Dialekt

Retningsliner for dialektrøkt i NRK (Nynorsk)
Retningslinjer for dialektrøkt i NRK (Bokmål)

Innledning

NRK har et særskilt ansvar for å styrke norsk språk. Dette gjelder både skriftlig og muntlig, dialekter og de offisielle målformene.

NRK har helt siden starten vært en av de viktigste talespråklige norm- setterne i landet. Det er vi fortsatt og det ønsker vi å være. Men det forplikter: Når vi snakker normert nynorsk eller bokmål, skal språket være rett og godt. Og de samme kravene gjelder når vi snakker dialekt. Språket i NRK skal alltid være tydelig, forståelig og konsekvent.

NRK har vært med på å gi norske dialekter høyere status. Det er ikke lenge siden mange opplevde at de måtte legge vekk dialekten sin om de flyttet til et annet sted i landet eller skulle snakke i formelle sammen- henger. Slik er det fortsatt i mange andre land med dialekter. I dag er toleransen for dialektbruk svært høy i Norge, og vi vet at NRK har spilt en viktig rolle når det gjelder å gjøre dialektbruk til noe positivt.

Det er vi stolte av!

Thor Gjermund Eriksen kringkastingssjef
Ragnhild Bjørge språksjef

Langtidsstrategien vår slår fast at NRK skal kjennetegnes av godt språk, og at språket skal være tydelig, forståelig og korrekt. Det krever stor innsats, og det må arbeides med hver eneste dag. Det samme gjelder også dialektbruken: Om du vil snakke dialekt på lufta, er det forventet at du arbeider aktivt for at språket ditt skal være så korrekt, godt og tydelig som mulig.

Norge har mange dialekter og store variasjoner i talemålet. For å sikre at dialektbruken vår skal oppfylle kravene i langtidsstrategien, har vi laget retningslinjer for hvordan vi i NRK bruker og røkter dialektene. Disse retningslinjene skal gjøre det enklere å vite hva som er ventet av deg som dialektbruker, og det vil gjøre det lettere for ledere og språkkontakter å veilede i god dialektbruk.

Vi i NRK forvalter norsk språk på vegne av innbyggerne i Norge. Det er en stor ære og et stort ansvar.

Regler for bruk av dialekt i NRK-sendinger

Disse reglene gjelder for alle ansatte som skal bruke dialekt i sendinger.

På side 6 i heftet finner du en oversikt over når du må snakke normert, og når du kan velge om du vil snakke normert eller bruke dialekt.

Språket skal være tydelig

Språket skal være konsekvent

Vær konsekvent i ordbøyning, pronomenbruk, lydsystem, spørreord osv. i den aktuelle dialekten. Dialektene er systematiske i lydsystem og grammatikk.

Bruk riktig stilnivå

Det er forskjell på å snakke ved kjøkkenbordet hjemme og å snakke i studio.

Her får du hjelp!

Hva er dialektrøkt?

Dialektrøkt er ikke en etablert fagterm og er her avledet av termen språkrøkt. Med språkrøkt forstår vi den stadige forbedringen og utviklingen av et språk for at det skal understøtte alle behovene og kravene som til enhver tid blir stilt til det (jf. Vikør: Språkplanleg- ging. 2007: 121ff).

Språkrøkt kan både virke fornyende og konserverende. På den ene siden kan språkrøkt innebære utvikling av nye termer, hele terminologier for nye felt, stilistiske virkemidler o.l. På den andre siden innebærer språkrøkt språklig rådgivning, retting og under- visning, med sikte på å fremme de rådende idealene for «godt språk» – særlig i skrift.

I denne sammenhengen er det røkt av talespråket som er det sentrale. Hvordan kan språkkontaktene i NRK gi veiledning og råd slik at de som ønsker å bruke dialekt i NRK-sendinger kan utvikle talespråket sitt?

Hva kan/bør røktes i en i dialekt?

