Grønt løft
For NRK er det viktig å dekke hvordan borgere, myndigheter og samfunn nasjonalt og internasjonalt håndterer miljø- og klimautfordringene. Samtidig skal NRK drive smartere og grønnere selv, slik at vi reduserer negative påvirkninger på klima og miljø fra egne aktiviteter. Ambisjonen er å ta miljøhensyn i alle beslutninger.
NRKs helhetlige tilnærming
NRK har kartlagt egne klima- og miljøbelastninger, og gjennomført en vesentlighetsanalyse for å prioritere de tiltakene som gir størst effekt (både positive og negative). Det har resultert i en tredelt tilnærming.
- Grønn husvask: Orden i eget hus
- Samarbeid: Fremme grønn produksjon internt/eksternt
- Publikum: NRKs klimajournalistikk
Grønn produksjon
NRK har som mål å fremme grønn produksjon internt og eksternt. Målet er løfte oss selv og samarbeidspartnere for å fremme en grønnere og mer bærekraftig produksjonsbransje. I NRK har vi tatt i bruk en klimakalkulator (Green Producers Tool) for egne TV-produksjoner og etablert et nettverk med miljøansvarlige. Målet er å innhente kunnskap om hvilke aktiviteter i en produksjon som gir størst utslipp og dermed velge alternative aktiviteter som reduserer utslippene der det er mulig.
Klimagassutslipp for et utvalg NRK-produksjoner
Tabellen viser 25 produksjoner som har målt klimautslipp ved hjelp av klimakalkulatoren Green Producers Tool. Dette er produksjoner på tvers av sjanger og format. De er rangert etter hvor stort utslippet er – fra størst til minst.
Felles for produksjonene med de høyeste utslippene er at de har vesentlig store utslipp knyttet til reise og transport. Typisk vil dette være store sportsarrangementer, dramaproduksjoner (Snøfall 2), serier som inkluderer mange tilreisende deltakere (Bakemesterskapet og Norges Tøffeste) eller dokumentarserier der det å reise til andre steder i verden er en del av innholdet (Gitt bort). KORK – som er hele landets orkester – vil også etterlate et relativt stort utslipp når de i oppfyllelsen av oppdraget reiser med over 60 orkestermedlemmer til for eksempel Målselv.
For å nyansere bildet har vi sett på hvor mange minutter sendetid de ulike produksjonene representere og hva antall tonn CO2e er pr publiserte TV-time.
Beste praksis – Oppsynsmannen
«Jeg følte meg lurt. 1,7 prosent av denne viktige urskogen, i hele Norge?»
– Bård Tufte Johansen
I «Oppsynsmannen» ville Bård Tufte Johansen finne ut om naturen i Norge er i ferd med å forsvinne, hvorfor det skjer og hvilke konsekvenser det får. NRK satte tap av natur på dagsorden og responsen hos publikum, fagfolk og politikere var enorm. I kulissene jobbet redaksjonen også med grønne tiltak og målte fotavtrykkene i klimakalkulatoren Green Producers Tool.
Produksjonen satte opp åtte grønne dogmer tidlig i planleggingsfasen. Dette inkluderte blant å reise grønt så ofte vi kan, gjenbruke i alle ledd, tilby vegetarmat til redaksjonen og under opptak, samt tilstrebe å gjøre opptak som ligger geografisk nære på samme tur. Resultatet ble at alle i produksjonen brukte egne klær, sko og utstyr. Det ble bestilt elbil og elsykler til opptak. Og når produksjonen hadde behov for dronefoto, samarbeidet den med NRKs distriktskontorer og leide inn lokale dronefotografer.
Utfordringen var helt nødvendige reiser for å lage serien. Produksjonen reiste i Norge på kryss og tvers i et opptaksvindu på ti uker. Derfor var teamet nødt til å fly en del. Det høyeste klimaavtrykket kom også fra flyreiser. Transport utgjorde 70 prosent av det samlede fotavtrykket på 6 tonn CO2e.
NRKs mål i dekningen av klima, miljø og natur er å sette alle i Norge i stand til å delta i diskusjonene og gjøre gode valg. «Oppsynsmannen» ga publikum innsikt og nye perspektiver i forhold til tap av natur i Norge. En stort rigg på nrk.no kalt “Norge i rødt, hvitt og grått”, som ble publisert to dager før TV-serien kom på luften, bidro til å løfte problemstillinger rundt nedbygging av natur ytterligere.
