Kan du et av de samiske språkene og har lyst til å lage et godt medietilbud? Til NRK Sápmis talentprogram leter vi etter kandidater til å bli den neste samiske podkaststemmen, den nye radio- eller TV-profilen og uredde journalistspirer som produserer for TV, radio og nett. Vi skal lage et supergodt medietilbud til den samiske befolkningen, og trenger deg, din energi, dine perspektiver og dine fortellinger for å få det til.
- Talentprogrammet starter i midten av august, og varer til midten av juni.
- Tre måneder opplæring og syv måneder praksis med lønn.
- Opplæring i journalistikk og innholdsproduksjon til TV, radio, nett og podkast.
- Attraktiv kompetanse fra Sápmis største mediehus.
- Talentprogrammet passer særlig godt for unge voksne mellom 18-35 år, men det er ingen øvre aldersgrense for å søke.
- Ny utlysning for NRK Sápmis talentprogram kommer mars 2024 og har søknadsfrist 1. april.
Hva kreves for å komme inn på talentprogrammet?
✓ Du har fullført videregående skole.
✓ Du har grunnleggende språkkompetanse i nordsamisk, sørsamisk eller lulesamisk.
✓ Du liker å utfordre deg selv. Dagene i talentprogrammet er intensive, og det er viktig å ha en sterk motivasjon og stor vilje til egeninnsats. Vi trenger folk med forskjellig bakgrunn og erfaringer.
✓ Du er opptatt av hva som skjer i det samiske samfunnet og i verden generelt. Du ønsker deg en fremtid i NRK Sápmi.
Attester og vitnemål
Kort tid etter at søknadsfristen kaller vi inn til intervju.
I et mediehus kan alt du har lært og gjort komme til bruk, og det er nyttig å se både karakterer og hva du har brukt tiden din på.
Vi ber alle søkere om å legge ved attester og vitnemål i søknaden. Det gjelder vitnemål fra videregående skole/høgskole/universitet, og attester fra eventuelle jobber og verv du har hatt.
Samisk språkkompetanse
Det er en forutsetning at du har grunnleggende ferdigheter i ett av de samiske språkene, det vil si at du forstår muntlig tale, og kan lese og skrive samisk. Språket ditt trenger ikke være på morsmålsnivå. Du synes det er spennende å utvikle språket ditt, for i talentprogrammet får du ukentlig språkveiledning. I tillegg finnes det hyggelige kolleger som vil hjelpe deg og kvalitetssikre språket før det når publikum.
Hvordan er talentperioden?
Talentperioden er todelt. De første tre månedene holder vi til i Karasjok. Der får du innføring i journalistikk, NRKs verktøy, arbeidsrutiner og språk. I løpet av denne perioden drar vi også på en tur sammen til NRK Marienlyst i Oslo.
De neste syv månedene har du arbeidspraksis på et av NRKs mange kontorer rundt om i landet, og gjerne i forskjellige avdelinger. Du får selv være med på å bestemme hvor du skal ha praksis.
NRK Sápmi sørger for at du har det utstyret du trenger i talentperioden, og at du har mobiltelefon og mobilabonnement.
Mer om opplæringsperioden i Karasjok
Vi møtes i midten av august og avslutter i midten av november.
Du får skreddersydd opplæring i journalistikk, i NRKs verktøy, NRK som organisasjon med strategi og mål, og innblikk i andre produksjonsområder i NRK Sápmi, som radio, podkast og TV-produksjon. Interne og eksterne forelesere står for undervisningen. Du har også praksis i NRK Sápmis nyhetsavdeling hvor du får prøve deg på journalistikk på nett, TV og radio.
NRK Sápmi skaffer og dekker bolig i Karasjok i opplæringsperioden for de som ikke er hjemmehørende i kommunen. NRK Sápmi dekker også reise til og fra opplæringsperioden.
Mer om praksisperioden
Praksisperioden foregår rett i bakkant av opplæringsperioden, fra november til midten av juni.
