Nett og mobil

Det finnes tre måter å forstørre innhold på:

1. Dynamisk tekststørrelse
2. Lokal forstørrelse
3. Global forstørrelse

Dynamisk tekststørrelse

Apper og opperativsystemet generelt kan tilpasse tekststørrelsen etter den brukeren selv har valgt. Dette gjøres i hovedinnstillingene på telefonen/nettbrettet.

Lokal forstørrelse

De fleste nettsider, bilder og dokumenter er gode eksempler på områder hvor man raskt kan forstørre ved å plassere to fingre på skjermen og dra de fra hverandre. Dette vil ikke forstørre menyer og annet rundt det forstørrede området, men kan være en rask og effektiv måte å «blåse opp» skjermbildet.

Hvordan justere dette på Android og iOS?

• Øk forstørrelse: Plasser to fingre nær hverandre på skjermen og dra de fra hverandre.
• Flytt forstørret utsnitt: Plasser en finger på skjermen og dra.
• Reduser forstørrelse: Plasser to fingre med litt avstand på skjermen og dra de mot hverandre.

Global forstørrelse

Om man har behov for å forstørre hele skjermbildet uansett hvor man er, eksempelvis for å se batteristatus, lese nyheter fra NRK eller se nærmere på nedbørsradaren i Yr, så finnes det en funksjon i hovedinnstillingene som heter Zoom. Her kan man både velge å fylle hele eller deler av skjermen med et slags «forstørrelsesglass».

Hvordan fungerer dette på Android?

• Vindus-zoom eller fullskjermszoom aktiveres under enhetens tilgjengelighetsinstillinger.
• Skru av/på forstørrelse(etter at zoom er aktivert i innstillinger): Trippelklikk med en finger.
• Flytt forstørret utsnitt: Plasser to fingre på skjermen og dra.
• Øk forstørrelse: Plasser to fingre nær hverandre på skjermen og dra de fra hverandre.
• Reduser forstørrelse: Plasser to fingre med litt avstand på skjermen og dra de mot hverandre.

Hvordan fungerer dette på iOS?

• Vindus-zoom eller fullskjermszoom aktiveres under Instillinger, Tilgjengelighet og Zoom.
• Skru av/på forstørrelse(etter at zoom er aktivert i innstillinger): Dobbelttrykk med tre fingre.
• Flytt forstørret utsnitt: Dra med tre fingre.
• Øk forstørrelse: Dobbelttrykk og hold med tre fingre og deretter dra oppover.

For å kunne få opplest undertekster på innhold hos NRK, må du aktivere skjermleseren VoiceOver i tillegg til å starte avspilling av videoer med undertekst. VoiceOver skrus enkelt på, men kan også like raskt skrus av igjen om du ikke har behov for denne funksjonaliteten til daglig.

Det er mulig å få lydtekst i både appen NRK TV og på nettsidene tv.nrk.no. Om du har en telefon eller et nettbrett som ikke har siste iOS-versjon så kan det hende lydtekst ikke vil fungere i appen eller at Innstillinger-valgene ser litt annerledes ut. Forsøk derfor å bruke NRK TV i Safari om dette ikke fungerer i appen. Om du bruker VoiceOver til daglig kan du hoppe over punkt 1 og 3.