Oppsynsmannen er et eksempel på hvordan NRK kan kombinere det som i det engelske språket kalles «brainprint» og «footprint». NRK setter naturtap på dagsorden på en måte som inspirerer publikum til å agere og som stiller krav til de som sitter med makten. Samtidig sørger teamet for å «holde orden i eget hus» ved å ta bevisste grønne valg i produksjonen og på den måten holde klima- og miljøfotavtrykket nede.
Beste praksis – Mesternes mester
Huskeregel for grønne valg:
«Hva MÅ vi ha, og hva er bare fint å ha!»
I følge vedtektene skal NRK legge ut minimum 40 prosent av det frie programbudsjettet for TV til eksterne produsenter, og snittet i perioden 2021 til 2023 er 46,8 prosent. NRK stiller en rekke krav til selskaper som skal produsere for NRK. Det gjelder også grønne tiltak.
Slik jobber vi
NRK ber om at eksterne produksjonsselskaper legger planer for grønne tiltak i dialog med NRKs prosjektredaktør i forkant av produksjonen, og oppnevner en miljøansvarlig for produksjonen. Fra sommeren 2023 er det også avtalefestet et krav om å levere et klimaregnskap i etterkant av produksjonen. Dette gjelder for innhold som leveres fremover. I tillegg har NRK ved vår eksternavdeling innført en rutine om at dersom de skal beslutte og dermed bestille helt nye formater, skal det leveres et klimaestimat i forkant.
Mesternes Mester, sesong 15
Mesternes Mester, produsert av Nordisk Banijay for NRK, er en produksjon som har jobbet systematisk med grønne tiltak over flere sesonger. I mai 2024 vant de prisen for Årets Grønne produksjon under Gullruten i Bergen. Både sesong 14 og 15 er spilt inn i Norge. Klimautslipp i forbindelse med reising var et viktig hensyn i beslutningen. Signaleffekten det gir å vise fram ulike steder i Norge var et annet argument. Mesternes Mester har et utslipp på 23,7 tCO2e i sesong 15. Utslippene er redusert med 75 prosent sammenlignet med tilsvarende produksjoner i sørlige Europa. Det skyldes først og fremst kutt i flyreiser og annen transportvirksomhet, men de har også gjennomført en rekke andre tiltak.
- Halvering av klær til deltakerne.
- Halvering av treverk til konkurranse
- Lån av rekvisitter og leie av møbler, senger, dyner og puter til huset der deltakerne bor.
- Tog til Kristiansand for deltakerne
- Bruk av elektriske biler og minibuss under opptak
- Valg av lokasjon med hotell, deltakerhus og natt-test med gåavstand fra hverandre
- Mer vegetarmat og mindre matsvinn
Beste praksis – Norges tøffeste
Norges Tøffeste er en konkurransedrevet realityserie der ti deltakere fra hele landet kjemper om tittelen Norges Tøffeste. Gjennom de to siste sesongene har vi jobbet systematisk med å ta bærekraftige valg i produksjonen og endre de systemene som gjorde det vanskelig å ta grønne valg i vår første “grønne” sesong. Med vårt langsiktige og systematiske arbeid ser vi nå store ringvirkninger fra denne produksjonen, slik som at medarbeidere ser det som en selvfølge at man skal ha grønn adferd i produksjonen og tar en aktiv rolle også i andre produksjoner på grønne valg.
De bærekraftige valgene redaksjonen har tatt for NT5 bygger på erfaringer vi har gjort over tid og retningslinjer vedtatt av NRK.
Tidlig i 2022 lagde vi våre 10 grønne bud til ses 4. De er fortsatt med oss og vi har vært både dyktigere til og strengere med å følge de i ses 5 enn i ses 4.
Så har NRK vedtatt at følgende tre hovedspor skal følges i grønne produksjoner;
- vi feier for egen dør
- vi lærer av og samarbeider med andre og vi deler våre erfaringer
- vi lager innhold med grønn profil
Vi feier for egen dør ved at vi har redusert antall flyreiser med ti prosent fra forrige sesong, hovedsakelig kjørt elbiler, valgt lokasjoner med strømtilgang (unngått aggregat), servert kortreist og noe kjøttfri catering, gjenbrukt rekvisitter og set-design fra tidligere år / fra egne lagre / fra gjenbruksstasjoner / fra skipsopphugging, kildesortert avfall etter offentlige retningslinjer og gitt vekk mye overskytende både materialer og mat.
Konkurranserigger av trevirke ble konstruert slik at de med en enkel ombygging kunne gjenbrukes i flere øvelser. Dekkene som slepes rundt i vedlagte episode er også med i episoden før. De er på utlån fra et firma som samler inn brukte dekk. Flere øvrige rigger er tatt vare på fra tidligere sesonger.
