NRKs flerkulturelle ordliste

mer om ordlistenDet er forskjell på hvilke begreper som kan brukes privat og offentlig. Dersom én person ønsker å kalle seg «neger» er dette selvsagt i orden, men NRK skal unngå å bruke «neger» om hele grupper fordi ordet kan oppleves støtende og ekskluderende. Denne lista er ikke en samling «politisk korrekthet», men er et forsøk på å samle begreper som er anvendbare og nyttige i journalistisk arbeid.
BrukBokmålNynorsk
Asylsøker er et juridisk begrep som brukes om en person som på egen hånd og uanmeldt ber myndighetene om anerkjennelse og beskyttelse som flyktning. Personen kalles asylsøker inntil søknaden er avgjort.Asylsøkjar er eit juridisk omgrep som blir brukt om ein person som på eiga hand og umeld ber styresmaktene om å få status og vern som flyktning. Personen kallast asylsøkjar fram til søknaden er avgjord.
Etnisk minoritet. «Etnisk» brukes om (kulturelle) særtrekk ved en folkegruppe, og «minoritet» betyr «mindretall». Samene er f.eks. både et urfolk og en etnisk minoritet i Norge.Etnisk minoritet. «Etnisk» nyttast om (kulturelle) særtrekk ved ei folkegruppe, og «minoritet» er det same som «mindretal». Samane er til dømes både eit urfolk og ein etnisk minoritet i Noreg.
Etnisk norsk er en grei betegnelse for majoritetsbefolkningen i Norge.Etnisk norsk er ei grei nemning på fleirtalet av dei som bur i Noreg.
Etnisk/Etnisitet henviser ofte til nasjonal opprinnelse, men det kan være ulike etniske grupper innenfor en nasjonalstat. Alle har en etnisk bakgrunn, også hvite nordmenn. «Kulturell/kultur/ bakgrunn» kan være synonymer.Etnisk/etnisitet viser ofte til nasjonalt opphav, men det kan vera ulike etniske grupper i ein nasjonalstat. Alle har eit etnisk opphav, også kvite nordmenn. «Kulturell/kultur/ bakgrunn» kan vera synonym.
Etterkommere (av innvandrere). En «etterkommer av …» er en person født i Norge av to foreldre født i utlandet. Betegnelsen brukes noen ganger også i videre betydning og inkluderer utenlandsfødte som kom til Norge i svært ung alder og som har vokst opp her. «Etterkommer» kan erstatte bruken av «annen- og tredjegenerasjons innvandrere». Et annet alternativ er «nordmann med innvandrerbakgrunn».Etterkomar (av innvandrarar). Ein «etterkomar av…» er ein person som er fødd i Noreg av to foreldre som er fødde i utlandet. Nemninga kan nyttast i ei vidare tyding om folk som er fødde i utlandet, men som kom til Noreg i svært ung alder og som er oppvaksne her. Ein kan nytta «etterkomar» i staden for «andre- og tredjegenerasjons innvandrar». Ein kan òg seia «nordmann med innvandrarbakgrunn».
Flerkulturell. Begrepet beskriver mennesker som har bakgrunn fra flere kulturer, for eksempel barn av innvandrere, flyktninger eller foreldre med ulik etnisk bakgrunn. Vær gjerne mer presis: Si hva slags kultur det er snakk om.Fleirkulturell. Omgrepet er nytta om folk som har bakgrunn frå fleire kulturar, til dømes born av innvandrarar, flyktningar eller foreldre med ulike etniske opphav. Ver gjerne meir presis; sei kva for kultur det er snakk om.
Flyktning. Flyktninger er personer som har forlatt hjemlandet og som risikerer forfølgelse eller andre alvorlige overgrep ved retur dit. De som får oppholdstillatelse på grunn av familieinnvandring, sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket er ikke flyktninger.Flyktning. Ein flyktning er ein person som har forlate heimlandet og som kan bli utsett for forfølging eller alvorlege overgrep viss han eller ho fer attende dit. Dei som får opphaldsløyve på grunn av familieinnvandring, sterke menneskelege omsyn eller særleg tilknyting til riket, er ikkje flyktningar.
