ble publisert på NRK.no.
Saken illustrerer verdien av samarbeid mellom lokale og nasjonale medier. Den startet i Nidaros og ble videreutviklet i NRK, og resulterte i dagsordensettende journalistikk som tjente både det lokale publikummet i Trondheim og det nasjonale publikummet.
Skolerevy-samarbeid med Amedia
I skolerevysesongen 2024 har NRK Stor-Oslos morgensending og Amedia samarbeidet om å dekke byens skolerevyer, en tradisjon som står sterkt både blant elever og NRK P1-lyttende foreldre. Samarbeidet er iverksatt av organisasjonen Revykavalkaden som jobber med utvikling, bevaring og opplæring i Oslos skolerevymiljø.
Samarbeidet omfatter både praktisk informasjon om forestillingene og et unikt konsept i NRK P1s morgensending: Skolerevyene kommer i studio for å motta sin karakter fra Amedias anmelder, som så forestillingen dagen før.
Sendingene gir en direkte plattform for reaksjoner og fokuserer på elevenes erfaringer, med intervjuer og høydepunkter fra forestillingene. Video fra studiobesøkene distribueres på både NRKs kanaler og revyenes sosiale medier. Dette skaper oppmerksomhet både rundt skolerevyen og dekningen til NRK og Amedia.
Ved å kombinere ressurser skaper NRK Stor-Oslo og Amedia økt oppmerksomhet rundt skolerevysesongen. Sammen bidrar det til å opprettholde og utvikle skolerevytradisjonen som en viktig del av ung kultur i Oslo.
Samarbeid om Finnmarksløpet
Under Finnmarksløpet 2024 gikk NRK og iFinnmark sammen om å sende direktebilder fra starten av løpets tre klasser. For første gang samarbeidet redaksjonene om å vise publikum hundeførerne som la ut fra Alta. iFinnmark sto for strømmingen på egne nettsider, mens NRK viste den samme sendingen på nrk.no/finnmarkslopet og NRK Finnmarks forside. NRK bidro med fotografer og teknisk kompetanse for å sikre god kvalitet på sendingene. Ved å samarbeide unngikk redaksjonene å konkurrere om de samme bildene, og begge kunne bruke flere ressurser på annen journalistisk dekning av løpet.
Felles kåringer
NRK Trøndelag har sammen med Adresseavisen kårets Årets trønder og Årets hverdagshelt for 2024. Dette er to høythengende hederspriser som tar sikte på å løfte frem trøndere som har gjort noe ekstraordinært i året som har gått. Det er det trønderske publikummet som selv foreslår navnene.
For 2024 var det Åge Aleksandersen som ble kåret til Årets trønder, og ildsjelen Marthe Øyangen (bildet) ble kåret til Årets hverdagshelt.
Siden 2009 har NRK Nordland og Avisa Nordland sammen delt ut hedersprisen Årets nordlending. Prisen gis til noen som har utmerket seg ved å skape trivsel og utvikling i Nordland eller som er et inspirerende eksempel på nordlendingenes skaperkraft og pågangsmot.
Årets hverdagshelt og Årets trønder 2024, Marthe Øyangen og Åge Aleksandersen
Engasjementet fra publikum er avgjørende i dette samarbeidet – både når det gjelder å nominere verdige kandidater og stemme frem vinneren. Vinneren offentliggjøres i en direktesendt sending, produsert i samarbeid mellom NRK Nordland og Avisa Nordland.
Synliggjøring og deling
Gjennom året inviterer NRK både redaktører og journalister fra eksterne mediehus inn som kommentatorer på radio- og TV-sendinger. Dette gir bredde og mangfold i journalistikken og er også et viktig bidrag for å synliggjøre journalistikken til andre medier.
Aktualitetsmagasinet Helgemorgen er et slikt eksempel. Det sendes på NRK P2 og NRK1 hver lørdag og søndag direkte fra studio i Tromsø, til hele landet. Programmet går i dybden på ukas aktualiteter, analyserer de større sakene i den pågående samfunnsdebatten og gir publikum helgas siste nyheter. Redaksjonen jobber målbevisst med å løfte også nye stemmer fra hele landet til et rikspublikum. Dette kan være caser og berørte, men redaksjonen jobber også systematisk med å løfte kommentatorer og journalister fra andre mediehus som gjester i sine sendinger.
Ukentlig og fast formatert, har Helgemorgen et redaktørpanel som diskuterer og analyserer ukas større nyhetssaker. Til stolpen Redaktørpanelet på søndagene etterstreber redaksjonen å få med flere redaktører fra lokale avishus landet over, ofte knyttet til saker som er aktuelle i deres områder. Programmet løfter også riksstemmer fra større avishus og viser at dialogmøtet mellom lokale redaktører og redaktører fra større mediehus ofte nyanserer og gir gode samtaler på lufta. Redaksjonen er bevisst sitt ansvar for å løfte mediemangfoldet og har siden oppstart av Helgemorgen jobbet med å spisse denne redaksjonelle stolpen, som er populær både hos redaktører og publikum.
Martine Aurdal, kommentator i Dagbladet, i Helgemorgens redaktørpanel november 2024.
I tillegg bruker Helgemorgen lokale avishus for å kommentere aktuelle saker. Dette er en del av mandatet for å løfte nye stemmer fra hele landet til et rikspublikum. Redaksjonen leser og er oppdaterte på en rekke lokalaviser. De løfter også jevnlig saker fra andre mediehus som utgangspunkt for debatter, paneler og gjestepunkt i sine sendinger.
Helgemorgen har en god dialog med en rekke lokale mediehus. Mange redaktører er blitt «venner» av programmet og bidrar jevnlig, noe som er viktig når NRK skal speile nyhetsbildet og virkeligheten fra hele landet, til hele landet.
Kreditering og sitering
NRK har klare regler og praktiserer raus sitering og kreditering av andre medier. Ved sitering av vesentlige saker lenker NRK til eksterne medier, også når innholdet krever abonnement. Dette gir publikum merverdi og kan bidra til at andre norske medier får flere abonnenter.
NRK har ikke automatiserte systemer som teller årlig kreditering og sitering
Deling og samarbeid om sport
Også innenfor sport ønsker NRK å være rause ved å samarbeide og dele blant annet klipp fra ulike sportseventer og nyhetsklipp der rettighetene tillater det. NRK har også et aktivt samarbeid med andre mediehus, for erverv og utvikling av sportsrettigheter med mål om å skape økt engasjement og interesse.
Her kommer noen ulike eksempler på avtalemessige samarbeid i 2024:
- Fotball: EM i fotball for menn i Tyskland i juni/ juli 2024: Her delte NRK og TV 2 rettigheter og samarbeidet redaksjonelt rundt dekningen av selve mesterskapet. Toppserien, landskamper i fotball for kvinner, NM i fotball for menn og kvinner: I 2024 delte NRK, TV 2 og Amedia rettigheter til norsk fotball og samarbeidet redaksjonelt rundt promotering, produksjon og visning av disse kampene.
- Friidrett: For norsk friidrett hadde NRK og Amedia også i 2024 samarbeidsavtale om produksjoner og visning av et tjuetalls friidrettsstevner i Norge.
- Ski: NRK og TV 2 delte også i 2024 rettighetene til verdenscuprenn i nordiske grener i Norge, samt alle verdenscuprenn i skiskyting fra hele verden. På dette området samarbeider NRK og TV 2 bredt både med tanke på produksjon, promotering og dekning av rennene. NRK delte Norges Cup på ski i 2024 med VG.
- Skøyter: NRK og VG delte rettighetene til VM Skøyter i mars 2024.
- Olympiske leker:
- Friidrett fra OL i Paris i juli 2024: Her kjøpte NRK ut friidrett og magasinrettigheter fra Warner Bros. Discovery.
- Fremover har NRK dessuten et omfattende innkjøpssamarbeid med Warner Bros. Discovery om Olympiske Leker. Rettighetsperioden varer fra og med vinter-OL i Milano i 2026 til sommer-OL i Brisbane i 2032.