Vi har lært av andre ved deltakelse i Green Producers Club og i grønne forum i NRK. Og vi har delt egne erfaringer i disse og andre fora med foredrag om vår grønne produksjon.
Videre har vi knyttet til oss miljøsertifiserte bedrifter innen catering, losji, logistikk og avfallshåndtering.
Grønt innhold: Vår største mulighet til å påvirke unge seere med grønne tiltak er nettopp gjennom å bake det inn i innholdet vårt. Dette har vi bl.a. gjort gjennom begrensinger og oppgaver som deltakerne fikk på plattformen.
Tilgang til strøm og kjøtt var f.eks ingen selvfølge. For å sikre seg nok strøm måtte deltakerne tilsynelatende lade batterier ved hjelp av ergometersykler. Etter elleve timer var batteriene “ferdig ladet”.
Det gikk også en uke før de fikk tilgang til kjøtt. Da i form av et slakt de måtte partere selv. Så ingen ressurser kunne tas for gitt, ingen ressurser gikk til spille. Her ble havregryn sopt opp fra gulvet, alle fat slikket rene.
Interiøret i boenheten Albuskjell ble hentet fra egne lagre i NRK, gjenbruksstasjoner, fra et firma som hugger opp gamle skip og fra private kjellere.
Klær ble i stor grad hentet fra egne lagre og bruktmarked. Unntak var personlig undertøy, noe treningstøy og sko.
Mat og ting ble dermed vist frem og fikk verdi på en annen måte enn ute i «virkeligheten» og dette satt deltakerne ord på når de opplevde gleden av dagligdags luksus. De fant seg godt til rette i dette slitte og knirkete universet, de knyttet kontakter og allianser som gav oss historier som vi har pakket inn i en lay-out av gjenbruk.
Årets grønne løft
På NRKs årlige fagdag deles det ut en rekke priser til medarbeidere som har gjort en ekstra innsats innenfor et område. En av dem er Prisen for årets grønne løft. Den gis til en person, gruppe eller team som gjennom året har tatt bevisste og beviselige grønne valg for å redusere NRKs klimaavtrykk. De skal også ha bidratt til grønn innovasjon og nytekning for å bidra til NRK som en bærekraftig arbeidsplass og samarbeidspartner.
2024: Kostymen og systua i NRK
Kostymen og systua
Juryens begrunnelse: Prisvinnerne har gjennom mange år vært engasjert i gjenbruk og redesign. Med en bred kontaktflate i NRK har de daglig fremmet gjenbruksalternativer for brukerne. Det siste året har prisvinnerne gjennomført en omfattende opprydding. Lagerbeholdningen av klær, smykker, sko og vesker er redusert med 20 prosent, og kun 3 prosent av dette er kastet. Resten har fått nytt liv. Dette arbeidet er spesielt inspirerende, spesielt med tanke på den store flytteprosessen vi står overfor. Juryen ønsker å berømme prisvinnerne for deres kontinuerlige innsats med å gi NRKs gamle skatter nytt liv gjennom nytenking, redesign og gjenbruk.
Årets Grønne Løft går til kostymen og systua, som sammen gjør NRK litt grønnere for hver dag.
2023: Teamet bak «Norskish» – Sesong 2
«Norskish» – Sesong 2
Årets grønne løft finner vi i en sjanger som relativt sett bidrar til høye klimautslipp fra vår bransje.
I forkant satte produksjonen opp enkle bærekraftsmål som var mulig å måle. Til sammen bidro mange små endringer til at miljøavtrykket ble redusert. Det gjaldt blant annet avfallshåndtering og bruk av resirkulerbare og miljøvennlige rekvisitter, materialer og kostymer. De valgte også miljøsertifiserte produkter ved innkjøp.
Prisvinneren brukte klimakalkulatoren fra Albert for å måle effekten av klima- og miljøtiltakene de gjennomførte. Dette ga serien miljøsertifisering fra stiftelsen i UK. Produksjonen samlet inn detaljerte kvantitative og kvalitative data, og kan brukes som et referansepunkt for fremtidige dramaproduksjoner. Årets vinner har også testet hvordan det er å innlemme bærekraft i en karakters adferd uten at det virker påtvunget.
Det grundige arbeidet er til stor inspirasjon for alle interne produksjoner som skal legge konkrete, miljøvennlige planer.
Prisen for Årets grønne løft i NRK går til Norskish sesong 2!