Jødisk nordmann er ofte et bedre begrep enn «norsk jøde»Jødisk nordmann er ofte eit betre omgrep enn «norsk jøde».
Majoritet, minoritet og minoritetsbakgrunn. Begrepsparet minoritet / majoritet (mindretall / flertall) er nøkternt og hensiktsmessig å bruke i mange sammenhenger. Mennesker kan tilhøre etniske, språklige og religiøse minoriteter eller majoriteter. Disse begrepene er mer anvendbare på dagens virkelighet enn «innvandrer» og «utenlandsk opprinnelse». Unngå å bruke begrepene uten at du er tydelig på hva slags minoritet det er snakk om, si f.eks. ikke «barn med minoritetsbakgrunn», konkretiser i så fall hva slags minoritet det er snakk om (etnisk, religiøs, språklig).Majoritet, minoritet og minoritetsbakgrunn. Omgrepa minoritet og majoritet (mindretal og fleirtal) er nøkterne og føremålstenelege i mange samanhengar. Folk kan høyra til etniske, språklege og religiøse minoritetar eller majoritetar. Desse omgrepa er betre enn «innvandrar» og «utanlandsk opphav», slik samfunnet er i dag. Bruk helst ikkje omgrepa utan at du er tydeleg på kva slag minoritet det er snakk om. Sei til dømes ikkje «barn med minoritetsbakgrunn», konkretiser i så fall kva minoritet det er snakk om (etnisk, religiøs, språkleg).
Muslimer. Mennesker som har islam som religion. Karakteristikk som bør brukes på linje med «kristen» når religion er relevant. «Muslimske nordmenn» betegner muslimer som er bosatt i Norge. Se for øvrig det egne kapittelet om islam og muslimer.Muslimar er folk som har islam som religion. Det er eit nemne som bør nyttast på line med «kristen» når det er relevant å nemna religion. «Muslimske nordmenn» er eit nemne på muslimar som bur i Noreg. Sjå elles eige kapittel om islam og muslimar.
Muslimsk nordmann er ofte et bedre begrep enn «norsk muslim»Muslimsk nordmann er ofte eit betre omgrep enn «norsk muslim».
Norsk med innvadrerforeldre, i stedet for «andregenerasjonsinnvandrarer»Norsk med innvandrarforeldre er betre enn «andregenerasjonsinnvandrar».
Norsk statsborger er et juridisk begrep som er klart definert i lovverket. Det bør bare brukes når statsborgerskap er relevant.Norsk statsborgar er eit juridisk omgrep med klar tyding i lovverket. Det bør berre brukast når statsborgarskap er relevant.
Norsk/nordmann. Hvorvidt man føler seg norsk er en subjektiv vurdering. De som definerer seg som en del av den norske nasjonen er nordmenn, uavhengig av statsborgerskap. I et mangfoldig samfunn har folk flere identiteter. Det er mange måter å være norsk på, og mange begreper brukes om ulike former for norskhet. Se vær-varsom-punktet om bindestrekskombinasjoner som «norsk-pakistansk» og «norsk-vietnameser».Norsk/nordmann. Det å kjenna seg norsk er ei subjektiv vurdering. Dei som sjølve kjenner seg som ein del av den norske nasjonen er nordmenn, uavhengig av statsborgarskap. I eit mangfaldig samfunn har folk fleire identitetar. Ein kan vera norsk på mange måtar, og det er mange omgrep som speglar det. Sjå ver-varsam-punktet om bindestrekskombinasjonar som «norsk-pakistansk» og «norsk-vietnamesar».
Nyankone flyktninger / innvandrere er presise begreper om flyktninger/innvandrere som nylig har kommet til Norge.Nykomen flyktning / innvandrar er ei presis nemning på ein flyktning/innvandrar som nett er komen til Noreg.