1. Gå til Innstillinger, Tilgjengelighet og Tilgjengelighetssnarvei(nederst på denne siden). Her huker du kun av for VoiceOver. Om Lupe også er huket av bør denne haken fjernes for å gjøre det enklest mulig å skru av VoiceOver. Vi anbefaler å lese under «Kort informasjon om skjermleseren VoiceOver» lenger ned for deg som ikke har brukt denne tidligere.
2. Dersom du bruker den nedlastede appen NRK TV, altså ikke nettsiden, så må VoiceOver få beskjed om å videreformidle underteksten som tale og/eller punktskrift. Gå til Innstillinger, Tilgjengelighet, VoiceOver og Detaljnivå. Langt ned skal Mediebeskrivelser ligge som et valg. Om du skal bruke lydtekst på våre nettsider bør Mediebeskrivelser være skrudd av, men for at dette skal fungere i appen må Tale være valgt.
3. Under Innstillinger, Tilgjengelighet og VoiceOver kan du kontrollere talehastighet, velge stemme og gjøre en rekke andre tilpasninger.
4. Åpne NRK TV om du har lastet ned appen. Alternativt kan du  åpne Safari eller en annen nettleser, trykke øverst i adressefeltet, skrive inn «tv.nrk.no» og trykke på «Gå»-tasten nederst til høyre på tastaturet.
5. Velg et program du vil se, kontroller at undertekst er skrudd på og aktiver gjerne fullskjermvisning. Både undertekst- og fullskjermknappen ligger nederst i videobildet. Om ingen av knappene vises, trykk på videobildet for å vise knappene og trykk på pause om du ønsker å forhindre at knappene automatisk skjules.
6. Når du er klar for å se på videoen, trykk tre ganger på sideknappen eller Hjem-knappen under skjermen på eldre enheter, for å aktivere VoiceOver. Om det dukker opp en liten meny med flere valg enn VoiceOver, så har du aktivert flere tilgjengelighetssnarveier. Trykk på Avbryt og les den grunnleggende informasjonen om VoiceOver under denne fremgangsmåten.
7. Telefonen vil nå begynne å snakke. I starten vil den si «VoiceOver på» og et par ting til før den går i gang med å lese underteksten. Det er mulig å blant annet justere volum, stemme og talehastighet. Dette kan gjøres raskt med egne VoiceOver-bevegelser på skjermen, men du kan også tilpasse dette og mer til ved å gå til enhetens Innstillinger, Tilgjengelighet og VoiceOver.

Du kan når som helst skru av VoiceOver på samme måte som du skrudde den på. Altså trippelklikke på sideknappen eller Hjem-knappen under skjermen på de modellene som har dette.

Kort informasjon om skjermleseren VoiceOver:

Det er viktig å vite at når denne funksjonen er skrudd på, så blir berøringsskjermen helt annerledes å bruke. Det er ikke noe man må forholde seg til om man starter skjermleseren direkte ved å trippelklikke på en fysisk knapp som beskrevet over, men om man ønsker å ha rask tilgang til flere tilgjengelighetssnarveier fra denne snarveien så må man kunne utføre et vanlig trykk på «tilgjengelighetssnarvei-menyen for å slå av VoiceOver igjen..

For å trykke på noe på skjermen med VoiceOver aktivert, legger du først fingeren på det du vil trykke på. Dette elementet vil da få en svart ramme rundt seg og talen vil si hva du har trykket på. Om du igjen trykker to ganger raskt etter hverandre med en finger ett eller annet sted på skjermen, så utføres et trykk på samme måte som om du skulle trykket en gang på det inrammede området som er markert uten VoiceOver aktivert. Slik er det fordi man skal kunne bruke skjermen selv om man ikke ser hva denne viser visuelt.

For å kunne få opplest undertekster på innhold hos NRK, må du ha aktivert en skjermleser samtidig som du spiller av video med undertekst. Talkback, som er den vanligste skjermleseren, kan skrus enkelt på, men kan også like raskt skrus av igjen om du ikke har behov for en skjermleser til daglig.

Det er mulig å få lydtekst i både appen NRK TV og på våre nettsider.

Det er mange telefon- og nettbrettprodusenter som lager sin egen Android-utgave. Dette gjør at det er vanskelig å lage en eksakt beskrivelse av hva som skal til for å aktivere Talkback. Denne fremgangsmåten vil forsøke å dekke de vanligste telefonene og nettbrettene.