Deling av direktestrømmer
NRK deler jevnlig direktestrømmer med alle norske redaktørstyrte medier som ønsker å sende NRKs produksjoner fra viktige nasjonale eller lokale hendelser i hele landet. Ved utgangen av 2024 var 97 mediehus inkludert i ordningen, som gir tilgang til å bruke NRKs direktesendte nyhetsmateriale og enkelte programmer. Dette anser NRK for å være et viktig bidrag til å oppfylle oppdraget om å ta et selvstendig ansvar for norsk mediemangfold.
I tillegg til å distribuere pool-produksjoner, håndterer NRK Nyheter jevnlig forespørsler fra norske medier som ønsker tilgang til direktesignaler fra NRKs produksjoner fra nyhetshendelser i hele landet. Signaler deles nasjonalt fra NRK sentralt og lokalt mellom NRK-distriktskontorer og lokale medier.
NRK deler kun eget materiale og kan ikke dele rettighetsbelagt innhold fra tredjeparter som nyhetsbyråer eller andre rettighetshavere/frilansere.
NRK er opptatt av at innholdet NRK deler er av en karakter som blir et supplement til NTBs tilbud, og ikke en erstatning.
Teknisk bistand styrker lokalt mediemangfold
NRKs bidrag til mediemangfold kan også ta form av teknisk bistand. I november 2024 hjalp NRK Vestfold og Telemark Porsgrunns Dagblad med strømming av avisens folkemøte. Selv om avisen har arrangert flere folkemøter tidligere, har de manglet både teknisk utstyr og kompetanse til å gjennomføre strømming. Temaet for møtet var en lokal sak som ikke hadde tilstrekkelig journalistisk verdi for publisering på NRKs plattformer, men NRK stilte likevel gratis med personell og teknisk utstyr slik at folkemøtet kunne strømmes på avisens nettside.
Store og små begivenheter i 2024
Mellom statsministerens nyttårstale ved årets begynnelse og kongens tale ved årets slutt, produserte og delte NRK pool-produksjon fra en rekke kongelige begivenheter – som statsbesøk fra Danmark og Finland, prinsessebryllup i Geiranger, kongeparets besøk til Randaberg, kronprinsparets besøk til Trondheim med mer. NRK produserte også pool fra rettssakene mot Besseberg, Matapour og legen i Frosta.
Mellom statsministerens nyttårstale ved årets begynnelse og kongens tale ved årets slutt, produserte og delte NRK pool-produksjon fra en rekke kongelige begivenheter
– som statsbesøk fra Danmark og Finland, prinsessebryllup i Geiranger, kongeparets besøk til Randaberg, kronprinsparets besøk til Trondheim med mer. NRK produserte også pool fra rettssakene mot Besseberg, Matapour og legen i Frosta.
NRK har også delt eget materiale fra en rekke nyhetssaker, som oppdateringer om kongens sykdom, togavsporingen i Nordland og fra en rekke pressekonferanser i forbindelse med politisaker landet over. Det kommer jevnlig forespørsler om utdrag fra Debatten, Dagsnytt 18 og Politisk kvarter. Det kan dreie seg om alt fra kongehuset, prinsessebryllupet, varslene mot KrF-leder Bollestad, Arendalsuka, skolenedleggelser –til Espen Aas’ slipsknute.
Av delinger fra sportsbegivenheter kan nevnes Jacob Ingebrigtsens 1500 meter under OL, EM i friidrett og skihopper Kristoffer Eriksen Sundal som fikk en reklamevegg i ryggen og ble dyttet av bommen.
Også i 2024 ble kunngjøringen av Nobels fredspris og Nobels fredsprisutdeling (bildet under) delt.
I 2024 distribuerte NRK poolsignaler, direktestrømmer og klipp på forespørsel fra nyhetssaker til riksdekkende og lokale medier for mer enn 70 hendelser, flere av dem rettssaker og begivenheter som strakte seg over flere dager.
Samlede tall for all deling foreligger ikke. Det deles hyppig både med riksdekkende og lokale medier. Det er også direktestrømmer fra ulike enkelthendelser, for eksempel pressekonferanser og debatter, som deles lokalt uten at det foreligger en samlet rapportering.
Deling av klipp og arkivinnhold
NRK forvalter et omfattende arkiv av lyd, bilder og filmopptak som dokumenterer norsk historie og samfunnsutvikling gjennom mer enn 90 år. Dette materialet er en viktig del av vår felles kulturarv. I tråd med ansvaret for å bidra til mediemangfoldet, deler NRK innhold knyttet til løpende nyhetsdekning og arkivmateriale med andre redaktørstyrte medier. Dette omfatter både direkteinnhold til medier som har inngått avtale med NRK og publisert innhold. NRK har lagt seg på en raus linje, hvor hovedregelen er ja til deling og unntakene er godt begrunnet.
For innhold utover den løpende nyhetsdekningen deles NRKs materiale når det lar seg gjøre, mot dekning av kostnader knyttet til selve tilgjengeliggjøringen. Ved deling av arkivmateriale må NRK ta hensyn til rettigheter, avtaler og etiske vurderinger, særlig for innhold som er laget i en annen tid og kontekst.
I 2024 registrerte NRK Innholdssalg 718 salg, mot 850 året før. Av ferdigstilte, registrerte saker hos Innholdssalg er 26 prosent deling med andre redaktørstyrte mediehus og produksjonsselskaper som produserer for disse. Fra juli 2024 fikk NRK på plass en bedre registrering av innhold som deles direkte fra NRKs nyhetsavdelinger og distriktskontorer til andre redaktørstyrte medier i pågående nyhetssaker. Disse delingene skjer kostnadsfritt når innholdet er lett tilgjengelig og ikke krever nevneverdig bearbeiding. I perioden juli-desember 2024 er det registrert 97 slike delinger.
I 2024 har NRK levert dagsaktuelle saker og historisk interessant arkivmateriale til alle sjangre, som dramaserien Quislings siste dager og kommende serier som Harald og Sonja og Holmlia Love. Innenfor fakta og dokumentar har det vært levert til film om Liv Ullmann og serien Leo og de farlige. I tillegg har NRK mange gjentagende og faste leveranser til underholdningsprogrammer som Mesternes mester, Hver gang vi møtes og Alle mot 1.
I NRKs påsynsrom legges det til rette for søking i NRKs arkiver. Det er en målsetting stadig å forbedre og tilrettelegge for enklere tilgang til arkivet.
Kunnskap og kompetansedeling
Deling av kunnskap og kompetanse er en viktig del av NRKs bidrag til mediemangfoldet. I løpet av året deler NRK med andre mediehus, bransjeorganisasjoner og samfunnsinstitusjoner. Dette skjer gjennom kurs, kompetanseløft og deling av erfaringer og opparbeidet kunnskap. NRK deltar også med foredragsholdere innenfor en rekke ulike temaer på journalistutdanninger og andre utdanningssteder flere ganger gjennom året, samt på journalistfaglige konferanser. Temaene er mange og flere av NRKs redaksjoner og divisjoner bidrar i slik deling. Her er noen eksempler:
Nyhetsbidrag
NRK Nyheter er en aktiv bidragsyter til at ledere og medarbeidere deler innsikt om hvordan det jobbes med strategiske og redaksjonelle satsinger, i den grad andre medier kan dra nytte av innsikten.
Det siste året har andre medier og konsern, som Polaris, VG, TV 2, Aftenposten, Morgenbladet, NTB, Fædrelandsvennen og Vårt Land og andre europeiske kringkastere som BBC, SVT, RTBF og DR fått besøk av og/eller selv besøkt NRK for å høre om hvordan NRK jobber med ulike satsinger. Det har handlet om temaer som visuell journalistikk, nyheter for unge, klimajournalistikk, høydevideo-satsing, konstruktiv journalistikk, NRKs flermedielle breaking-operasjon med mer.