På samme måte som ved språkrøkt bør en ved dialektrøkt kunne gi råd og veiledning på alle nivåer i språket. Det vil si at en bør gi veiledning både når det gjelder lydverk, grammatikk, ordvalg og setningsstruktur. Å røkte tempo, stil, frasering, tone, komposisjon og såkalt naturlig språkbruk gjelder for alt talt språk i eteren, og er ikke spesielt for dialekbruk. Dialektrøkt vil først og fremst innebære å gi råd og veiledning om ordvalg, tilpasning av ny terminologi og konsekvent bøyning (morfologi).

Språkkontaktenes ansvar for dialektrøkt

Språkkontaktene bør generelt være oppmerksomme på kravet om konsekvens. Dersom en medarbeider vil bruke dialekt, må han/hun være gjennomført, både i substantiv- og verbbøyning, og ikke blande dialekt med bokmål (og/eller nynorsk).

Det første språkkontaktene bør gjøre, er dermed å skaffe seg oversikt over hvordan bøyningssystemet ser ut i den aktuelle dialekten eller i regionen. (Oversikt finnes i boka Det norske dialektlandskapet av Mæhlum og Røyneland 2014.)

Redaktørens ansvar for dialektrøkt

Redaktørene må gi språkkontaktene sine oversikt over hvem som har fått lov til å bruke dialekt i redaksjonen, hvilken dialekt medarbeideren skal bruke, og annet som redaktøren og medarbei- deren har avtalt rundt dette. Redaktører og ledere må støtte arbeidet med språkrøkt i redaksjonene og selv bidra til dette.

Når kan vi bruke dialekt?

I NRKs språkregler fra 2007 står det at NRK skal speile mangfoldet i det norske språket, også når det gjelder dialektbruk og uttale som er farget av andre språk. Spørsmålet er hvor godt ulike varianter av norsk blir forstått av lytterne og hvilke holdninger lytterne og seerne har til dialekt og norsk med aksent. NRK-undersøkelsene fra 2009, 2012 og 2014 tyder på at folk jevnt over er positivt innstilt til at journalistene i NRK bruker dialekt i sendingene. Samtidig er ikke alle dialekter like lette å forstå for alle. NRK har et ansvar for å styrke og utvikle det norske språket, også dialektene. Vi gjør dette både gjennom å bruke normert språk og ved god, konsekvent og tydelig dialektbruk.

I NYHETSSENDINGER OG PROGRAMINFO SNAKKER VI NORMERT

I språkreglene står det at nyhetssen- dinger og programinformasjon skal være på normert bokmål eller nynorsk, men at det kan gjøres unntak.

Vær oppmerksom på at det ikke finnes et allment unntak fra å normere: En redaktør skal gjøre en konkret vurdering før en person får dispensasjon fra normeringskravet (gjerne i samråd med språksjefen eller -styret).

Redaktøren skal bl.a. vurdere om medarbeideren har en gjennomført og konsekvent dialektbruk, og om språket er tydelig og lett å forstå.

I ANDRE SENDINGER BRUKER VI BÅDE DIALEKT OG NORMERT SPRÅK

I andre sendinger og i nyhetsinnslag (reportasjer, rapporter, kommentarer, intervju osv.) kan man bruke dialekt, også i riksdekkende sendinger.

I distriktssendingene bør lokale talemål fra hele distriktet få godt rom. Redaktøren skal også her bl.a. vurdere om medarbeideren har en gjennomført og konsekvent dialektbruk, om språket er tydelig og lett å forstå, og veilede medarbeideren etter retningslinjene i dette heftet.

Når det gjelder det talte språket i NRK, er retningslinjene videre at språket skal være tydelig, med naturlig trykkplassering og muntlig setnings- bygning, og at medarbeiderne skal være konsekvente i bruken av ord- og bøyningsformer innenfor det enkelte innslaget eller programmet. Det bør ikke brukes ord eller uttrykk som er lite kjente eller uforståelige for målgruppen. Vi skal i størst mulig grad velge norske ord og uttrykk.