1. Aktiver tilgjengelighetssnarvei for å raskt kunne skru av og på Talkback. Forsøk å holde inne volum opp- og volum ned-tastene samtidig i 3 sekunder. Det er den vanligste snarveien. Hvis ikke dette fungerer, gå til instillinger og let etter Tilgjengelighet og et valg for å aktivere denne snarveien. Merk at det er en snarvei du bør aktivere under instillinger, ikke Talkback.
2. Under Talkback-valget under Tilgjengelighet i telefonens/nettbrettets instillinger, kan du kontrollere talehastighet, talevolum, velge stemme og gjøre en rekke andre tilpassninger.
3. Åpne NRK TV om du har lastet ned appen. Alternativt kan du   åpne Safari eller en annen nettleser, trykke øverst i adressefeltet, skrive inn «tv.nrk.no» og trykke på «Gå»-tasten nederst til høyre på tastaturet.
4. Velg et program du vil se, kontroller at undertekst er skrudd på og aktiver gjerne fullskjermsvisning. Både undertekst- og fullskjermsknappen ligger nederst i videobildet. Om ingen av knappene vises, trykk på videobildet for å vise knappene og trykk på pause om du ønsker å forhindre at knappene automatisk skjules.
5. Når du er klar for å se på videoen, aktiverer du Talkback om du ikke alerede har gjort det. Bruk snarveien som beskrevet i første punkt for å effektivt skru av eller på Talkback. Om det dukker opp en liten meny med flere valg, så har du aktivert flere tilgjengelighetssnarveier. Trykk på Avbryt, gå til instillinger og sørg for at kun Talkback er aktivert dersom du ikke er vant til å bruke en skjermleser. Kort, grunnleggende informasjon om Talkback finner du under denne fremgangsmåten.
6. En syntetisk tale vil nå begynne å snakke. I starten vil den si «Talkback på» og et par ting til før den går i gang med å lese underteksten. Det er mulig å blant annet justere volum, stemme og talehastighet. Dette kan gjøres raskt med egne Talkback-bevegelser på skjermen, men du kan også tilpasse dette og mer til ved å gå til enhetens Instillinger og justere dette under Talkback-instillingene.

Du kan når som helst skru av Talkback på samme måte som du skrudde denne på. Den vanligste snarveien er som sagt å holde inne volumtastene i tre sekunder, men dette kan variere fra enhet til enhet.

Kort informasjon om skjermleseren Talkback

Det er viktig å vite at når denne funksjonen er skrudd på, så blir berøringsskjermen helt annerledes å bruke. Det er ikke noe man må forholde seg til om man starter skjermleseren direkte ved å bruke snarveien som beskrevet over, men om man ønsker å ha rask tilgang til flere tilgjengelighetssnarveier fra denne snarveien så må man kunne utføre et vanlig trykk på «Slå av Talkback-valget når skjermleseren er skrudd på.

For å trykke på noe på skjermen med Talkback aktivert, legger du først fingeren på det du vil trykke på. Dette elementet vil da få en svart ramme rundt seg og talen vil si hva du har trykket på. Om du igjen trykker to ganger raskt etterhverandre med en finger ett eller annet sted på skjermen, så utføres et trykk på samme måte som om du skulle trykket en gang på dette elementet uten Talkback aktivert. Slik er det fordi man skal kunne bruke skjermen selv om man ikke ser hva denne viser visuelt.

Alle bilder NRK publiserer skal ha en alternativ tekst som beskriver bildets motiv der det er mulig. Innhold i bilder, kart og illustrasjoner skal formidles korrekt til alle brukere, og alt-teksten lar oss styre hva brukere som har slått av bildevisning, eller ikke kan se bildene, får presentert. Teksten leses opp av skjermlesere, som blant annet blinde og svaksynte bruker.

5 tips til gode alt-tekster

1. Se på bildet og vurder hvilket inntrykk du ønsker at leseren skal sitte igjen med etter å ha sett det. Hvis du skulle beskrevet bildet til en person over telefon, hva hadde du sagt?
2. Om det er mange detaljer i bildet, ikke beskriv alle, kun de som er relevante for å forstå hvorfor bildet er brukt i akkurat denne sammenhengen
3. Start med det viktigste først
4. Dersom det er et illustrasjonsfoto, et kart, infografikk eller noe annet enn et tradisjonelt foto så bør dette veves inn i alt-teksten
5. Ikke skriv det samme som du gjør i bildetekst-feltet. Bildeteksten skal forklare eller komme med informasjon om bildet som gir en ekstra betydning utover det man ser i bildet. Alt-teksten er en erstatning til bildet.
6. Se an saken. I nyhetssaker holder det ofte med korte, nøkterne tekster, mens i lange featuresaker med gode bilder kan det være et poeng å få frem noe av stemningen bildene er med på å gi saken.
   1. Vi har bl.a. fått mye skryt for alt-tekstene i P3-saken om begravelseskonsulenten Kristian. Eksempel fra saken: «Nærportrett hvor Kristian ser rett i kamera. På høyre side av ansiktet skinner det rødt lys fra kirkevinduet. Blikket er rolig, og Kristian er iført blå blazer, hvit skjorte og blått slips. Bak han skimtes et alter i gull.»