NRK arrangerte en dagskonferanse om konstruktiv journalistikk, der eksterne norske medier var invitert. NRK arrangerte også en fagdag i konstruktiv journalistikk for medieledere fra Balkan høsten 2024 og tok imot en delegasjon med brasilianske klimajournalister i 2024. Å bidra til å styrke redaktørstyrte medier også i land og på kontinenter hvor disse ikke står like sterkt som i Norge, er en viktig prioritering for NRK. I tillegg har NRKs prosjektleder for konstruktiv journalistikk bidratt inn i journalistutdanningene ved OsloMet, Høgskulen i Volda og universitetene i Stavanger og i Bergen. En av NRKs nyhetssjefer har bidratt på innføringsdagen i presseetikk for førsteårsstudentene ved OsloMet i Pressens hus.
NRK Nyheter er også aktiv på ulike bransjetreff som panelsamtaler, frokost- og lunsjmøter og konferanser både i Norge og utenlands. Eksempler på dette er Nona-konferansen, News Impact Summit, Fortellingens kraft, Landslaget for lokalavisene og Samarbeidsdesken, News Hub, Next Generation Hub, Constructive Summit Copenhagen, Redaktørforeningens høstmøte, Wan-Ifra-konferansen i København, Reuters Institute i Oxford. NRK Nyheter har også holdt foredrag for de nordiske selvdømmeordningene på presseetikk og samlet medietrykk, for å nevne noe.
Også distriktskontorene har en aktiv delingskultur. NRK Vestfold og Telemark har delt fra sin ungstrategi og ungkompetanse, og i 2024 holdt de foredrag om dette for Redaktørforeningen i Vestfold, Telemark og Buskerud, og for lokalmedier som Østlands-Posten og for Varden.
Delingsarrangement med NCE Mediaklyngen
I samarbeid med NCE Mediaklyngen arrangerte NRK Møre og Romsdal Show And Tell i NRKs lokaler i Ålesund 8. februar 2024. Både medlemmer av medieklyngen og mediebedrifter som ikke er medlem, ble invitert til å delta på arrangementet. Programmet bestod av innlegg fra leverandører med nye innovative løsninger, i tillegg til presentasjoner fra NRK Møre og Romsdal og Polaris Media:
- Scriptix: Digital Accessibility with Responsible AI
- Nuvu: Nuvu smartstudio – ditt selvbetjente videostudio
- NRK: Øyeblikket – Slik har vi jobba med podkast landet rundt
- Polaris Media Streamsenter: Du trenger bare «Internett og ei shitty datamaskin»
Arrangementet var godt besøkt, og mange fra lokale mediebedrifter møtte opp eller var med digitalt. Det var også digital deltakelse fra andre steder i landet.
Deling av arbeidet med prisvinnende design
Det er utviklet et omfattende designprogram for NRK som har vunnet mange designpriser nasjonalt og internasjonalt. Herunder DogA-merket for design og arkitektur, hovedprisen i Innovasjonsprisen for inkluderende design (Kultur og likestillingsdepartementet), D&AD Awards: Yellow Pencil, The One Show: Merit Rebranding, The One Show: Merit System, European Design Awards: Bronze: Motion Logo, Visuelt: Diplom og Gullblyanten: Silver Identitet.
Mange bransjer står i tilsvarende prosesser innen digital utvikling av design, og det har vært stor interesse for at NRK deler læringer fra prosess og resultat. Ved å være transparente og dele erfaringer og innsikt, håper NRK å inspirere andre aktører i mediebransjen og andre bransjer. Noen av stedene NRK har delt sine erfaringer er NTNU, DogA, VG, Statkraft, NTB, konferansen IDC i Ålesund og Universitetet i Sør-Norge.
NRK engasjerer seg også sammen med andre oppdragsgivere i hvordan innholdet i anbudskonkurranser for design kan forenkles.
NRK P3s kunnskapsdeling med bransjen
NRK P3 har gjennom året delt kunnskap og erfaringer på flere arenaer.
P3Nett og Aftenposten har utvekslet kompetanse, hvor vaktsjef fra P3.no har delt erfaringer om featuresaker til nett, og Aftenposten Vink har bidratt med innsikt i SoMe-arbeid.
Dokumentarserien Sønner av Norden har bidratt til viktig kunnskapsdeling om mediepåvirkning og høyreekstremisme, både ved videregående skoler og institusjoner for høyere utdanning. Tilsvarende har podkastdokumentaren Stalker gitt verdifulle bidrag til Politiets fagseminar om stalking blant unge.
NRK P3s journalister og programledere har holdt flere faglige foredrag ved utdanningsinstitusjoner som Volda, Westerdals og Danvik, med temaer som musikkjournalistikk, programledelse og målgruppearbeid. På bransjefestivalene har NRK P3 bidratt med både panelledelse og foredrag, blant annet på Seriedagene, TIF og Vill Vill Vest.
Ny fagkonferanse styrker norsk lyddesign
NRK har tatt initiativ til å skape en helt ny konferanse for identitetsskapende lyddesign. I februar 2024 ble denne arrangert for andre gang hos NRK. Konferansen, med tittel iD24, fungerer som en møteplass for alle som jobber med radiojingler, TV-vignetter og annen lydbranding i Norge. Arrangementet tiltrakk seg også deltakere fra flere andre land.
På iD24 ble kunnskap og kompetanse delt på tvers av mediehus. Dette bidro til å styrke samarbeidet og innovasjonen innen merkevarebyggende lyddesign.
Fagkonferansen «Hva skjer i nordområdene»?
I januar 2024 ble journalister og redaktører fra hele landet invitert til fagkonferansen «Hva skjer i nordområdene?» Det var NRK region nord som arrangerte konferansen med bakgrunn i den nye geopolitiske situasjonen i nordområdene.
Konferansen besto av foredrag og kunnskapsdeling, og programmet hadde foredragsholdere som Andreas Østhagen fra Fridtjof Nansens Institutt, Stian Bones og Kari Aga Myklebost ved UiT Norges arktiske universitet. Sør-Varanger-ordfører Magnus Mæland og Vadsø-ordfører Wenche Pedersen, Etterretningstjenesten, NRK-korrespondent i Moskva Gro Holm, Sametingspresident Silje Karine Muotka, sjef for Forsvarets operative hovedkvarter Rune Andersen, Randy «Church» Kee fra Arctic Security Affairs i USA og statsminister Jonas Gahr Støre.
80 journalister fra hele landet deltok på konferansen.
Felles fagsamling for radio og podkast
Arbeidet med å samle radio- og podkastbransjens fagtreff ble fullført i oktober 2024. Da arrangerte foreningen Radiodager og Norsk Podkastforening for første gang en felles fagsamling og prisfest under navnet Lyddager og Prix Norge. Programmet og priskategoriene ble justert for å bedre favne hele bransjen. Arrangementet satte deltakerrekord, og samarbeidet fortsetter i 2025.
Radiosjefene i NRK, P4, Bauer Media og Norsk Lokalradioforbund møtes til halvdagsmøter hver tredje måned for å utveksle erfaringer og diskutere samarbeidsprosjekter. Sentrale temaer er talentutvikling og utfordringer knyttet til globale tredjeparter og tech-giganter. I 2024 har samarbeidet blitt intensivert i forbindelse med radioens 100-årsjubileum 29. april 2025.
Aktørene samarbeider om et felles tilbud til lytterne, en lydkampanje og arbeid for økt politisk og offentlig bevissthet om betydningen av norske redaktørstyrte lydmedier. Dette er særlig viktig ettersom disse mediene er under press fra globale aktører, spesielt i bil.
VG og NRK utveksler fagkompetanse
I 2024 besøkte VGs nisjeavdelinger NRK for å lære om arbeidet med å nå unge og andre særlige målgrupper. Dette var den tredje delegasjonen fra VG som har hatt fagdag hos NRK. Flere av NRKs fagmiljøer deltok i erfaringsdelingen.
Slik kompetanseutveksling mellom mediehusene styrker det redaksjonelle arbeidet mot disse målgruppene.