2022: Norges tøffeste – Sesong 4
«Norges tøffeste» – sesong 4
Norges Tøffeste er en konkurransedrevet realityserie der ti deltakere fra hele landet kjemper om tittelen Norges Tøffeste. Gjennom de to siste sesongene har vi jobbet systematisk med å ta bærekraftige valg i produksjonen og endre de systemene som gjorde det vanskelig å ta grønne valg. Medarbeiderne ser det som en selvfølge at man skal ha grønn adferd i alle deler av produksjonen.
NRK har vedtatt at følgende tre hovedspor skal følges i grønne produksjoner:
- vi feier for egen dør
- vi lærer av og samarbeider med andre og deler erfaringer
- vi lager innhold med grønn profil
Vi feier for egen dør ved at vi har redusert antall flyreiser med ti prosent fra forrige sesong, hovedsakelig kjørt el-biler, valgt lokasjoner med el-tilgang (unngått aggregat), servert kortreist og noe kjøttfri catering, gjenbrukt rekvisitter og set-design fra tidligere år / fra egne lagre / fra gjenbruksstasjoner / fra skipsopphugging, kildesortert avfall etter offentlige retningslinjer og gitt vekk mye overskytende både materialer og mat.
Konkurranserigger av trevirke ble konstruert slik at de med en enkel ombygging kunne gjenbrukes i flere øvelser. Dekkene som slepes rundt i vedlagte episode er også med i episoden før.
Vi har lært av og delt med andre ved deltakelse i Green Producers Club og i grønne fora i NRK.
Videre har vi knyttet til oss miljøsertifiserte bedrifter innen catering, losji, logistikk og avfallshåndtering.
Grønt innhold: Vår største mulighet til å påvirke unge seere med grønne tiltak er nettopp gjennom å bake det inn i innholdet vårt. Dette har vi bl.a. gjort gjennom begrensninger og oppgaver som deltakerne fikk på plattformen.
Tilgang til strøm og kjøtt var for eksempel ingen selvfølge. For å sikre seg nok strøm måtte deltakerne tilsynelatende lade batterier ved hjelp av ergometersykler. Etter elleve timer var batteriene “ferdig ladet”.
Det gikk en uke før deltakerne fikk tilgang til kjøtt. Da i form av et slakt de måtte partere selv. Så ingen ressurser kunne tas for gitt, ingen ressurser gikk til spille. Her ble havregryn sopt opp fra gulvet, alle fat slikket rene. Mat og ting ble dermed vist frem og fikk verdi på en annen måte enn ute i «virkeligheten». Dette satt deltakerne ord på når de opplevde gleden av dagligdags luksus.
Kriterier for Årets grønne løft
Prisvinneren har vært bevisst på et eller flere av følgende områder:
Organisasjon:
- Sette miljøhensyn på agendaen i beslutninger
- Initiativ til å utvikle og innføre tiltak for grønn kultur
- Tilrettelegge for at det blir enklere å ta grønne valg i arbeidshverdagen
Innhold og produktutvikling:
Følge opp med konkrete tiltak
Tilegne seg kunnskap om det faktiske klimaavtrykket fra en produksjon/et produkt
Formulere grønne mål
Ambisjon for redusert klimautslipp
NRK har som mål å halvere direkte påvirkbare utslipp innen 2030 sammenlignet med 2019.
Ambisjonen tar hensyn til at NRK skal etablere et nytt hovedkontor på Normannsløkka i Oslo. Å flytte inn i moderne lokaler vil være et viktig steg på veien til å redusere NRKs langsiktige miljø- og klimapåvirkning.
I mars 2024 inngikk NRK en intensjonsavtale med FutureBuilt. Målet med avtalen er at NRKs nye hovedkontor skal bli et forbildeprosjekt for miljø og bærekraft.
NRKs klimaregnskap
For å sette mål for reduksjon av direkte og indirekte klimautslipp, er det viktig å vite hvor en kommer fra. NRK har kartlagt klimautslipp for virksomheten siden året 2019. Det overordnede målet er å halvere utslipp innen 2030 sammenlignet med 2019. Dette målet gjelder utslipp fra egne biler, kjølegasser til servere, energibruk i bygg og flyreiser i jobbsammenheng. I tillegg er NRK opptatt av å legge betydelig vekt på klima- og miljøhensyn i kjøp av varer og tjenester, i tråd med regelverket for offentlige anskaffelser .
GHG-protokollen
NRKs klimaregnskap er basert på den internasjonale standarden «A Corporate Accounting and Reporting Standard», som er utviklet av The Greenhouse Gas Protocol Initiative ( GHG-protokollen). Standarden blir brukt for å identifisere vesentlige utslippskilder, og for å kunne rapportere klimafotavtrykket på en sammenlignbar måte.