Overføringsflyktning er et mer dekkende og presist begrep enn kvoteflyktning. Dette er flyktninger som overføres fra et første asylland til Norge, koordinert av FNs høykommisær for flyktninger. Overføringsflyktninger skiller seg fra asylsøkere ved at de ikke bor i asylmottak først, men får bolig i en kommune ved ankomst.Overføringsflyktning er eit meir dekkjande og presist omgrep enn «kvoteflyktning». Dette er flyktningar som er overførde frå eit fyrste asylland til Noreg. Dette er koordinert av SNs høgkommisær for flyktningar. Overføringsflyktningar skil seg frå asylsøkjarar med at dei ikkje bur i asylmottak fyrst, men får bustad i ein kommune når dei kjem.
Rom er nå den vanligste betegnelsen på gruppen som tidligere ble kalt «sigøynere» i Norge. Det norske miljøet er delt, enkelte ønsker å bli kalt rom, andre vil bli kalt sigøynere. Som hovedregel skal NRK bruke begrepet intervjuobjektet/familien selv ønsker å bruke. I tvilstilfeller bruker vi «rom». NRK skal ikke bruke begrepet «romfolk», bruk heller flertallsformen romer (uttale rómer, tonelag 2). Se for øvrig kapitlet om sigøynere, rom, tatere og romani.Rom er no den vanlegaste nemninga på dei som før vart kalla sigøynarar i Noreg. Det norske miljøet er delt; nokre ønskjer å bli kalla rom, andre vil bli kalla sigøynarar. Som hovudregel skal NRK bruka det omgrepet som intervjuobjektet/familien sjølv ønskjer å bruka. I tvilstilfelle brukar vi «rom». NRK skal ikkje bruka omgrepet «romfolk», bruk heller fleirtalsforma «romar» (/ro:mar/ med tonelag 2). Sjå elles kapittelet om sigøynarar, rom, taterar og romani.
Romani / Tater. Romani er en av betegnelsene på gruppen som tidligere ble kalt «tatere» i Norge. Det norske miljøet er delt, enkelte ønsker å bli kalt romani, enkelte ønsker å bli kalt tatere. Som hovedregel skal NRK bruke begrepet intervjuobjektet/familien selv ønsker å bruke. Ordet romani er lite kjent og brukt i Norge. I tvilstilfelle bruker vi «romani», men med «tater» som forklaring.Romani / Tater. Romani er ei av nemningane på dei som før vart kalla «taterar» i Noreg. Det norske miljøet er delt; nokre vil bli kalla romani, andre vil bli kalla taterar. Som hovudregel skal NRK bruka det omgrepet som intervjuobjektet/ familien sjølv ønskjer å bruka. Ordet «romani» er lite kjend og nytta i Noreg. I tvilstilfelle brukar vi «romani», men med «tater» som forklaring.
⚠️«det … miljøet». Når dette begrepet brukes om hele land/ regioner (det afrikanske miljøet, det somaliske miljøet) lager vi for store uensartede grupper. Bruk heller flertallsformer som «somaliske miljøer», «afghanske miljøer».«det … miljøet». Når ein brukar dette omgrepet om heile land/ regionar («det afrikanske miljøet», «det somaliske miljøet»), lagar vi for store, ueinsarta grupper. Bruk heller ubestemte fleirtalsformer som «somaliske miljø», «afghanske miljø» osb.
⚠️Fremmedfrykt, fremmedfiendtlig. «Fremmed» skaper distanse, og begrepenes bør brukes med varsomhet. Bruk gjerne mer presise begreper der dette er mulig.Framandfrykt, framandfiendtleg. «Framand» skapar distanse, og omgrepa bør nyttast med varsemd. Bruk gjerne meir presise omgrep, viss mogeleg.
⚠️Hjemlandet. Hva som er «hjemme» er en subjektiv oppfatning. Når man bruker begrepet «hjemlandet», sier man likevel noe om hvor man mener personen hører hjemme. Å karakterisere Pakistan eller Somalia som hjemlandet til etterkommere av innvandrere er ikke riktig. Deres hjemland er Norge. Hvis man ønsker å si noe om røttene til en etterkommer, er det riktigere å si «hjemlandet til foreldrene», eller «norsk med … bakgrunn».Heimlandet. Kva som er «heime» er subjektivt. Når ein nyttar omgrepet «heimlandet», seier ein likevel noko om kor ein meiner at ein person høyrer heime. Å karakterisera Pakistan eller Somalia som heimlandet til etterkomarar av innvandrarar, er ikkje rett. Heimlandet deira er Noreg. Viss ein ønskjer å seia noko om røtene til ein etterkomar, er det rettare å seia «heimlandet til foreldra», eller «norsk med … bakgrunn».