Teknologisamarbeid styrker mediebransjen
Også for Teknologi- og produktdivisjonen i NRK er det viktig med erfaringsdeling fra fag- og kompetansearbeid. Dette gjelder både interndeling og deling i eksterne fora. Fagpersoner fra divisjonen har representert teknologi- og produktmiljøene i NRK på 34 ulike fag- og bransjekonferanser gjennom året, og både offentlige og private aktører er samarbeidspartnere – innenlands og i noen tilfeller utenlands.
Blant annet var en episode av Plattformpodden satt av til å snakke om hvordan NRK bygger sin tekniske applikasjonsplattform.
Styreleder for MBL, Siv Juvik Tveitnes, og kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen åpnet det aller første møtet i Teknologi- og produktforumet, som ble holdt i studio på NRK i november 2024.
Arkitektur- og designhøyskolen har fått en gjesteforelesning «Designing with the weather machine» knyttet til sitt masterkurs i interaksjonsdesign, og NRK har delt «Ikke alle angrep er slemme: DDoS innenfra og utenfra» på Boosterkonferansen for utviklingsmiljøet i Norge. Digitaliseringskonferansen i regi av Digdir er også gjestet med foredraget «Hvordan har NRK jobbet for å gjøre sine tjenester tilgjengelige?».
Utviklingsmiljøene i NRK bidrar også til åpen kildekode-prosjekter og oppmuntrer til samarbeid på tvers i teknologisektoren.
Særlig viktig for bransjesamarbeidet er det nye teknologi- og produktforumet som ble etablert i 2024. Dette forumet, som drives av Mediebedriftenes landsforening, kobler bransjen sammen på helt nye måter. NRK bidrar aktivt og var vertskap for det første møtet i Studio 1 på Marienlyst, hvor flere av aktørene møttes for første gang.
Innsiktsformidling fra NRKbeta
NRKbeta er NRKs innsiktsmiljø for teknologi, medier og samfunn – et komplisert fagfelt i hurtig endring.
Den høye endringstakten gjør det vanskelig å orientere seg og skille mellom hva som faktisk er viktig, og hva som bare er nytt. Kunstig intelligens har ikke gjort dette enklere de siste årene. Internt i NRK spiller NRKbeta en sentral rolle i å forstå og fortolke endringer, utforske ny medieteknologi og formidle på feltet.
Innsikten NRKbeta samler for NRK, og foredragene som blir laget for NRKs ledelse og ansatte, blir også delt åpent med øvrig norsk mediebransje samt utdannings- og samfunnsinstitusjoner. Dette gjøres for å styrke kunnskapsnivået og mediemangfoldet på tvers av norsk offentlighet og mediebransje.
NRKbetas foredragsholdere er etterspurte formidlere, med 34 eksterne foredrag om temaer som ulike aspekter ved kunstig intelligens, teknologitrender, teknologi- og samfunnsutvikling og allmennkringkasting i demokratiperspektiv. Ved siden av den utadvendte innsikts- og foredragsvirksomheten bidrar NRKbeta med gjesteforelesninger og foredrag til journalist- og medieutdanning, og samarbeid med forskningsmiljøer og organisasjoner innen teknologi og medier.
NRKbeta har holdt foredrag for følgende i 2024: Digital Fremtid 2024 (Sintef), Arendalsuka – NOPA, Nordiske Mediedager Bergen Næringslivsråd, Cutting Edge AI Universitetet i Oslo, Digital Norway, EBU European Broadcasting Union, Fagpressen, Familie- og kulturkomiteen – Stortinget, Den Norske Kinokonferansen 2024, Kongsberg Agenda, Kripos, Masterstudentene i Journalistikk ved OsloMet, Mediebedriftenes Landsforening, Medielærerne i Oslos VGS, Medietilsynet, Meta.Morf, Nordfag, Norsk Filmforbund, Norsk Filminstitutt, Norske film- og TV-produsenter, NorwAI NTNU, NTB, Opphavsrettforeningen, Oslo og Aker Unge Høyre, Oslo Redaktørforening / Norsk Redaktørforening, Praksisstudenter fra UiO, OsloMet, Seriedagene, Studenter og lærekrefter ved Institutt for Medier og Kommunikasjon UiO, X-IMK alumni UiO, Åpningskonferansen – Tromsø Internasjonale Filmfestival, TIFF Xn, TV 2 og Vill Vill Vest-konferansen.
Utviklingsavdelingen bidrar bredt
NRKs utviklingsavdeling har som oppdrag å hjelpe interne avdelinger og eksterne produksjonsselskaper med utvikling av innhold basert på NRKs strategi. Gjennom sitt arbeid har avdelingen oppnådd en svært høy kompetanse på metodikk, verktøy og prosesser for utvikling av alle former for medieinnhold. Avdelingens medarbeidere deler ofte på faglig kunnskap om dette, og hvert år arrangerer Utviklingsavdelingen hundrevis av workshoper der deltakere fra ulike deler av NRK, produksjonsbransjen og fagmiljøer samles for å skape fremtidens innholdstilbud, alltid med et mål om å engasjere og inspirere publikum.
Gjennom året deler også NRKs utviklingsavdeling på metoder, verktøy og kunnskap i en rekke ulike sammenhenger, i form av foredrag, kurs eller arrangementer. Eksempler på dette er:
- For Høyskolen på Lillehammer: Foredraget «Innføring i casting av dokumentar og reality» og «Innføring i gameshowsjangeren».
- Realityseminar for de nordiske allmennkringkasterne i Nordvisjonen. Et tre timers kurs i realitysjangerens metodikk og grep for representanter fra både NRK, DR, SVT, YLE og RUV.
- Foredrag om NABC-metoden for journaliststudenter ved NLA Høgskolen i Kristiansand.
- Presentasjon for Danmarks Radio (DR): «Slik jobber vi med innovasjon og nyskaping på tvers av NRK».
- Presentasjon for VG: «Slik jobber NRK med profiler».
- For EBU arrangerte Utviklingsavdelingen høsten 2024 «EBU Formats Forum» i Oslo der allmennkringkastere fra hele Europa var samlet for å diskutere nye TV-formater og mulige samarbeidsprosjekter.
I tillegg til denne typen kunnskapsdeling, har NRKs utviklingsavdeling i 2024 ledet flere workshoper i samarbeid med Mediebedriftenes Landsforening (MBL). En todagers workshop om ytringsfrihet i skolen samlet deltakere fra TV 2 Skole, NRK Skole, Tenk (Faktisk), Aftenposten junior, Mediekompasset og Framtida.no. Her ble det utviklet ideer og forslag til hvordan mediebransjen kunne følge opp Ytringsfrihetskommisjonens rapport knyttet til skoleverket. På initiativ fra MBL og NRK ledet Utviklingsavdelingen også en workshop i Pressens hus hvor medieledere fra NRK og lokale mediehus utarbeidet forslag til en god samarbeidsstruktur mellom NRKs distriktskontorer og lokale mediehus.
Nye stemmer
I flere år har Utviklingsavdelingen arrangert Nye stemmer for å løfte frem nye historiefortellere og talenter som ønsker seg inn i TV- og filmbransjen. Målet er å bidra til et større mangfold av stemmer og perspektiver for alle i Norge.
I 2024 var Nye stemmer for første gang på Tromsø internasjonale filmfestival. Deltakerne fikk møte erfarne produsenter, regissører og produksjonsselskaper som delte verdifulle råd og erfaringer. På slutten av dagen fikk deltakerne pitche sine ideer for hele salen, og de som ønsket det fikk dagen etter en times individuell veiledning fra innholdsutviklere og innholdsskapere fra NRK for å videreutvikle ideene sine.
Høsten 2024 arrangerte Utviklingsavdelingen for femte gang Nye stemmer på Seriedagene i Oslo, men denne gangen i en ny form. I samarbeid med NFI ble det organisert en workshop for unge talenter som ønsket å videreutvikle en eksisterende TV- eller filmidé (fiksjon eller dokumentar).
Etter en søknadsprosess ble 30 talenter valgt ut til å delta på workshopen, hvor de fikk veiledning fra innholdsutviklere fra Utviklingsavdelingen. Dagen ble avsluttet med pitch foran en jury, og ti prosjekter ble valgt ut til en eksklusiv pitchekonkurranse på Seriedagene i Oslo med hele film- og TV-bransjen til stede.