Eksempler på alt-tekster

BILDER

Forslag til bildetekst: En mindreårig jente ble funnet beruset i denne hekken på 17. mai.

Forslag til alt-tekst: Deler av en lav hekk er sperret av med politiets sperrebånd og dekket av en gul presenning. En politibil står parkert bak hekken.

Forslag til kort alt-tekst: Avsperret hekk og politibil.

Forslag til bildetekst: Svært unge jenter selger bilder av seg selv til voksne menn.

Forslag til alt-tekst: Skjermbilde fra en mobilsamtale der en jente har sendt et bilde av seg selv. Bildet er sladdet. Under har «Chris» svart: «Wow deilig!» etterfulgt av to smilefjes med hjerteformede øyne og «Har du flere bilder???»

Forslag til kort alt-tekst: Skjermbilde fra en mobilsamtale der en jente blir spurt om å sende flere bilder.

Forslag til alt-tekst: Tre bokomslag ved siden av hverandre; Marcus og Martinus’ «Vår historie», Sophie Elises «Forbilde» og Stian «Staysman» Thorbjørnsens «How to become a (norsk) superkjendis».

Forslag til kort alt-tekst: Bøker skrevet av Marcus og Martinus, Sophie Elise og Staysman.

Forslag til alt-tekst: Et portrettbilde av Marte Nyman ved siden av utklippet fra avissiden i Politiken der hun poserer naken, sittende i profil slik at man ikke ser alt. Et uthevet sitat lyder «Du bliver aldrig lykkelig, når du er så tyk».

Forslag til kort alt-tekst: Marte Nyman ved siden av avisforsiden der hun poserer naken i avisen Politiken.

Forslag til alt-tekst: En bevæpnet soldat sett bakfra mens han observerer et stort militær-helikopter noen meter over bakken like foran seg. Landskapet er preget av sand og stein med noen høyder i bakgrunnen.

Forslag til kort alt-tekst: Soldat og militærhelikopter.

Forslag til alt-tekst: En lys tallerken med en rød salatblanding bestående av av oppkuttet jordbær, vannmelon, tomat, litt fetaost og noen basilikumblader.

Forslag til kort alt-tekst: Tallerken med salat.

Alle foto: NTB Scanpix og NRK

KART

Det skal lages alt-tekster til alle kart som publiseres på nrk.no.

Alt-teksten skrives inn i siste steg av kartlagingsprosessen i kartverktøyet Kartoteket under feltet «Beskrivelse». Der ligger også en eksempeltekst i lysegrått for å forklare hvordan en alt-tekst kan skrives. Denne byttes ut med et utvalg andre eksempler.

Forslag til alt-tekst: Kartet viser tre punkter nær Tromsø lufthavn; der de gikk på bussen, der de byttet buss og der de ble funnet i vannet.

Forslag til alt-tekst: Kartet viser at brannen fant sted på øya Reksteren i Tysnes kommune i Hordaland – syd for Bergen og rett nord for Stord.

ILLUSTRASJONER

Forslag til alt-tekst: Grafikk som viser de ulike metodene forskerne bruker for å måle hav og atmosfære. Blant dem værballonger, glidere og CTD-instrumenter.

Forslag til alt-tekst: En illustrasjon av et menneskehode sett i profil. Inni hodet ligger en stor, rød julekule som ser ut som en bombe, med flammer ytterst på lunta.

Alt-tekster i quizer

Om du lager en quiz bør du tenke litt annerledes rundt alt-tekstene. Quiz-spørsmål av typen «Hvilken fugl er dette?», med henvisning til bildet, fungerer dårlig for blinde og svaksynte om alt-teksten avslører fuglenavnet. Prøv heller å beskrive hvordan fuglen ser ut.

Last opp egne bilder til dette formålet. (Ikke rediger bilder som allerede ligger i Polopoly, da disse sannsynligvis ligger i andre artikler der fullstendig alt-tekst er viktig.) Merk quiz-bildene med at de tilhører en quiz og at man derfor ikke vil avsløre hvem/hva som er avbildet. 