Rådene i språkreglene for godt og funksjonelt språk er at språkbruken – uavhengig av sjanger – alltid bør være klar. Virkemidlene som blir trukket fram er tempo, frasering, setnings- melodi, klang og -høyde, ordvalg og metaforbruk, struktur og komposisjon, stil og tone og personlig og naturlig språk.

I Stortingsmelding nr. 35, Mål og meining (2007 – 2008) står det følgende om talespråkrøkt i NRK og andre etermedier (pkt. 8.5.1.3.):

Behovet for talespråkleg språkrøkt er særleg til stades i situasjonar der den som taler, vender seg til eit større publikum, og aller mest der talaren heller ikkje har augekontakt med det eigentlege publikum, slik tilfellet er for dei som opptrer i etermedia, radio og fjernsyn.

Her har ikkje minst NRK, men også dei andre allmennkringkastarane, ei viktig rolle å spela. NRK har lenge vore ein av dei fremste talespråklege normsetjarane her i landet og er truleg den einaste institusjonen i landet som har eigne reglar for talespråk. Slik sett har NRK på sett og vis vore eit språk- politisk prosjekt så lenge institusjonen har eksistert. Det er særs om å gjera at NRK framleis har eit klart medvit om kva som i ulike samanhengar er godt og formålstenleg språk i eteren. Mellom anna er det viktig at institusjonen har eit gjennomtenkt syn på tilhøvet mellom standardspråk og dialekt. NRK bør kjenna eit særleg ansvar for å dyrka og formidla eit standardisert nynorsk talemål.

Språket skal være forståelig

I arbeidet med dialektrøkt vil det være særlig viktig å ta hensyn til kravet om at de ordene og uttrykkene som velges, er allment kjent og forståelige for målgruppen. Det å velge svært lokale ord og uttrykk anbefales ikke. Tvert imot bør en velge ord og uttrykk som er allmenne innenfor en større region (i distriktssen- dinger), eller som er allment kjent (i riksdekkende sendinger). F.eks. vil det ikke være tilrådelig å bruke gradsadverb som nauta (sunnmørsk) eller grævligt (sørvest- landsk) i riksdekkende sendinger, men heller veldig og svært.

Spørreord

Spørreordene varierer mye mellom ulike dialekter. Dette er gjerne svært frekvente ord i nyhetssendinger, og også i andre sendinger, siden reporterne ofte intervjuer folk om ulike forhold. Det er viktig at både de som blir intervjuet, og de som hører eller ser på, forstår hva vi spør om. Selv om de fleste spørreordene er lette å forstå, finnes det unntak. Høtt (hvordan) er ett slikt eksempel, åheiss (hvor), ko (hva), kost og hossen (hvordan) er noen andre.

Derfor anbefaler vi at du normerer spørreordene dine til bokmål, nynorsk eller utbredte regionale former, selv om du snakker dialekt (særlig i nyhets- sendinger). Medarbeiderne må være konsekvente i bruken, slik at de ikke sier f.eks. kelles i det ene øyeblikket og hvordan i det neste.

Dersom utbredte regionale former blir brukt, er det uheldig om ett spørreord blir brukt som fellesform for alle spørreordene, slik som korsen blir brukt noen steder i Nord-Norge. Her bør medarbeiderne variere spørreordene etter hva de faktisk spør om.

Pronomen

Det er stor lokal variasjon når det gjelder pronomen, både personlige pronomen og eiendomspronomen.

Vi finner særlig stor variasjon i første person entall: e, æ, eg, æg, en, ej, jei, je, jæ, i osv. I første person flertall finner vi former som vi, me, mø og oss. I andre person flertall finner vi former som dere, di, dykk(e), dåke, dokk(e), dokker og i tredje person flertall finner vi former som de, de, dem, dæm, døm. Noen dialekter skiller ikke mellom subjekts- og objektsformer, men har en felles form i 1., 2. og 3. person flertall, slik at det heter: «oss skal skunde oss», «dokker må finn dokker i det», «dom står der borte – je kan gi det til dom».