Bidrag til språkkunnskap
NRK deler av sin viktige språkkompetanse. I året som har gått har språksjef i NRK, Karoline Riise Kristiansen, besøkt ulike journalistutdanninger for å dele kompetanse om språk og språkarbeid til journalister under utdanning. I 2024 har disse besøkene vært et samarbeidsprosjekt med språkansvarlig i Aftenposten, Mona W. Claussen. Sammen har Kristiansen og Claussen i 2024 vært på besøk hos OsloMet, Høgskulen i Volda og journalistutdanningen ved Høyskolen Kristiania og ved NLA Høgskolen i Agder.
Språksjef Kristiansen var også på besøk hos medie- og kommunikasjonslinja ved Lillestrøm videregående skole. Hun deltok dessuten i panelet i debatten «Ordskifte om språkleg leiarskap i media» og ved utdelingen av Nynorsk redaktørpris på Pressens hus i Oslo under Nynorsk mediedag. Amedia, Store norske leksikon og Språkrådet deltok også på arrangementet, som var i regi av Mediemållaget i samarbeid med Norsk Redaktørforening og Landslaget for lokalaviser.
«Sammen skaper vi et Norge der alle hører til»
For NRK er det viktig å dele erfaringer og kompetanse på arbeidet med tilgjengelighet og mangfold med mediebransjen og andre virksomheter i Norge. Samarbeid med andre og egen innsats bidrar i sum til NRKs mangfoldsvisjon: «Sammen skaper vi et Norge der alle hører til».
Det er viktig for NRK at alle i Norge kan finne, velge og elske NRKs innhold og produkter. NRK vil også gjerne bidra til at andre aktører lykkes med universell utforming og tilgjengelighet på digitale plattformer.
Tilgjengelighetssjefen holdt flere presentasjoner for å dele erfaringer og kompetanse med miljøer utenfor NRK, blant annet hos Institutt for Informatikk ved universitetet i Oslo, PUFF-konferansen (fagkonferansen for pressens faglige utvalg), Norsk helsenett og NAV.
NRK ledet juryarbeidet til den aller første Brukeropplevelsesprisen, som ble delt ut i fullsatt sal under Yggdrasil-konferansen i Sandefjord, «konferansen for alle som brenner for digitale brukeropplevelser».
Andre samarbeidsprosjekter
NRK har gjennom året større og mindre samarbeidsprosjekter som gir publikum i Norge et bedre norsk tilbud.
Eksternt podkastsamarbeid
NRK har hatt et omfattende samarbeid med den eksterne produksjonsbransjen på podkast i 2024. Mange av de største titlene, som Julestemning med Live og Ronny, Historiske kjendiser og Burde vært pensum blir produsert av eksterne selskaper.
NRK har også et godt samarbeid med de andre allmennkringkasterne, både gjennom Nordvisjons- og EBU-nettverket. Norsken, svensken og dansken er blitt et populært program som sendes hos SR, DR og NRK. Fra 2025 sendes det også hos YLE.
Debatt i P2
NRK samarbeider med en rekke debattarrangører rundt i landet. Hver uke (40 episoder i året) blir det publisert en ny debatt fra ulike scener. Det er arrangørene som foreslår tema og debattpanel utfra det de ønsker å belyse, og som NRK vurderer før opptak. I fjor sendte Debatt i P2 også fra festivalene Villere Våtere Varmere og Protestfestivalen. Debatt i P2 har bidratt til en profesjonalisering av debattene, både når det gjelder debattledelse og produksjon.
Festivaler
NRK samarbeider med noen av landets festivaler og ser gjerne nærmere på om dette samarbeidet kan utvides og utvikles videre.
Den nye filosofi- og vitenfestivalen Wonderful world i Stavanger i slutten av mai ble dekket som et mediesamarbeid med Morgenbladet. NRK P2 sendte seks timer fra festivalen i 2024.
Olavsfest i Trondheim er en av de store kulturfestivalene her i landet. NRK P2 sendte Vestfrontmøtet direkte hver dag, seks timer, i månedsskiftet juli-august i 2024.
Også økonomifestivalen KÅKÅnomics i oktober ble dekket som et mediesamarbeid med Morgenbladet og resulterte i seks timer på NRK P2.
På denne måten får radiolytterne møte mange av de sentrale gjestene på noen av de store festivalene i landet, og solide festivalprogram når et større publikum.
Institusjoner
NRK samarbeider med institusjoner som Universitetet i Oslo og Nasjonalbiblioteket. I 2024 publiserte NRK den aktuelle serien Norge og Midtøstenkonflikten fra UiO. Fra Nasjonalbiblioteket publiserte NRK en rekke episoder av den historiske serien Gamle greier og serien Dømt i forbindelse med landslovsjubileet i 2024.
Nettverk og samarbeidsarenaer i mediebransjen
NRK deltar i og bidrar til møteplasser for norske redaktørstyrte medier. Dette skjer både i det daglige arbeidet og gjennom etablerte, langsiktige samarbeid. Møteplassene fremmer kunnskapsdeling og styrker det profesjonelle nettverket mellom mediehus i hele landet. Slik legges grunnlaget for dialog og konkrete samarbeidsprosjekter. Her følger noen eksempler fra 2024:
FleRe-samarbeid
Nytt av høsten 2024 er at NRK har innledet et samarbeid med Mediebedriftenes Landsforening for å bidra til at flere med flerkulturell kompetanse får jobb i mediebransjen.
NRK startet rekrutteringsprogrammet FleRe i 2008, og 103 stipendiater har fullført FleRe-programmet i NRK. Frem til 2024 har alle stipendiatene hatt praksis i NRK. Men for første gang skal to av stipendiatene ha praksis i MBLs medlemsbedrifter,TV 2 og Dagbladet.
I forbindelse med samarbeidet inviterte NRK til en workshop for de to bedriftene, der fokuset var hvordan man kan bruke kraften i mangfoldet til å finne nye historier, kilder og perspektiver.
Nettverk for samiske redaktører
På initiativ fra NRK ble Samisk redaktørnettverk stiftet i 2023, som en del av Norsk Redaktørforening. Nettverket omfatter redaktørene i Ávvir, Ságat, NordSalten Avis, Snåsningen, Guovdageainnu lagasradio (GLR) og NRK Sápmi. Det bidrar til tettere samarbeid som styrker de samiske mediene og samers ytringsfrihet. Johan Ailo Kalstad, direktør i NRK Sápmi, leder nettverket.
Som en direkte konsekvens av etableringen av nettverket, ble det høsten 2024 for første gang arrangert et eget seminar med etikk fra et samisk perspektiv for redaktører, journalister og akademikere.Seminaret ble laget i samarbeid med Samisk journalistlag, Norsk Journalistlag og journalistutdanningen ved Nord universitet. Det samlet rundt 30 deltakere fra de fleste av de samiske redaktørstyrte mediene, studenter og ansatte ved Nord universitet samt andre interesserte. Innholdet inkluderte blant annet presseetikk, de samiske medienes rolle og uavhengighet samt sensitive temaer i det samiske samfunnet, som selvmord.
Tilbakemeldingene var svært positive, og det er planer om å holde et nytt seminar.
Foto: Reidun Kjelling Nybø / Norsk Redaktørforening
Samisk redaktørnettverk har også engasjert seg i mediepolitiske saker i 2024. De sendte inn flere høringsuttalelser, blant annet om åpenhet rundt Sametingets valgmanntall samt de økonomiske rammebetingelsene for de samiske mediene.
Fremover vil nettverket fortsette å jobbe med mediepolitiske saker som særlig berører samiske medier. I tillegg er kompetanseheving og kompetansedeling en viktig del av arbeidet.