GHG-protokollen deler klimapåvirkning inn i tre deler, kalt «scopes». Inndelingen i scope synliggjør hvor i verdikjeden utslippene til en virksomhet oppstår. Metoden skiller mellom direkte og indirekte utslippskilder, og sikrer åpenhet om virksomhetens klimapåvirkning.
NRKs klimaregnskap 2023
Direkte utslipp
NRKs mål om halvering av direkte påvirkbare utslipp innen 2030 inkluderer utslippene fra direkte forbruk av fossilt drivstoff i NRKs egne biler, kjølegasser til egne servere, forbruk av elektrisitet og fjernvarme tilknyttet bygg, samt flyreiser i jobbsammenheng.
Forbruk av drivstoff går ned: Med overgangen til elbiler ser vi en gradvis reduksjon av utslipp i denne kategorien. Sammenlignet med 2019 har NRK redusert utslipp fra egne biler med 66 prosent.
Energibruk – arbeidet med reduksjon er i gang: Energibruk knyttet til NRKs bygningsmasse er en vesentlig kilde til utslipp. Marienlyst, Trondheim og Tromsø bruker fjernvarme til oppvarming og elektrisitet til drift av bygget. Rundt ¾ av utslippene er knyttet til byggene på hovedkontoret på Marienlyst.
Flyreiser i jobbsammenheng: NRK har som mål å kutte flyreiser med minst 35 prosent sammenlignet med 2019. Det skal vi gjøre samtidig som vi opprettholder evnen til å løse oppdraget. Så langt har NRK kuttet utslipp fra flyreiser med 22,5 prosent.
Indirekte utslipp
NRKs utslippsprofil er preget av en høy andel indirekte utslipp knyttet til innkjøp av varer og tjenester. Så mye som tre fjerdedeler av NRKs totale fotavtrykk kommer fra indirekte utslipp (5437 tCO2e).
NRKs mål er å stimulerer til produksjon av grønne varer og tjenester. Hvert år kjøper NRK varer og tjenester for rundt 1,5 milliarder kroner som faller inn under Lov om offentlige anskaffelser (LOA). Innkjøpene bidrar til det vesentligste av våre klimautslipp som virksomhet. NRK har derfor som mål å bruke innkjøpsmakten til å være en positiv endringsaktør utover egen drift.
Indirekte utslipp kommer fra innkjøpte varer og tjenester som kjøp av elektronisk utstyr, materialer, møbler, skytjenester, innkjøp av mat knyttet til NRKs kantiner, samt distribusjon av TV og radio. Forretningsreiser og utslipp fra avfall er også inkludert.
Diagrammet viser NRKs totale klimautslipp der indirekte utslipp (scope 3) utgjør 3/4 av totalen.
NRKs klimaregnskap 2023 inkludert metodekapittel
Vår klimajournalistikk
NRK har som ambisjon å være Norges ledende mediehus på innhold om klima. Målet er å sette alle i Norge i stand til å delta i klimadiskusjonene og gjøre gode valg, og på den måten styrke og utvikle demokratiet.
NRK har siden 2020 hatt en innholdsstrategi for klimajournalistikk. Denne ble revidert i Kringkastingssjefens redaktørmøte 20. august 2024, og gjelder hele NRK.
Sju grep for NRKs klimajournalistikk
- Klima griper inn i alle samfunnsområder. Vi er bevisst klimadimensjonen i sakene vi lager og løfter den der det er relevant.
- NRKs klimajournalistikk er kritisk og faktabasert, og legger etablert vitenskap til grunn. Vi bekjemper desinformasjon og feilinformasjon.
- Vi fremhever ulike syn i klimadebatten, og skiller tydelig mellom fakta og meninger.
- Vi lager journalistikk som er konstruktiv – uten å gi urealistisk håp. Våre fortellinger om enkelttiltak er koblet til de strukturelle endringene som kreves. Journalistikken vår bidrar til en mindre polarisert debatt.
- Vårt hovedfokus er på hvor mye vi handler, i tillegg til hvordan vi handler. Vi stiller beslutningstakere til ansvar ved å spørre: Hvordan hjelper dette med å nå klimamålene?
- Klimakrisen forsterkes og kompliseres av andre kriser relatert til natur, forurensning og ressursbruk. Vår journalistikk gjenspeiler dette og hjelper publikum med å forstå de vanskelige valgene samfunnet står ovenfor.
- Vi viser at klimaendringene er her og påvirker oss i dag. Vår journalistikk tar også fremtidige generasjoner på alvor, siden de vil oppleve de sterkeste konsekvensene.