Alt-tekster på Instagram

Også på bildedelingstjenesten Instagram er det viktig å legge på alt-tekster, slik at alle har mulighet til å få med seg NRK-innholdet. Tenk på hva man trenger å vite om bildet for å skjønne hvorfor det ble brukt i denne sammenhengen. Beskriv gjerne detaljer som farger, klær og omgivelser.

Instagram bruker AI-teknologi for å lage automatiske alt-tekster, men disse blir veldig lite detaljerte. I konge-bildet under blir f.eks. dette den automatiske alt-teksten:

Bildet kan inneholde: 1 person, hatt og tekst.

Det er ikke veldig lett å se for seg bildet om man lukker øynene, da. Hva med å heller skrive noe sånt?: 

Kong Harald vinker med en hanskekledd hånd fra slottsbalkongen. Han er ikledd svart flosshatt og dress – og en 17. mai-sløyfe som blafrer i vinden. Oppå bildet står det «GRATULERER MED DAGEN!» med stor, hvit skrift.

Spesielt på kontoen NRK Nyheter er det viktig at det legges inn gode alt-tekster. Overskriften som er lagt oppå bildet, skal alltid skrives inn i alt-teksten.

Slik skriver du inn alt-tekster på Instagram-bilder

1. Finn bildet ditt på Instagram og klikk på de tre prikkene øverst til høyre
2. Velg «Rediger»
3. I bildet får du alternativer om å legge til alternativ tekst. Velg «Rediger alternativ tekst»
4. Skriv så inn hva man ser i bildet. Har du flere bilder, kan du fylle inn tekst på alle
5. Når du er fornøyd med teksten, velg «Ferdig» øverst i hjørnet, deretter «Lagre», og vips, så er bildet ditt tilgjengelig for mange flere

Det jobbes for at alle NRK sine digitale tjenester skal fungere like godt uavhengig av brukerens funksjonsevne og digitalt utstyr. På samme måte som at NRK skal lage innhold til hele befolkningen, skal dette innholdet fungere like godt for alle – på nett og mobil. Dette mener vi at er avgjørende for å oppnå vårt mål om å være en almenkringkaster i verdensklasse.

Hva betyr dette i praksis?

Noen bruker lesebriller eller justerer på farger og forstørrelse på dingsen man er på nett med for å få en god brukeropplevelse. Andre har behov for at datamaskinen/nettbrettet/mobilen deres har en stemme som leser opp det som står på skjermen eller at de kan bruke stemmen til å finne frem med. Vi jobber med at våre nettsider skal fungere uavhengig av om det brukes et tastatur eller mus og og at grafikk eller lyd ikke er den eneste måten vi formidler vårt innhold på.

I NRKs tjenester på nett og mobil kan man i dag ta frem undertekster, synstolkning og tegnspråk der dette er tilgjengelig.

Teknologien utvikler seg fort. Og vi får flere og flere muligheter for å tilpasse brukeropplevelsen til hver enkelts behov. NRK jobber hele tiden for å utnytte dette til det beste for publikum.

Hvorfor jobber vi med universell utforming?

Det er flere grunner til at vi jobber med å lage våre digitale løsninger så brukervennlige, og teknisk tilgjengelige som mulig, for alle. I Norge må alle følge diskriminerings- og tilgjengelighetsloven(DTL) som har tekniske krav slik at ingen blir utestengt fra den digitale verden. I tillegg til at NRK jobber med å følge disse kravene så har organisasjonen et mål om å være en allmennkringkaster i verdensklasse. Dette er et ambisiøst mål. For å nå dette målet må NRK sørge for å være folks førstevalg uavhengig av hva slags dings, ferdigheter eller funksjonsevne brukeren har.

Hvordan jobber vi med universell utforming?

Kompetansebygging og kvalitetssikring er de to overordnede satsningsområdene for å lage digitale opplevelser for alle. I tillegg til at NRK siden november 2014 har hatt en tilgjengelighetssjef, så ble det våren 2017 ansatt en UU-ekspert (les mer om ham her) som har som hovedoppgave å jobbe med universell utforming på nett og mobil fra et faglig og teknisk ståsted.

Selv om økt kunnskap og bevissthet rundt disse tingene forhåpentligvis gjør det stadig lettere for publikum så vil vi gjerne høre fra deg om du har innspill. Kontakt tilgjengelighetssjef Siri Antonsen

Se også: Norske krav til universell utforming på nett og mobil (Difi.no)