Dialogforum for media i skolen
På initiativ fra NRK er det etablert et samarbeid med andre medieaktører som lager innhold for skoleverket. I nettverket deltar Elevkanalen, Tenk, Mediekompasset, Aftenposten Junior Skole, Framtida Junior og NRK Skole. Gjennom flere møter i 2024, koordinert av Mediebedriftenes Landsforening (MBL), har aktørene delt erfaringer og diskutert mulige samarbeidsprosjekter.
I 2024 har gruppen jobbet sammen i en workshop i regi av NRKs utviklingsavdeling, der de utviklet en idé om å skape en felles kunnskapsbank om ytringsfrihet for elever fra 5. til 10. klasse. Prosjektet er fortsatt under utvikling, og nettverket vil jobbe videre med å realisere samarbeidet i 2025.
NRKs grønne løft til alle
I arbeidet med bærekraft, klima og miljø er NRK opptatt av å lære av de beste og dele sin kompetanse med bransjen.
Mediebedriftenes Landsforening (MBL) har et bærekraftnettverk der NRK er medlem. NRK er også med i et nettverk med de nordiske allmennkringkasterne og samarbeider blant annet om å etablere en felles standard for å beregne klimautslipp fra innkjøpte produksjoner. NRK deltar fast i EBU-gruppene Green Production og Sustainability Group. Grønn produksjon og bærekraft er områder der mange ønsker å samarbeide og dele kunnskap. NRK har i løpet av året delt erfaringer og kunnskap om klima- og miljøarbeid med ulike aktører for å bidra til økt bærekraft i kultur- og mediesektoren. Noen høydepunkter inkluderer:
- Undervisning. I januar holdt NRK et undervisningsopplegg om grønn produksjon for studenter i medieproduksjon ved Universitetet i Stavanger.
- Innlegg om klimakalkulatoren: I februar delte NRK sine erfaringer med bruk av klimakalkulatoren for å fremme grønn produksjon. Innlegget, som inneholdt tips og råd, ble holdt for Den Norske Opera & Ballett.
- Kurs for eksterne produksjonsselskaper: I november arrangerte NRK kurs om grønn produksjon og bruk av klimakalkulatoren Green Producers Tool for produksjonsselskaper utenfor NRK.
- Presentasjoner for Oslo kommunes bedriftsnettverk: NRK holdt to innlegg for Næring for klima, Oslo kommunes bedriftsnettverk. Temaene var «NRKs Grønne Løft» og «Grønne innkjøp i NRK».
- Samarbeid med Kulturdirektoratet: NRK deltok i workshop og innspillsmøte i regi av Kulturdirektoratet. Målet var å drøfte hvordan klima- og miljøtiltak kan styrkes i kultursektoren.
- Innspill til Ski-VM 2025: NRK har bidratt med rådgivning i planleggingen av bærekraftsmål for Ski-VM 2025.
- Deltakelse i nettverket Green Producers Club, som er et norsk klimanettverk for aktører innen kultur- og idrett. NRK har holdt innlegg på Green Production Summit på Filmens Hus i Oslo og et tilsvarende arrangement i Stockholm for den svenske film- og TV-bransjen. Innleggene har handlet om hvilken betydning det gir å sette seg grønne mål for en produksjon og måle resultater gjennom en klimakalkulator.
- Presentasjon av NRKs klimaregnskap og bærekraftsrapportering: NRK har også hatt møter med bærekraftsansvarlige i ulike offentlige etater for å dele erfaringer med klimaregnskap og bærekraftsrapportering.
- Europeiske nettverk: De nordiske allmennkringkasterne har en samarbeidsgruppe for klima og miljøarbeid i organisasjonene. NRK deltar også i EBU-gruppene Green Production og Sustainability Group.
Gjennom slike initiativer deler NRK kunnskap og erfaringer som bidrar til å styrke arbeidet med bærekraft i kultur- og mediebransjen.
Lokalkontor på Røros
I august 2024 åpnet NRK Trøndelag sitt nye lokalkontor på Røros, samlokalisert med lokalavisa Arbeidets Rett. Med dette styrker NRK sin tilstedeværelse i regionen, der NRK fra før har kontorer i Trondheim, Steinkjer, Brekstad og Namsos. Det nye kontoret på Røros gir NRK mulighet til å fortelle flere historier fra denne delen av landet og styrke dekningen av sørsamiske perspektiver i samarbeid med NRK Sápmi.
Samlokaliseringen med ærverdige Arbeidets Rett vitner om tillit og åpenhet fra begge parter, og er et eksempel på hvordan NRK søker nye samarbeidsformer med andre medier. Når redaksjonene nå deler lokaler, åpner det for tettere dialog og faglig utveksling.
Dette kan bidra til å løfte frem lokale historier til et nasjonalt publikum, samtidig som det styrker mediemangfoldet lokalt.
Etablering av Mediebyen i Stavanger
Planene for Mediebyen i Stavanger fortsetter å ta form. Sommeren 2026 skal nybygget Mediebyen Stavanger stå ferdig på Nytorget i sentrumskjernen av Stavanger. Der skal to av de største medieaktørene i Rogaland, Stavanger Aftenblad og NRK Rogaland, flytte under samme tak. I Mediebyen blir det delte arealer og felles møteplasser, i tillegg til egne redaksjonslokaler. De to medieaktørene har tidligere hatt redaksjonelle samarbeidsprosjekter, blant annet ved kommune- og fylkestingsvalg.
Samlokaliseringen skal legge til rette for å opprettholde et sterkt mediemiljø i regionen i tiden fremover og vil gi gode muligheter for samarbeid og utvikling. Flere møteplasser i bygget vil være tilgjengelig for alle medieaktører i regionen. Det er i tillegg ledige lokaler i det planlagte nybygget for flere medie- og teknologibedrifter som ønsker å flytte til Mediebyen.
Samarbeid om måling av publikums mediebruk
NRK har siden starten av 90-tallet samarbeidet med kommersielle medieaktører i Norge om måling av publikums bruk av medier. Først og fremst på det som i starten ble kalt TV-målinger, som nå er TV- og strømmemålingen TVOV, som NRK eier sammen med Warner Brothers Discovery, Viaplay og ikke minst TV 2.
NRK har også jobbet tett sammen med kommersiell radio om måling av radiolytting i Norge. NRKs partnere er Bauer og Viaplay P4.
Når det gjelder nett, har NRK samarbeidet med Mediebedriftenes Landsforening (MBL) over mange år om måling av de norske redaksjonelle nettstedene.
NRK er også del av i Podtoppen, den offisielle listen for podkast i Norge. NRKs samarbeidspartnere der er Viaplay P4, Bauer, Moderne Media, Schibsted og Acast.
Alle disse målingene er sentrale for å beskrive norsk medievirkelighet og publikums bruk av norske medier.
For de kommersielle selskapene er målingene et verktøy for å måle oppslutning i forhold til annonsørene. For at de norske mediemarkedene skal beskrives på en troverdig og legitim måte, må selskapene være enige om hvordan det skal måles. Og det er viktig for alle at så mye som mulig av markedene gjenspeiles i disse målingene, som blir den offisielle beskrivelsen av norsk medievirkelighet. Gjennom tett samarbeid i styringsgruppene for målingene, har NRK bidratt over lang tid til at annonsører og kommersielle medier kan lykkes med å gi et godt medietilbud til publikum, samt bidratt til å utvikle målingene slik at de er i stand til å levere på sine formål i en stadig omskiftelig medieverden.
Tilstedeværelse og kartlegging
NRK skal levere nyheter fra hele landet. Siden 2021 har NRK registrert alle større og mindre steder som er besøkt av en reporter, en fotograf eller et reportasjeteam og som har fått en artikkel publisert på NRK.no. En slik kartlegging er nyttig av flere årsaker, men primært disse to:
- Tilstedeværelse tilfører journalistisk verdi.
- NRK har behov for å dokumentere tilstedeværelse og identifisere områder som er underdekket.
Dateline
Antallet saker med dateline («Vi rapporterer fra») har økt jevnt siden kartleggingen startet i 2021. Dette kan skyldes både en økt bevissthet blant reportere om bruk av dateline og at NRK har reist ut og laget reportasjer i større omfang. Det har vært utfordringer med denne kartleggingen fordi registreringen av datelines gjøres manuelt med mulige feilkilder. Dateline tar heller ikke høyde for NRKs tilstedeværelse med radio og TV.