Basert på dine egne ønsker vil du bli utplassert i en redaksjon i Oslo, Trondheim, Tromsø, Bodø, Karasjok eller andre steder. Noen tidligere talenter har vært innom flere redaksjoner og produksjoner, mens andre har foretrukket å tilbringe hele perioden samme sted. Som oftest vil talentet denne perioden tilbringe rundt tre måneder i en NRK-redaksjon utenfor NRK Sápmi, og den resterende tiden tilknyttet NRK Sápmis nyhets- eller programavdeling.
NRK Sápmi dekker reise til og mellom praksissteder, men ikke bosted, denne perioden.
Hva får du betalt?
De første tre månedene blir du ansatt og lønnet som praktikant i NRK.
Under praksisperioden på syv måneder blir du ansatt som journalist i NRK Sápmi, og mottar lønn ut fra utdanning og ansiennitet i henhold til NRKs lønnsregler.
Bosted og transport
For søkere som ikke er hjemmehørende i Karasjok kommune, vil NRK Sápmi organisere og dekke bolig i opplæringsperioden. Under praksisperioden må du selv skaffe og betale for egen bolig.
Det er en stor fordel å ha bil under opplæringsperioden i Karasjok, men det er ikke nødvendig.
Hvilke jobbfordeler får du?
Talentprogrammet er et tidsbegrenset opplæringsprogram. Det lønner seg å gripe alle muligheter for læring så lenge programmet varer for å gjøre seg så kvalifisert som mulig når ledige stillinger dukker opp etter programmets slutt.
Som deltaker i talentprogrammet er du ikke garantert fast jobb i NRK Sápmi, men du regnes som intern søker til alle stillinger i hele NRK i tre år. Det betyr at du gis prioritet til ansettelse i stillinger du er fullt ut kvalifisert for. Flere tidligere talenter har hatt både sommerjobb, vikariater og gått ut i fast stilling i NRK Sápmi etter endt talentperiode.
Møt noen av våre tidligere samiske talenter
Biret Inger Mathisdatter Eira fra Karasjok, talentkull 22/23
Jobber nå som programleder i NRK Sámi radio.
De tre første månedene var helt ærlig intense, men likevel artig og ikke minst lærerike. Samtidig som du blir kjent med dine medtalenter får du generell opplæring i journalistikk. Alt fra fotografering, artikkelskriving og presseetikk. Mye av det jeg lærte fra introperioden var nyttig videre i talentprogrammet og den lærdommen får man bruk for den i dag i dag.
Etter endt introperiode reiste jeg og et medtalent ned til Oslo og hadde praksis i NRK Ung, også kjent som Snapchat redaksjonen. Det er de som lager NRK nyhetene du finner på Snapchat. Der ble vi godt tatt imot av en snill gjeng. Våre daglige oppgaver var å redigere, filme, skrive og forme nyheter til Snapchat. Noe av det viktige NRK Ung redaksjonen jobber med er å nå ut til ungdom og unge voksne med nyheter og andre aktualiteter. Der stortrivdes jeg og vil selv si jeg ble proff på Premiere Pro, Photoshop og ellers redigering hehe. Etter noen måneder i Oslo, reiste vi tilbake til Karasjok hvor vi fikk være med bak kulissene på Sápmis største musikkonkurranse, nemlig Sámi Grand Prix. Det var det artigste jeg fikk gjøre i løpet av min praksis. Trives du i litt stressende og utfordrende arbeid, så vil jeg varmt anbefale å være med i dette prosjektet. Det var en så gøy opplevelse!
Talentprogrammet var en så artig opplevelse og jeg anbefaler den til alle. Jeg hadde allerede jobbet som nyhetsjournalist noen år før jeg gikk talentprogrammet, så for meg var det en gylden mulighet til å utfordre meg selv i medieyrket og prøve meg på noe annet enn bare artikkelskriving. Et år i talentprogrammet har også styrket min interesse for mediebransjen og jeg kan godt tenke meg å jobbe som samisk journalist.
Før du søker deg til talentprogrammet er det viktig å vite at du ikke trenger å ha noe slags medieerfaring fra før av. I introperioden lærer du det du trenger å vite og i praksis får du prøvd deg på ulike oppgaver som går under medieyrket. Det er viktig å utfordre seg selv, ta plass og si i fra, gi dine meninger, for veldig ofte er det akkurat det NRK vil høre, og gjerne fra ungdom.
