Kan du et av de samiske språkene og har lyst til å lage et godt medietilbud? Til NRK Sápmis talentprogram leter vi etter kandidater til å bli den neste samiske podkaststemmen, den nye radio- eller TV-profilen og uredde journalistspirer som produserer for sosiale medier, TV og nett. Vi skal lage et supergodt medietilbud til den samiske befolkningen, og trenger deg, din energi, dine perspektiver og dine fortellinger for å få det til.
- Talentprogrammet varer fra 16.08.2023 til 14.06.2024.
- Tre måneder opplæring og syv måneder praksis med lønn.
- Opplæring i journalistikk og innholdsproduksjon til TV, radio, nett og podkast.
- Attraktiv kompetanse fra Sápmis største mediehus.
- Talentprogrammet passer særlig godt for unge voksne mellom 18-35 år, men det er ingen øvre aldersgrense for å søke.
Hva kreves for å komme inn på talentprogrammet?
✓ Du har fullført videregående skole.
✓ Du har grunnleggende språkkompetanse i nordsamisk, sørsamisk eller lulesamisk.
✓ Du liker å utfordre deg selv. Dagene i talentprogrammet er intensive, og det er viktig å ha en sterk motivasjon og stor vilje til egeninnsats. Vi trenger folk med forskjellig bakgrunn og erfaringer.
✓ Du er opptatt av hva som skjer i det samiske samfunnet og i verden generelt. Du ønsker deg en fremtid i NRK Sápmi.
Attester og vitnemål
Kort tid etter at søknadsfristen kaller vi inn til intervju.
I et mediehus kan alt du har lært og gjort komme til bruk, og det er nyttig å se både karakterer og hva du har brukt tiden din på.
Vi ber alle søkere om å legge ved attester og vitnemål i søknaden. Det gjelder vitnemål fra videregående skole/høgskole/universitet, og attester fra eventuelle jobber og verv du har hatt.
Samisk språkkompetanse
Det er en forutsetning at du har grunnleggende ferdigheter i ett av de samiske språkene, det vil si at du forstår muntlig tale, og kan lese og skrive samisk. Språket ditt trenger ikke være på morsmålsnivå. Du synes det er spennende å utvikle språket ditt, for i talentprogrammet får du ukentlig språkveiledning. I tillegg finnes det hyggelige kolleger som vil hjelpe deg og kvalitetssikre språket før det når publikum.
Hvordan er talentperioden?
Talentperioden er todelt. De første tre månedene holder vi til i Karasjok. Der får du innføring i journalistikk, NRKs verktøy, arbeidsrutiner og språk. I løpet av denne perioden drar vi også på en tur sammen til NRK Marienlyst i Oslo.
De neste syv månedene har du arbeidspraksis på et av NRKs mange kontorer rundt om i landet, og gjerne i forskjellige avdelinger. Du får selv være med på å bestemme hvor du skal ha praksis.
NRK Sápmi sørger for at du har det utstyret du trenger i talentperioden, og at du har mobiltelefon og mobilabonnement.
Mer om opplæringsperioden i Karasjok
Vi møtes i midten av august og avslutter i midten av november.
Du får skreddersydd opplæring i journalistikk, i NRKs verktøy, NRK som organisasjon med strategi og mål, og innblikk i andre produksjonsområder i NRK Sápmi, som radio, podkast og TV-produksjon. Interne og eksterne forelesere står for undervisningen. Du har også praksis i NRK Sápmis nyhetsavdeling hvor du får prøve deg på journalistikk på nett, TV og radio.
NRK Sápmi skaffer og dekker bolig i Karasjok i opplæringsperioden for de som ikke er hjemmehørende i kommunen. NRK Sápmi dekker også reise til og fra opplæringsperioden.
Mer om praksisperioden
Praksisperioden foregår rett i bakkant av opplæringsperioden, fra november til midten av juni.
Basert på dine egne ønsker vil du bli utplassert i en redaksjon i Oslo, Trondheim, Tromsø, Bodø, Karasjok eller andre steder. Noen tidligere talenter har vært innom flere redaksjoner og produksjoner, mens andre har foretrukket å tilbringe hele perioden samme sted. Som oftest vil talentet denne perioden tilbringe rundt tre måneder i en NRK-redaksjon utenfor NRK Sápmi, og den resterende tiden tilknyttet NRK Sápmis nyhets- eller programavdeling.
NRK Sápmi dekker reise til og mellom praksissteder, men ikke bosted, denne perioden.
Hva får du betalt?
De første tre månedene blir du ansatt og lønnet som praktikant i NRK.
Under praksisperioden på syv måneder blir du ansatt som journalist i NRK Sápmi, og mottar lønn ut fra utdanning og ansiennitet i henhold til NRKs lønnsregler.
Bosted og transport
For søkere som ikke er hjemmehørende i Karasjok kommune, vil NRK Sápmi organisere og dekke bolig i opplæringsperioden. Under praksisperioden må du selv skaffe og betale for egen bolig.
Det er en stor fordel å ha bil under opplæringsperioden i Karasjok, men det er ikke nødvendig.
Hvilke jobbfordeler får du?
Talentprogrammet er et tidsbegrenset opplæringsprogram. Det lønner seg å gripe alle muligheter for læring så lenge programmet varer for å gjøre seg så kvalifisert som mulig når ledige stillinger dukker opp etter programmets slutt.
Som deltaker i talentprogrammet er du ikke garantert fast jobb i NRK Sápmi, men du regnes som intern søker til alle stillinger i hele NRK i tre år. Det betyr at du gis prioritet til ansettelse i stillinger du er fullt ut kvalifisert for. Flere tidligere talenter har hatt både sommerjobb, vikariater og gått ut i fast stilling i NRK Sápmi etter endt talentperiode.
Møt noen av våre tidligere samiske talenter
Jonna Dunfjeld-Mølnvik fra Snåsa
Programleder i den sørsamisk podkasten Hævvi og jobber som nyhetsreporter i NRK Sápmi i Trondheim på Tyholt.
Introperioden i Karasjok var så gøy! Jeg lærte masse om hvordan det er å jobbe som journalist, og om hvillke muligheter som finnes i NRK. I NRK finnes det så mange flinke folk som gjerne deler det de vet, slik at du som ny får masse ny kunnskap veldig fort.
I tillegg har talentprogrammet gitt meg svært gode venner. Å jobbe sammen med andre samiske ungdommer har ført til at jeg har blitt del av et fellesskap. En god gjeng å være med på jobb, men som også treffes utenfor jobb på treninger, reise på festival eller spise middag. I tillegg er de en super heiagjeng som støtter deg i arbeidet du gjør rundt om i NRK.
Talentprogrammet var første gang jeg flyttet hjemmefra. Å flytte til Karasjok for en periode kjentes veldig stort ut, ettersom at det for meg er langt hjemmefra. Heldigvis bodde vi i talentprogrammet sammen, slik at man sjeldent følte seg alene. For meg ble oppstarten i Karasjok en fin periode.
I løpet av den syv måneder lange praksisperioden rakk jeg å være mange forskjellige steder. Først i Newton i Trondheim, så videre til NRK UNG i Oslo, Finnmarksløpet og Norges tøffeste. På hvert sted lærte jeg forskjellige ting. I Newton skrev jeg blant annet manus og lærte hvordan man kan lage innhold for barn. I NRK Ung lærte jeg mye om nyhetsformidling og lagde nyhetssaker til Snapchat. Både Finnmarsløpet og Norges tøffeste er store produksjoner hvor jeg fikk gjøre utrolig mye forskjellig, som å filme, snekre og teste.
Talentprogrammet har vært veldig viktig for meg. Etter videregående var jeg ikke sikker på hva jeg ville gjøre, men talentprogrammet viste meg hvor mye morsomt man kan jobbe med i NRK. Jeg får jobbe med hjertespråket mitt og samtidig har jeg det veldig gøy.
Jeg kunne ikke vært foruten introperioden i Karasjok. Det var tre veldig intensive, men lærerike måneder. Det var spesielt interessant å besøke Marienlyst i Oslo og Bodø-kontoret, som viste meg at når man jobber i NRK er man del av en stor organisasjon med masse kunnskap man kan lære av.
Jeg var først utplassert som researcher i “Kortbaneliv”-redaksjonen. Så var jeg med på å dekke Finnmarksløpet, som var en god opplevelse. Deretter var jeg utplassert i distriktsnyhetene i Tromsø som også var en veldig god erfaring, og et sted jeg lærte masse om å være en god journalist.
Det er en bratt læringskurve i talentprogrammet, men det ga meg alle forutsetninger jeg trenger for å bli en skikkelig god journalist.
For meg som har vokst opp med nordsamisk både hjemme og på skolen har det ikke vært noen utfordring å jobbe i en samisk redaksjon. Det som er fint med talentprogrammet, og NRK generelt, er at også de som ikke kan samisk 100 %, har muligheten til å jobbe med andre ting der man ikke er avhengig av klokkeren samisk, men får brukt den samiske samfunnskunnskapen og kulturkunnskapen man har med seg.
Naima Khan Nergård fra Tysfjord og Gällivare
Tilkallingsvikar for NRK Sápmis nyhetsavdeling. Lulesamisk språkstøtte for årets talentkull. Programleder i Samisk nasjonaldagssending.
Jeg har jobbet for NRK Sápmi tidligere, men da var jeg yngre og veldig uerfaren. I talentprogrammet fikk jeg «kjøtt på beinet» både når det gjelder hvilke muligheter som finnes i NRK, men også at mine egne kunnskaper og evner ikke bare er tull til tross for at jeg ikke har utdanning innenfor journalistikk eller media.
Introperioden i Karasjok var både hektisk og tung da det var mye nytt på kort tid, men også utrolig inspirerende og spennende. Denne tiden ga meg virkelig følelsen av å ha havnet rett – tilbake til NRK, og på en måte hvor jeg fikk utviklet meg. Jeg fikk jobbe og prøve på alt mulig uten å egentlig ha ansvar, men med fokus på å lære meg nye ting.
I praksisen var jeg først fem månedene i NRK Nordland i Bodø hvor jeg jobbet med nyheter. De to siste månedene av praksisperioden dro jeg tilbake til NRK Sápmi og Karasjok, hvor jeg vekslet mellom å jobbe i Valvi og å være nyhetsanker for Ådåsa.
Å kunne ha samisk som arbeidsspråk er alfa omega for meg. Ikke bare er det morsmålet, men jeg har også studert lulesamisk, så å få bruke samisk på arbeid er mer enn bra og viktig for meg.
Introperioden i Karasjok besto av et intensivkurs i journalistikk og en introduksjon til NRK, og det var fullt av nye inntrykk. Jeg lærte utrolig mye på kort tid, og satte stor pris på å bli kjent med de andre talentene og de nye kollegaene i hele NRK.
Jeg tilbragte hele praksisperioden i Karasjok og i NRK Sápmi, og var utplassert i praksis hos Juŋká, nyhetsavdelingen og Valvi. I Juŋká lærte jeg å klippe, redigere og filme videoer, samt idéskaping av nytt innhold. I nyhetsavdelingen jobbet jeg med NRK Svarer på Samenes nasjonaldag, ellers lagde jeg forskjellige saker til både radio, TV og nett. I Valvi jobbet jeg både som some-ansvarlig og radioprogramleder.
Talentprogrammet var min dør inn til NRK, og mitt første møte med arbeidslivet. Jeg har gjennom talentprogrammet fått kontakter på tvers av NRK, tilegnet meg mye kunnskap som jeg drar nytte av på daglig basis, og blitt inspirert til å jobbe videre i mediebransjen.
Jeg utvikler min samiskspråklige kompetanse hver dag gjennom å ha samisk som arbeidsspråk. Som journalist i NRK jobber jeg konstant med språket mens jeg lager innhold til NRKs plattformer.
Nelly Anna Karolina Engström fra Vualtjere/Vilhelmina
Jobber i NRK Sápmi med å utvikle, produsere og være programleder i den en sørsamiske podkasten Hævvi.
Introperioden i Karasjok var intensiv, vi lærte masse på kort tid. Det var mye teori, men også mye praktisk arbeid som var vesentlig før vi skulle ut i praksis. Det var veldig fint å bli kjent med de andre talentene, og vi kom veldig nært hverandre takket være introperioden i Karasjok. Man blir også godt kjent med “moderskipet” NRK Sápmi i Karasjok, og for meg ble Karasjok-kontoret som en familie å komme hjem til etter praksisperioden.
Min første praksis var i prosjektet «Rajahis rahkisvuoda» som ble produsert fra både Oslo og Karasjok. Der fikk jeg være med fra start i utviklingen av programmet, og senere gjorde jeg research om temaene vi ville ta opp i episodene. Jeg tok kontakt med veldig mange ulike mennesker og gjorde researchintervjuer både for å styrke at temaene vi ville ta opp var relevante, og for å finne personer som kunne medvirke i programmet.
Etter det var jeg produksjonsassistent på Samisk Nasjonaldagssending og samlet blant annet inn hilsninger fra ulike personer i Sápmi. Under selve sendingen hadde jeg ansvar for gjestene i programmet.
Ellers rakk jeg å være innom podkasten «Gozuid alde» hvor jeg gjorde research, og nyhetsavdelingen til både NRK Sápmi og NRK Troms hvor jeg jobbet med nyheter. Jeg lagde flere reportasjer om samehets og RomsaDál, og jeg fikk lage det første sørsamiske innslaget på Nordnytt – det var stas!
Talentprogrammet ga meg muligheten til å bruke sørsamisk hver dag, og stilte også et lite krav til at jeg skal være aktiv språkbruker og utvikle mitt eget språk. Jeg har muligheten til å påvirke at media tar et større ansvar for at minoritetsspråk synes og høres – synes vi så finnes vi!