Kartleggingen av NRK.no har likevel vært nyttig som en bevisstgjøring for redaktører og redaksjonelle medarbeidere.
- Antall saker med dateline for 2021: 5177
- Antall saker med dateline for 2022: 5922
- Antall saker med dateline for 2023: 5995
- Antall saker med dateline for 2024: 6450
I 2024 ser vi at det er registrert artikler på NRK.no med dateline fra 325 norske kommuner. Det betyr at det er 32 «hvite» kommuner. (I fjor var tallet 34). Vi har likevel sett på artikler laget i 2024 som omhandler disse 32 «hvite» kommunene, og ser at det her finnes reportasjer og journalistikk som klart kan plasseres geografisk i disse kommunene.
Den eneste kommunen vi ikke finner innhold som klart kan knyttes til stedet, er Osen kommune på Fosen. NRK har hatt omfattende dekning av Fosen-saken i 2024, men den er ikke registrert som geografisk knyttet til Osen kommune, noe som kan skyldes manuelle feilkilder.
Kartet viser artikler som omhandler den respektive kommunen, justert for folketall, der mørkere farge indikerer høyere antall artikler per innbygger.
Kartlegging av geografisk mangfold ved hjelp av datelines på NRK.no. 6450 artikler med dateline i utvalget
Kartlegging av kommuner omtalt på NRK.no i 2024. (Omtrent 20.000 artikler er analysert ved hjelp av kunstig intelligens
Ny kartleggingsmetode med kunstig intelligens
I 2024 gjorde NRK forsøk på av bruk kunstig intelligens (GPT4-mini fra OpenAI) for å få en mer omfattende oversikt over den geografiske dekningen. Metoden ble testet for å kompensere for svakhetene ved dateline-registrering, som er avhengig av manuell registrering fra reporterne.
Metode og omfang
Språkmodellen analyserte over 20.000 artikler på NRK.no for å identifisere omtale av norske primærkommuner. Nesten 14.000 av artiklene ble plassert i en eller flere kommuner.
Metodens styrker og begrensninger
NRK ville teste denne metoden for å se om den kunne gi et mer omfattende bilde av NRKs geografiske dekning ved at den også fanger opp journalistisk omtale av kommune der det ikke er registrert dateline.
Språkmodellen gir en geografisk plassering på en større mengder artikler, men omfatter også artikler som ikke er reportasjer. Det riktigste blir derfor å si at modellen kan si noe om hvilke kommuner NRK har hatt journalistisk omtale av på NRK.no.
Når vi sammenligner de to metodene, ser vi at hovedtendensen i den geografiske dekningen blir svært lik. NRK har hatt journalistisk omtale av alle landets kommuner. Samtidig er det en svakhet ved språkmodellen at den kan feilplassere innhold. Utslaget vil da bli at enkeltkommuner kan fremstå som hyppigere dekket enn hva som er tilfelle.
Veien videre
Metodeutviklingen var tema i møte med Medietilsynet i 2024. Kunstig intelligens kan bidra til mer presis totalkartlegging av geografisk tilstedeværelse, og arbeidet med å videreutvikle løsningene fortsetter.
Tematiske blindsoner
NRK tar et særlig ansvar for å belyse temaer og perspektiver som får lite oppmerksomhet i mediebildet. Dette krever både langsiktighet og systematisk kartlegging, samtidig som redaksjonelle vurderinger alltid ligger til grunn for hvilke saker NRK velger å dekke.
NRKs klimasatsing viser verdien av å følge et tema over tid. Ved å gi rom for fordypning og kontinuerlig dekning, kan NRK avdekke sammenhenger og utviklingstrekk som ellers kunne forblitt skjult. Dette ble eksempelvis demonstrert i 2024 da NRK satte søkelys på nedbrytningen av norsk natur gjennom TV-serien Oppsynsmannen ledet av Bård Tufte Johansen (bildet over). Den tilhørende nettartikkelen «Norge i grått, hvitt og sort» ga en systematisk gjennomgang av naturtap i alle landets kommuner og nådde over en million lesere.
Andre eksempler fra året er dokumentarserien Leo og de farlige om forvaring av Norges farligste fanger, og Brennpunkt-dokumentaren Ære som belyste æresvold som et voksende samfunnsproblem.
Det journalistiske samfunnsoppdraget kommer også til uttrykk gjennom NRKs løpende tilbud. Noen eksempler er kvenske sendinger, samiske podkaster, litteratur- og poesiprogrammer og et bredt kulturtilbud. NRKs nye serie A-laget, der et reporterteam med ulike funksjonsvariasjoner gir unike perspektiver på samfunnet, illustrerer også tilnærmingen. Det samme gjelder NRKs omfattende barnetilbud med egne nyheter for de minste og NRKs brede dekning av distriktene.
Her følger noen flere eksempler på hvordan NRK belyser viktige temaer som ellers kunne forblitt i blindsonen:
Super har fokus på vanskelige temaer
Supers temadager er et årlig prosjekt i NRK Super, der det settes søkelys på et viktig, men vanskelig tema for barn. Tidligere har temaene vært funksjonsnedsettelser, religion, rasisme, skilsmisse, rus, overgrep, psykisk helse og vold. I 2024 handlet temadagene om ensomhet, og hovedmålgruppen var elever i 5. til 7. trinn.
Gjennom ulike programmer som Supernytt og Newton, ble ulike aspekter ved ensomhet belyst. Newton utforsket hvordan ensomhet påvirker kroppen, og programleder Ane Norum Kvistad deltok i et sosialt eksperiment for å illustrere hvordan handlinger kan påvirke andres følelse av ensomhet. Supernytt hadde en spesialsending der barn snakket om hva de forbinder med ensomhet, og en ungdomsskoleelev delte sine egne erfaringer. I tillegg ble det laget en enkeltstående serie, En som meg, der et barnepanel ga råd til en ensom 12-åring – som senere viste seg å være voksne forbilder, som skuespiller Vidar Magnussen, artist Myra, programleder Selma Ibrahim og skuespiller og programleder Herman Flesvig. NRK Skole utviklet et undervisningsopplegg for å knytte temadagene til kompetansemål i skolen (se kap. 3).
For NRK er det viktig å synliggjøre temaer som kan være vanskelige å snakke om, for å fremme åpenhet og forståelse blant barn, samt gi dem kunnskap om hvordan de kan få hjelp. Dette bidrar forhåpentligvis til å motvirke utenforskap.
For å sikre bredere mediedekning av tematikken, samarbeidet prosjektet aktivt med andre redaksjonelle miljøer. Redaksjonen bidro med ideer til vinklinger, deling av innsikt, formidling av kontakt med fagpersoner og tilgjengeliggjøring av profiler fra programmene. Newton-programleder Ane Norum Kvistad ble for eksempel intervjuet i lokale medier og fortalte om hvordan hun opplevde å jobbe med Supers temadager, og det samme ble programleder Selma Ibrahim og skuespiller Vidar Magnussen, som begge medvirket i serien En som meg. Forskjellige nyhets- og radioredaksjoner i NRK laget også journalistikk med egne vinklinger.
Naturangrep på agendaen
I journalistikken fokuseres det ofte på opprørende enkelthistorier. Men når det kommer til natur, er det ikke enkeltbitene i seg selv som er det vesentligste, det er helheten. Men myndighetene visste ikke hvor ofte det bygges ned natur eller hva slags natur som ofres. Det fantes ikke noe skikkelig naturregnskap i Norge, ikke noe samlet budsjett, ingen prislapper. For innbyggere og politikere var det dessuten umulig å se nordmenns samlede effekt på naturen, siden dette aldri var dokumentert. Midt i en internasjonal naturkrise bygges det ned noe av det mest uerstattelige Norge har, uten kontroll og oversikt.