Davvisámegillii:
Vuosttaš golbma mánu ledje inteansa, muhto seammás somá, dasa lassin hirbmat dehálaš oahppu. Seammás go oahpásmuvvat du mieltaleanttaiguin, de oaččut oppalaš oahpu journalistihkas. Oahpaimet govvema, artihkkalčállima ja preassaetihka. Olu das maid ohppen vuosttaš áigodagas lei ávkkálaš ja ain odne geavahan dan máhtu.
Maŋŋel introáigodaga, vulggiime moai ovttas mieltaleanttain Osloi gos munnos lei práksis NRK Ung, dahje Snapchat doaimmahusas. Doppe ráhkadit ođđasiid maid gávnnat Snapchat:s. Doppe lei máilmmi siivomus doaimmahus mii munno vuostáiválddi. Munno beaivválaš barggut ledje redigeret, filbmet, govvet, čállit ja heivehit ođđasiid Snapchat:i. Muhtin dehálaš mihttu mii NRK Ung doaimmahusas lea, lea olahit nuoraide ođđasiin ja eará aktualitehtain. Doppe lokten hirbmat bures ja dajašin ahte šadden albma proffa redigeremis Premiere Pro:s ja Photoshop:s hehe. Moadde mánu ledjen Oslos ovdalgo máhcen fas Kárášjohkii gos de bessen leat mielde lágideamis Sámi stuoramus musihkkagilvvu, namalassii Sámi Grand Prix. Dat lei suohttaseamos bargu mii mus lei olles práksisáigodagas. Jus loavttát veahá huššás ja hástaleaddji bargguid siste, de gal váimmolaččat ávžžuhan searvat SGP prošektii. Dat lei nu somás vásáhus!
Taleantaprográmma lei hirbmat somás vásáhus ja láven ávžžuhit dan buohkaide. Mun ledjen jo bargan ođasjournalistan moadde jagi ovdal go álgen taleantaprográmmii, nu aht munnje lei nana buorre vejolašvuohta hástalit iežan mediasuorggis ja bessen geahččalit eará bargguid go dušše artihkkalčállin. Jahki taleantaprográmmas lea nannen mu beroštumi mediesuorgái ja áinnas háliidan bargat sámi journalistan ain viidáset.
Ovdalgo ozat taleantaprográmmii, de lea dehálaš diehtit ahte dus ii dárbbaš leat makkárge mediaoahppu ovdalaččas. Introáigodagas oahpat dan maid dárbbašat diehtit ja práksisas beasat geahččaladdat iešguđet bargguid mat gullet mediasuorgái. Lea maid dehálaš hástalit iežat, váldit saji ja atte gullat iežat oaiviliid, go hui dávjá lea juste dan maid NRK háliida gullat, ja áinnas fal nuorain.
Ailo Thomassen fra Musken i Tysfjord, talentkull 22/23
Lager nå verdens første lulesamiske podkast, Dálla ja Dalloj og er valgt ut som årets BlimE-artist.
Jeg hadde aldri tenkt at jeg skulle bli journalist. Men jeg fant fort ut av at det er så mye mer bak ordet journalist enn jeg trodde.
Introperioden i Karasjok er en once-in-a-lifetime-ting. Det er ingen annen i hele verden som får en sånn type skreddersydd utdanning, der alt fokus er på deg og din personlige utvikling. Jeg hadde nesten ingen forkunnskaper om journalistikk, bilderedigering og media generelt, men med hjelp av proffe kollegaer og forelesere fra hele Norge, lærte jeg meg ting veldig fort.
Jeg var i praksis først i Karasjok, der jeg ble opplært i radiofaget. Jeg hadde aldri sendt radio før, men endte opp med å være en av tre programledere i ungdomsprogrammet Valvi. I tillegg til å planlegge sending, booke gjester og snakke på radio, så lagde jeg også video til NRK Sápmis snapchat og instagram-konto. I Karasjok høres samisk daglig, og det var veldig nyttig for meg som ikke er så sterk språkmessig, å få høre samisk hver dag.
Etter det flyttet jeg til Trondheim og begynte på NRK P3. Der ble jeg møtt med åpne armer, og min fadder hjalp meg med å bygge et sosialt miljø, også på fritiden. Jeg følte meg veldig velkommen, og lærte meg nye ting hver dag.
Jeg fortsatte å lære meg mer om radio, og det tok ikke lenge før jeg hadde et eget program på mP3. Der sendte jeg live hver dag fra 11-14. Det var skummelt, men etter hvert føltes det som om jeg aldri hadde gjort noe annet i livet. I løpet av den perioden fikk jeg prøve på mange andre ting også, og kunne hoppe inn på andre produksjoner på huset. Terskelen er lav, og mulighetene store for å oppleve nye ting og prøve seg både fremfor og bak kamera og mikrofon.
Etter at talentprogrammet fikk jeg fortsette i P3, og fikk jobb i P3Sommer, der jeg sendte radio hele sommeren, der vi hadde gjester, konkurranser, og rapporterte live fra festivaler i hele Norge.
Jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten talentprogrammet. Det har gitt meg så mange muligheter som jeg aldri hadde tenkt på før. Jeg visste ikke at jeg ville jobbe i NRK, men nå er det ingenting annet jeg heller vil gjøre.
Og nå, flere år senere etter jeg begynte i NRK lærer jeg meg fortsatt nye ting, får reise rundt, bli kjent med nye mennesker og ha det gøy på jobb, hver eneste dag. Og hele tiden kommer det nye og spennende prosjekter man kan bli med på, ingen dag er lik den andre!
Jeg skulle ønske at jeg visste hvor mye forskjellige ting man kan gjøre i NRK og som journalist. Når jeg tenkte på ordet journalist, så tenkte jeg en som sitter fremfor datamaskinen, snakker i telefon og skriver. Men det er så mye mer enn det. NRK er så stort, og man kan jobbe med alt mulig. Det spiller ingen rolle hvem du er, du kommer til å finne noe som du trives med.
Solveig Norberg fra Snåsa, talentkull 22/23
Jobber som journalist i NRK Sápmis nyhetsavdeling med kontorplass i Trondheim.
Introperioden i Karasjok var ganske intensiv, men veldig lærerik. Med gode forelesere fikk vi et godt grunnlag for å dra ut i praksis. Vi fikk blant annet innføring i journalistikk, tv, radio, podkast, klipping og verktøyene NRK bruker. Ettersom vi «talenter» bodde i samme hus ble vi godt kjent, og jeg møtte mange fine folk under introperioden.
Under praksisen var jeg innom Unormal, NRK nyheter på Instagram og Hævvi. I NRK Unormal jobbet jeg med innholdsproduksjon for en ung målgruppe. Der fikk jeg prøve meg som innholdsprodusent, være med under opptak og jobbe med etterarbeid. I NRK Nyheter på Instagram fikk jeg jobbe med nyheter for unge. Der kunne en dag bestå av videoredigering, bilderedigering, skriving eller være ute på opptak. I Hævvi hadde jeg ansvar for klipping av SoMe/promovideoer. Alle redaksjonene var veldig åpen for mine innspill, og jeg fikk bruke min egen kreativitet i arbeidet.
For meg har talentprogrammet endret mye. Jeg har blitt bedre på å utfordre meg selv og jeg har lært meg utrolig mye. I tillegg har jeg fått venner for livet, og i dag har jeg en artig og meningsfull jobb. Etter talentperioden fikk jeg et sommervikariat i NRK Unormal, før jeg gikk over i NRK Sápmis nyhetsavdeling med kontorsted i Trondheim.
Mitt beste råd er å tørre å si ja til ting, selv om det virker litt skummelt!
Jonna Dunfjeld-Mølnvik fra Snåsa, talentkull 21/22
Programleder i den sørsamisk podkasten Hævvi og jobber som nyhetsreporter i NRK Sápmi i Trondheim på Tyholt.
Introperioden i Karasjok var så gøy! Jeg lærte masse om hvordan det er å jobbe som journalist, og om hvillke muligheter som finnes i NRK. I NRK finnes det så mange flinke folk som gjerne deler det de vet, slik at du som ny får masse ny kunnskap veldig fort.
I tillegg har talentprogrammet gitt meg svært gode venner. Å jobbe sammen med andre samiske ungdommer har ført til at jeg har blitt del av et fellesskap. En god gjeng å være med på jobb, men som også treffes utenfor jobb på treninger, reise på festival eller spise middag. I tillegg er de en super heiagjeng som støtter deg i arbeidet du gjør rundt om i NRK.
Talentprogrammet var første gang jeg flyttet hjemmefra. Å flytte til Karasjok for en periode kjentes veldig stort ut, ettersom at det for meg er langt hjemmefra. Heldigvis bodde vi i talentprogrammet sammen, slik at man sjeldent følte seg alene. For meg ble oppstarten i Karasjok en fin periode.
I løpet av den syv måneder lange praksisperioden rakk jeg å være mange forskjellige steder. Først i Newton i Trondheim, så videre til NRK UNG i Oslo, Finnmarksløpet og Norges tøffeste. På hvert sted lærte jeg forskjellige ting. I Newton skrev jeg blant annet manus og lærte hvordan man kan lage innhold for barn. I NRK Ung lærte jeg mye om nyhetsformidling og lagde nyhetssaker til Snapchat. Både Finnmarsløpet og Norges tøffeste er store produksjoner hvor jeg fikk gjøre utrolig mye forskjellig, som å filme, snekre og teste.
Talentprogrammet har vært veldig viktig for meg. Etter videregående var jeg ikke sikker på hva jeg ville gjøre, men talentprogrammet viste meg hvor mye morsomt man kan jobbe med i NRK. Jeg får jobbe med hjertespråket mitt og samtidig har jeg det veldig gøy.
Håkon Mudenia fra Tana, talentkull 21/22
Reporter og vaktsjef i nyhetsavdelingen i NRK Sápmi.
Jeg kunne ikke vært foruten introperioden i Karasjok. Det var tre veldig intensive, men lærerike måneder. Det var spesielt interessant å besøke Marienlyst i Oslo og Bodø-kontoret, som viste meg at når man jobber i NRK er man del av en stor organisasjon med masse kunnskap man kan lære av.
Jeg var først utplassert som researcher i “Kortbaneliv”-redaksjonen. Så var jeg med på å dekke Finnmarksløpet, som var en god opplevelse. Deretter var jeg utplassert i distriktsnyhetene i Tromsø som også var en veldig god erfaring, og et sted jeg lærte masse om å være en god journalist.
Det er en bratt læringskurve i talentprogrammet, men det ga meg alle forutsetninger jeg trenger for å bli en skikkelig god journalist.
For meg som har vokst opp med nordsamisk både hjemme og på skolen har det ikke vært noen utfordring å jobbe i en samisk redaksjon. Det som er fint med talentprogrammet, og NRK generelt, er at også de som ikke kan samisk 100 %, har muligheten til å jobbe med andre ting der man ikke er avhengig av klokkeren samisk, men får brukt den samiske samfunnskunnskapen og kulturkunnskapen man har med seg.
Naima Khan Nergård fra Tysfjord og Gällivare, talentkull 21/22
Tilkallingsvikar for NRK Sápmis nyhetsavdeling. Lulesamisk språkstøtte for årets talentkull. Programleder i Samisk nasjonaldagssending.
Jeg har jobbet for NRK Sápmi tidligere, men da var jeg yngre og veldig uerfaren. I talentprogrammet fikk jeg «kjøtt på beinet» både når det gjelder hvilke muligheter som finnes i NRK, men også at mine egne kunnskaper og evner ikke bare er tull til tross for at jeg ikke har utdanning innenfor journalistikk eller media.
Introperioden i Karasjok var både hektisk og tung da det var mye nytt på kort tid, men også utrolig inspirerende og spennende. Denne tiden ga meg virkelig følelsen av å ha havnet rett – tilbake til NRK, og på en måte hvor jeg fikk utviklet meg. Jeg fikk jobbe og prøve på alt mulig uten å egentlig ha ansvar, men med fokus på å lære meg nye ting.
I praksisen var jeg først fem månedene i NRK Nordland i Bodø hvor jeg jobbet med nyheter. De to siste månedene av praksisperioden dro jeg tilbake til NRK Sápmi og Karasjok, hvor jeg vekslet mellom å jobbe i Valvi og å være nyhetsanker for Ådåsa.
Å kunne ha samisk som arbeidsspråk er alfa omega for meg. Ikke bare er det morsmålet, men jeg har også studert lulesamisk, så å få bruke samisk på arbeid er mer enn bra og viktig for meg.
Ellinor Skartland fra Tana, talentkull 21/22
Jobber som journalist i NRK Sápmis nyhetsavdeling.
Introperioden i Karasjok besto av et intensivkurs i journalistikk og en introduksjon til NRK, og det var fullt av nye inntrykk. Jeg lærte utrolig mye på kort tid, og satte stor pris på å bli kjent med de andre talentene og de nye kollegaene i hele NRK.
Jeg tilbragte hele praksisperioden i Karasjok og i NRK Sápmi, og var utplassert i praksis hos Juŋká, nyhetsavdelingen og Valvi. I Juŋká lærte jeg å klippe, redigere og filme videoer, samt idéskaping av nytt innhold. I nyhetsavdelingen jobbet jeg med NRK Svarer på Samenes nasjonaldag, ellers lagde jeg forskjellige saker til både radio, TV og nett. I Valvi jobbet jeg både som some-ansvarlig og radioprogramleder.
Talentprogrammet var min dør inn til NRK, og mitt første møte med arbeidslivet. Jeg har gjennom talentprogrammet fått kontakter på tvers av NRK, tilegnet meg mye kunnskap som jeg drar nytte av på daglig basis, og blitt inspirert til å jobbe videre i mediebransjen.
Jeg utvikler min samiskspråklige kompetanse hver dag gjennom å ha samisk som arbeidsspråk. Som journalist i NRK jobber jeg konstant med språket mens jeg lager innhold til NRKs plattformer.
Nelly Anna Karolina Engström fra Vualtjere/Vilhelmina, talentkull 21/22
Jobber i NRK Sápmi med å utvikle, produsere og være programleder i den en sørsamiske podkasten Hævvi.
Introperioden i Karasjok var intensiv, vi lærte masse på kort tid. Det var mye teori, men også mye praktisk arbeid som var vesentlig før vi skulle ut i praksis. Det var veldig fint å bli kjent med de andre talentene, og vi kom veldig nært hverandre takket være introperioden i Karasjok. Man blir også godt kjent med “moderskipet” NRK Sápmi i Karasjok, og for meg ble Karasjok-kontoret som en familie å komme hjem til etter praksisperioden.
Min første praksis var i prosjektet «Rajahis rahkisvuoda» som ble produsert fra både Oslo og Karasjok. Der fikk jeg være med fra start i utviklingen av programmet, og senere gjorde jeg research om temaene vi ville ta opp i episodene. Jeg tok kontakt med veldig mange ulike mennesker og gjorde researchintervjuer både for å styrke at temaene vi ville ta opp var relevante, og for å finne personer som kunne medvirke i programmet.
Etter det var jeg produksjonsassistent på Samisk Nasjonaldagssending og samlet blant annet inn hilsninger fra ulike personer i Sápmi. Under selve sendingen hadde jeg ansvar for gjestene i programmet.
Ellers rakk jeg å være innom podkasten «Gozuid alde» hvor jeg gjorde research, og nyhetsavdelingen til både NRK Sápmi og NRK Troms hvor jeg jobbet med nyheter. Jeg lagde flere reportasjer om samehets og RomsaDál, og jeg fikk lage det første sørsamiske innslaget på Nordnytt – det var stas!
Talentprogrammet ga meg muligheten til å bruke sørsamisk hver dag, og stilte også et lite krav til at jeg skal være aktiv språkbruker og utvikle mitt eget språk. Jeg har muligheten til å påvirke at media tar et større ansvar for at minoritetsspråk synes og høres – synes vi så finnes vi!