I normert bokmål er det ulike former i 1. og 3. person (vi – oss, de – dem), men fellesform i 2. person (dere – dere).

I normert nynorsk er det ulike former i 1. person (vi/me – oss), i 2. person kan man velge (de – dykk eller dokker – dokker) og i 3. person er det én felles form (dei – dei).

For medarbeidere som snakker dialekter som ligger tett opp til normert bokmål, er det et alternativ å normere pronomenformene i 3. person flertall (de – dem).

Det er også stor variasjon i former av eiendomspronomen. Vår finner vi igjen i som bl.a. aokan, vårres, okkas. Og deres som deires, dekan, dekas, dikka osv.

Medarbeidere som bruker dialekt, kan bruke regionale pronomenformer, så lenge de er forståelige for lytterne/seerne. Medarbeidere som bruker former som skiller seg mye fra skriftlig nynorsk eller bokmål, må enten bruke en regional form eller normere til nynorsk eller bokmål.

Språket skal være konsekvent

Det er svært viktig at medarbeidere som ønsker å bruke dialekt i sendingene, er konsekvente i bruken av bøyningssys- temet i den aktuelle dialekten.

Medarbeiderne kan f.eks. ikke bruke dialektbøyning i visse substantiv og bokmålsbøyning i andre. Det kan være en viss tendens til at medarbeidere blander, slik at de bruker dialektbøyning ved kjente ord og i konkrete substantiv, mens de bruker bokmålsbøyning ved nyord og i abstrakte substantiv. Dette bør språkkontaktene være særlig oppmerksomme på.

Nye ord

Nye ord og ny terminologi bør brukes i tråd med grammatikk og lydsystem i den aktuelle dialekten. Nye ord må ikke få bokmålsbøyning, men tilpasses bøyningsmønsteret i den aktuelle dialekten. Når en medarbeider som ønsker å bruke trøndersk i sendingene, bruker ordet app i bestemt form flertall, bør hun med andre ord si appan og ikke appene eller appane.

Lydsystem

Et språk vil alltid være i utvikling, og lydane i språket kan endre seg over tid. Flere steder i landet skiller f.eks. ikke de yngste lenger mellom sj– og kj-lyden. Dette lydsammenfallet kan skape misforståelser fordi en del ord som har ulik betydning vil få lik uttale (kjede – skjede, kitt – skitt, tjue – sju). Derfor skal vi skille mellom sj og kj når vi er på lufta.

NRK står i en språklig tradisjon der vi både skal ta vare på og utvikle det norske språket. NRK vil derfor ikke gå i spissen for å fremme slike lydendringer, men må jevnlig vurdere om språk- reglene er i tråd med språkbruken og forståelsen hos publikum.

I dialekter der man har lydsystem som er svært avvikende fra standard- språkene, bør man holde seg til et noe mer regionalt system i riksdekkende sendinger.

Kjønn

Noen ord kan ha flere kjønn, avhengig av dialekt. Her må medarbeiderne følge dialekten sin. Velger medarbeideren å bruke dialekt som hunkjønnsord (dialekta i bestemt form), må hun

holde seg til den formen og ikke veksle mellom dialekta og dialekten. Det er en tendens til at folk bruker hankjønn på «offisielle», «abstrakte» eller «høyverdige» hunkjønnsord, f.eks. saken, prinsessen, regjeringen. Dette er uheldig. Dersom du har et trekjønnssystem i dialekten din, må du bruke dette gjennomført – også i slike hunkjønnsord.

HVA OM MEDARBEIDEREN IKKE GREIER Å VÆRE KONSEKVENT?

Dersom en medarbeider ikke klarer å bruke en dialekt konsekvent, bør medarbeideren heller bruke et normert standardspråk.  Disse medarbeiderne bør da – i samråd med redaktøren – vurdere om man skal normere mot nynorsk eller bokmål. Flere av dialektene i Nord-Norge ligger f.eks. nærmere nynorsk enn bokmål, og avstanden mellom egen dialekt og normert nynorsk vil derfor bli kortere.