NRK bestemte seg for å skaffe denne oversikten. Ved hjelp av kunstig intelligens og satellittbilder bygde NRK en database over 44.000 naturinngrep fra 2017 til 2022, hvert av dem knyttet til bildebevis og informasjon om hva slags natur som var der før. Slik avslørte undersøkelsene at Norge ikke klarer å ta vare på sin spesielt sårbare natur: Hver dag ofres tilsvarende to fotballbaner av de naturtypene politikerne har bestemt at vi skal ta særlig vare på, i strid med vedtatt politikk. Videre gjorde NRK omfattende innsynsarbeid i 100 ulike saker for å avsløre at nesten alle store naturinngrep i Norge vedtas uten at politikerne vet hva de ofrer, stikk i strid med loven.
Det er skrevet over 2000 avisartikler som viser til NRKs publiseringer om naturtap på nett og TV. Sakene blir kalt et «vippepunkt for naturen» og har fått konkrete politiske konsekvenser nasjonalt og i kommunestyrer over hele landet.
Også deling og samarbeid
Gjennom arbeid med å kartlegge naturtap i Norge, satt NRK i januar 2024 på en unik oversikt over 44.000 naturinngrep i hele landet. Allerede før publisering av «Norge i rødt, hvitt og grått» og Oppsynsmannen, innledet redaksjonen et samarbeid med Landslaget for lokalaviser (LLA) gjennom Samarbeidsdesken, som da var under oppbygging.
NRK delte informasjon med 62 lokalaviser om de største inngrepene i deres dekningsområde. Også aviser utenfor LLA fikk data ved forespørsel. Arbeidet førte til mange gode lokale saker, som da Arbeidets Rett kunne fortelle at varaordføreren i Røros har eiendomsretten til det største naturinngrepet i kommunen i perioden.
Fordi mange utenfor mediebransjen også ønsket å få tilgang til datasettet, er det publisert åpent, blant annet som et interaktivt kart. De åpne dataene er allerede i bruk av forskere og studenter på felt som arkitektur, økonomi og biologi.
Også etter oppfølgingssaken om planprosessen bak de 100 største naturinngrepene har NRK delt dokumenter, funn og tips til lokalaviser via Samarbeidsdesken. NRK har dessuten innledet et samarbeid med internasjonale aviser om å bruke NRKs metode til en europeisk kartlegging av naturtap, og holdt over 30 foredrag om metoden for bl.a. myndigheter, journalister og journaliststudenter.
Teknologijournalistikk: Forklarer og forankrer den digitale fremtiden
I 2024 skjøt NRKs teknologijournalistikk for alvor fart, med en nyopprettet klynge av journalister fra hele NRK som jobber dedikert med feltet i Nyhetene. Satsingen har vært et løft for hele NRK, og teknologijournalistene bidrar med forklaring og kontekst i en rekke flater, i tillegg til sakene de produserer selv.
NRKs teknologijournalistikk setter søkelys på teknologien som endrer hverdagen din og teknologien som endrer samfunnet. Slik hjelper NRK publikum med å ta smarte valg og forstå endringene, utfordringene og mulighetene ny teknologi gir. NRK formidler også hvilke teknologiske valg stat, institusjoner og internasjonale aktører tar og forteller hvilke konsekvenser det har for demokratiet, samfunnet og enkeltindivider.
Særlig har den enorme farten i utviklingen av kunstig intelligens de siste årene preget denne journalistikken. I tillegg har NRK gjennom en rekke saker satt søkelys på hvordan sikkerhet og personvern er under press fra den raske utviklingen.
Denne journalistikken treffer et behov hos publikum. 30 prosent av unge nordmenn bekymrer seg svært eller ganske mye for utviklingen av kunstig intelligens, ifølge Opinion. Da er det ekstra viktig at journalistikken treffer denne målgruppen, noe den gjør med en andel unge brukere på 9,4 prosent i 2024 – nesten to prosentpoeng over NRK.no-snittet.
Nettsakene fra klyngen har i snitt 89 prosent flere lesere enn andre saker på NRK.no.
Klimajournalistikken har flyttet journalistikken fremover
2024 ble det varmeste året noensinne målt i verden, og klima og miljø har vært blant de tre viktigste politiske sakene for nordmenn siden 2014, ifølge Norsk medborgerpanel. Likevel er klimaendringene fortsatt en blindsone i norsk mediedekning. NRKs klimasatsing fortsetter med journalistikk som treffer publikums behov for å forstå verden de lever i.
NRK har to innholdsmiljøer for klimajournalistikk: En nyhetsgruppe i Nyhetsdivisjonen i Oslo og en undersøkende redaksjon i region Sør-Vest. Sammen hjelper de publikum forstå klimakrisen.
I 2024 har journalistikken særlig satt søkelys på klimaendringene som skjer her og nå. Forskningen er nå tydelig på at klimaendringene skjer raskere og kraftigere enn tidligere ventet, og at ekstremværet vi opplever kan knyttes til menneskeskapte utslipp. Et viktig grep i denne dekningen har vært at NRKs klimajournalister er med i nyhetsdekningen av ekstremvær for å forklare sammenhengen med menneskeskapte utslipp.
Kartlegging av blindsoner
NRK har siden 2022 gjort flere undersøkelser for å kartlegge tematiske blindsoner. Den største undersøkelsen ble gjennomført i 2022, med en oppfølging i 2024. Neste undersøkelse er planlagt gjennomført i 2025. Det planlegges også en ny intern kartlegging av blindsoner blant NRKs redaksjonelle medarbeidere i 2025, tilsvarende den som ble gjort i 2022.
Fra 2024 er en forenklet versjon av publikums vurdering av blindsoner inkludert i NRKs månedlige profilundersøkelse. Dette gir mulighet til å:
- Følge utviklingen løpende
- Analysere hvordan ulike medier møter publikums forventninger
- Identifisere behov for redaksjonelle dypdykk
- Fange opp endringer raskere
- Forstå demografiske forskjeller i opplevelsen av blindsoner
Undersøkelsen fra januar 2024, presentert for Medietilsynet i mai 2024, viste økt fokus på nasjonal sikkerhet, arbeidsliv og privatøkonomi sammenlignet med tidligere. Dette er i stor grad i tråd med tendensene fra de andre kartleggingene NRK har gjennomført. Gitt situasjonen i Norge og verden ellers, er det naturlig at disse temaene dukker opp på listen.
For å møte andre identifiserte blindsoner har NRK gjennomført flere tiltak:
- Sosial ulikhet, helse og mental helse: Nettsatsingen og Brennpunkt-serien Instukids følger ungdommer på norske barnevernsinstitusjoner og dokumenterer hvordan barn som skulle fått hjelp, havner i rusmisbruk. Dette er en særlig viktig satsing siden undersøkelser viser at mental helse er et sentralt tema for ung målgruppe.
- Teknologi og digitalisering: NRK har satset på omfattende dekning av kunstig intelligens og hvordan denne teknologien påvirker livene våre. Et eksempel er samarbeidet med Laagendalsposten under Kongsberg Agenda, som kombinerte arrangement, journalistiske saker og publikumsdialog med eksperter. Det er også gjort systematisk arbeid for å sikre jevnere dekning av teknologistoff.
- Regional digital dekning: DK-etasjen på NRK.no er etablert for å styrke det regionale, digitale oppdraget. Her kan innloggede brukere velge et område de ønsker å motta nyheter fra direkte på forsiden. Tilbudet viser god vekst både i eksponeringer og klikk, og det arbeides med å utnytte tilbudets potensial ytterligere.
Som del av analysearbeidet er også over 20.000 artikler kategorisert ved hjelp av kunstig intelligens, de samme artiklene som ble analysert i forbindelse med geografisk dekning. Her er IPTC-standarden brukt for kategorisering og innholdet er plassert i 17 ulike kategorier.
Dette er et utdrag. Hele allmennkrinkasterregnskapet, som dekker alle sider ved NRKs oppdrag, finner du her
På oppdrag fra Kulturdepartementet har Medietilsynet utarbeidet to rapporter om NRKs bidrag til mediemangfoldet.
Les rapportene her: