Nett og mobil

1. Bruker du iPhone / iPad, Android eller datamaskin?

Alle bilder NRK publiserer skal ha en bildebeskrivelse, ofte kalt alt-tekst, som beskriver bildets motiv der det er mulig. Innhold i bilder, kart og illustrasjoner skal formidles korrekt til alle brukere, og bildebeskrivelsen lar oss styre hva brukere som har slått av bildevisning, eller ikke kan se bildene, får presentert. Teksten leses opp av skjermlesere, som blant annet blinde og svaksynte bruker.

5 tips til gode bildebeskrivelser

1. Se på bildet og vurder hvilket inntrykk du ønsker at leseren skal sitte igjen med etter å ha sett det. Hvis du skulle beskrevet bildet til en person over telefon, hva hadde du sagt?
2. Om det er mange detaljer i bildet, ikke beskriv alle, kun de som er relevante for å forstå hvorfor bildet er brukt i akkurat denne sammenhengen
3. Start med det viktigste først
4. Dersom det er et illustrasjonsfoto, et kart, infografikk eller noe annet enn et tradisjonelt foto så bør dette veves inn i bildebeskrivelsen
5. Ikke skriv det samme som du gjør i bildetekst-feltet. Bildeteksten skal forklare eller komme med informasjon om bildet som gir en ekstra betydning utover det man ser i bildet. Bildebeskrivelsen er en erstatning til bildet.
6. Se an saken. I nyhetssaker holder det ofte med korte, nøkterne tekster, mens i lange featuresaker med gode bilder kan det være et poeng å få frem noe av stemningen bildene er med på å gi saken.
   1. Vi har bl.a. fått mye skryt for alt-tekstene i P3-saken om begravelseskonsulenten Kristian. Eksempel fra saken: «Nærportrett hvor Kristian ser rett i kamera. På høyre side av ansiktet skinner det rødt lys fra kirkevinduet. Blikket er rolig, og Kristian er iført blå blazer, hvit skjorte og blått slips. Bak han skimtes et alter i gull.»

Eksempler på bildebeskrivelser

BILDER

Forslag til bildetekst: En mindreårig jente ble funnet beruset i denne hekken på 17. mai.

Forslag til bildebeskrivelse: Deler av en lav hekk er sperret av med politiets sperrebånd og dekket av en gul presenning. En politibil står parkert bak hekken.

Forslag til kort bildebeskrivelse: Avsperret hekk og politibil.

Forslag til bildetekst: Svært unge jenter selger bilder av seg selv til voksne menn.

Forslag til bildebeskrivelse: Skjermbilde fra en mobilsamtale der en jente har sendt et bilde av seg selv. Bildet er sladdet. Under har «Chris» svart: «Wow deilig!» etterfulgt av to smilefjes med hjerteformede øyne og «Har du flere bilder???»

Forslag til kort bildebeskrivelse: Skjermbilde fra en mobilsamtale der en jente blir spurt om å sende flere bilder.

Forslag til bildebeskrivelse: Tre bokomslag ved siden av hverandre; Marcus og Martinus’ «Vår historie», Sophie Elises «Forbilde» og Stian «Staysman» Thorbjørnsens «How to become a (norsk) superkjendis».

Forslag til kort bildebeskrivelse: Bøker skrevet av Marcus og Martinus, Sophie Elise og Staysman.

Forslag til bildebeskrivelse: Et portrettbilde av Marte Nyman ved siden av utklippet fra avissiden i Politiken der hun poserer naken, sittende i profil slik at man ikke ser alt. Et uthevet sitat lyder «Du bliver aldrig lykkelig, når du er så tyk».

Forslag til kort bildebeskrivelse: Marte Nyman ved siden av avisforsiden der hun poserer naken i avisen Politiken.

Forslag til bildebeskrivelse: En bevæpnet soldat sett bakfra mens han observerer et stort militær-helikopter noen meter over bakken like foran seg. Landskapet er preget av sand og stein med noen høyder i bakgrunnen.

Forslag til kort bildebeskrivelse: Soldat og militærhelikopter.

Forslag til bildebeskrivelse: En lys tallerken med en rød salatblanding bestående av av oppkuttet jordbær, vannmelon, tomat, litt fetaost og noen basilikumblader.

Forslag til kort bildebeskrivelse: Tallerken med salat.

Alle foto: NTB Scanpix og NRK

KART

Det skal lages bildebeskrivelser til alle kart som publiseres på nrk.no.

Denne beskrivelsen skrives inn i siste steg av kartlagingsprosessen i kartverktøyet Kartoteket under feltet «Beskrivelse». Der ligger også en eksempeltekst i lysegrått for å forklare hvordan en slik tekst kan skrives. Denne byttes ut med et utvalg andre eksempler.

Forslag til bildebeskrivelse: Kartet viser tre punkter nær Tromsø lufthavn; der de gikk på bussen, der de byttet buss og der de ble funnet i vannet.

Forslag til bildebeskrivelse: Kartet viser at brannen fant sted på øya Reksteren i Tysnes kommune i Hordaland – syd for Bergen og rett nord for Stord.

ILLUSTRASJONER

Forslag til bildebeskrivelse: Grafikk som viser de ulike metodene forskerne bruker for å måle hav og atmosfære. Blant dem værballonger, glidere og CTD-instrumenter.

Forslag til bildebeskrivelse: En illustrasjon av et menneskehode sett i profil. Inni hodet ligger en stor, rød julekule som ser ut som en bombe, med flammer ytterst på lunta.

Bildebeskrivelser i quizer

Om du lager en quiz bør du tenke litt annerledes rundt bildebeskrivelsene. Quiz-spørsmål av typen «Hvilken fugl er dette?», med henvisning til bildet, fungerer dårlig for blinde og svaksynte om bildebeskrivelsen avslører fuglenavnet. Prøv heller å beskrive hvordan fuglen ser ut.

Last opp egne bilder til dette formålet. (Ikke rediger bilder som allerede ligger i Polopoly, da disse sannsynligvis ligger i andre artikler der fullstendig bildebeskrivelse er viktig.) Merk quiz-bildene med at de tilhører en quiz og at man derfor ikke vil avsløre hvem/hva som er avbildet. 

Bildebeskrivelser på Instagram

Også på bildedelingstjenesten Instagram er det viktig å legge på bildebeskrivelser, slik at alle har mulighet til å få med seg NRK-innholdet. Tenk på hva man trenger å vite om bildet for å skjønne hvorfor det ble brukt i denne sammenhengen. Beskriv gjerne detaljer som farger, klær og omgivelser.

Instagram bruker AI-teknologi for å lage automatiske bildebeskrivelser, men disse blir veldig lite detaljerte. I konge-bildet under blir f.eks. dette den automatisk bildebeskrivelse:

Bildet kan inneholde: 1 person, hatt og tekst.

Det er ikke veldig lett å se for seg bildet om man lukker øynene, da. Hva med å heller skrive noe sånt?: 

Kong Harald vinker med en hanskekledd hånd fra slottsbalkongen. Han er ikledd svart flosshatt og dress – og en 17. mai-sløyfe som blafrer i vinden. Oppå bildet står det «GRATULERER MED DAGEN!» med stor, hvit skrift.

Spesielt på kontoen NRK Nyheter er det viktig at det legges inn gode bildebeskrivelser. Overskriften som er lagt oppå bildet, skal alltid skrives inn i denne beskrivelsen.

Slik skriver du inn bildebeskrivelser på Instagram-bilder

1. Finn bildet ditt på Instagram og klikk på de tre prikkene øverst til høyre
2. Velg «Rediger»
3. I bildet får du alternativet om å legge til en bildebeskrivelse. Velg «Rediger alternativ tekst»
4. Skriv så inn hva man ser i bildet. Har du flere bilder, kan du fylle inn tekst på alle
5. Når du er fornøyd med teksten, velg «Ferdig» øverst i hjørnet, deretter «Lagre», og vips, så er bildet ditt tilgjengelig for mange flere

Det jobbes for at alle NRK sine digitale tjenester skal fungere like godt uavhengig av brukerens funksjonsevne og digitalt utstyr. På samme måte som at NRK skal lage innhold til hele befolkningen, skal dette innholdet fungere like godt for alle – på nett og mobil. Dette mener vi at er avgjørende for å oppnå vårt mål om å være en almenkringkaster i verdensklasse.

Hva betyr dette i praksis?

Noen bruker lesebriller eller justerer på farger og forstørrelse på dingsen man er på nett med for å få en god brukeropplevelse. Andre har behov for at datamaskinen/nettbrettet/mobilen deres har en stemme som leser opp det som står på skjermen eller at de kan bruke stemmen til å finne frem med. Vi jobber med at våre nettsider skal fungere uavhengig av om det brukes et tastatur eller mus og og at grafikk eller lyd ikke er den eneste måten vi formidler vårt innhold på.

I NRKs tjenester på nett og mobil kan man i dag ta frem undertekster, synstolkning og tegnspråk der dette er tilgjengelig.

Teknologien utvikler seg fort. Og vi får flere og flere muligheter for å tilpasse brukeropplevelsen til hver enkelts behov. NRK jobber hele tiden for å utnytte dette til det beste for publikum.

Hvorfor jobber vi med tilgjengelighet?

Det er flere grunner til at vi jobber med å lage våre digitale løsninger så brukervennlige, og teknisk tilgjengelige som mulig, for alle. I Norge må alle følge diskriminerings- og tilgjengelighetsloven(DTL) som har tekniske krav slik at ingen blir utestengt fra den digitale verden. I tillegg til at NRK jobber med å følge disse kravene så har organisasjonen et mål om å være en allmennkringkaster i verdensklasse. Dette er et ambisiøst mål. For å nå dette målet må NRK sørge for å være folks førstevalg uavhengig av hva slags dings, ferdigheter eller funksjonsevne brukeren har.

Hvordan jobber vi med tilgjengelighet?

Kompetansebygging og kvalitetssikring er de to overordnede satsningsområdene for å lage digitale opplevelser for alle. I tillegg til at NRK siden november 2014 har hatt en tilgjengelighetssjef, så ble det våren 2017 ansatt en Digital tilgjengelighetsekspert (les mer om Kristoffer Lium her) som har som hovedoppgave å jobbe med tilgjengelighet på nett og mobil fra et faglig og teknisk ståsted.

Selv om økt kunnskap og bevissthet rundt disse tingene forhåpentligvis gjør det stadig lettere for publikum så vil vi gjerne høre fra deg om du har innspill. Kontakt tilgjengelighetssjef Siri Antonsen

Se også: Norske krav til universell utforming på nett og mobil (Digdir.no)