⚠️Hudfarge beskrives oftere jo mørkere personen er i huden. Hvitfarge nevnes svært sjelden. Det kan bidra til å skape et bilde av mørkhudede som annerledes og krever stor grad av bevissthet ved bruk.Hudfarge. Di mørkare ein person er i huda, di oftare nemner ein gjerne hudfarge. Kvitfarge vert svært sjeldan nemnt. Dette kan gje tildriv til eit bilete av mørkhuda personar som annleis, og nemningsbruken krev difor stor grad av medvit.
⚠️Innvandrer. Statistisk sentralbyrå definerer «innvandrer» som «person født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre». Begrepet «innvandrer» kan ikke brukes om personer som er født i Norge og har norsk statsborgerskap. Vi anbefaler begrenset bruk av «innvandrer» fordi det i dagligtalen misbrukes til å omfatte langt flere enn dem som passer inn i definisjonen over.Innvandrar. Statistisk sentralbyrå definerer ein innvandrar som ein «person fødd i utlandet av to utanlandsfødde foreldre og fire utanlandsfødde besteforeldre». Omgrepet «innvandrar» kan ikkje brukast om personar som er fødde i Noreg og som har norsk statsborgarskap. Vi tilrår mindre bruk av «innvandrar», av di det i daglegtalen vert misbruka til å omfatta langt fleire enn dei som passar inn i definisjonen over.
⚠️Mørkhudet, svart, hvit, brun kan brukes når det er hensiktsmessig å beskrive en persons utseende så presist som mulig, for eksempel i en etterlysning. «Svart» er det beste begrepet når vi f.eks. snakker om «USAs første svarte president» eller «inntektsforskjeller mellom svarte og hvite amerikanere». På amerikansk engelsk brukes ofte begrepet «afroamerican»; tilsvarende begreper er lite brukt på norsk. Husk: Folk fra Afrika skal kalles afrikanere (på linje med europeere). Bruk helst nasjonalitetsnavn som somalier, kenyaner, namibier.Mørkhuda, svart, kvit, brun kan nyttast når det er teneleg å seia noko om korleis ein person ser ut så presist som mogeleg, til dømes i ei etterlysing. «Svart» er det beste omgrepet når vi til dømes snakkar om «USAs fyrste svarte president» eller «inntektsskilnader mellom svarte og kvite amerikanarar». På amerikansk engelsk vert omgrepet «afro-american» ofte nytta. Slike omgrep er lite nytta i norsk. Hugs: Folk frå Afrika skal kallast afrikanarar (på line med europearar). Bruk helst nasjonalitetsnamn som somaliar, kenyanar, namibiar.
⚠️Norske verdier. Begrepet kan oppfattes slik at dette ikke er andres verdier. Uttrykket «vestlige verdier» blir av enkelte brukt på omtrent samme måte. Men verdiene det er snakk om er ofte verdier som finnes også andre steder i verden. Bruken kan derfor oppleves som ekskluderende.Norske verdiar. Omgrepet kan oppfattast slik at dette ikkje er verdiar hjå andre. Uttrykket «vestlege verdiar» vert stundom nytta på omtrent same vis. Verdiane det er snakk om er ofte verdiar som òg finst andre stader i verda. Bruken kan difor opplevast som diskriminerande.
⚠️Norsk-pakistansk, norsk-vietnamesisk o.a. bindestrekskombinasjoner er en saklig beskrivelse av mennesker med sammensatt bakgrunn. Det er mest vanlig å bruke dette om norskfødte barn av utenlandsfødte foreldre, men det er heller ikke uvanlig at voksne som har bodd lenge i Norge betrakter seg som halvveis norske. Vær varsom når du bruker disse begrepene, særlig ved oversettelse fra engelsk. På engelsk legger man som regel betydning i rekkefølgen til nasjonalitetsbetegnelsene (Chinese American), på norsk er det ikke slik (norskvietnameser, norskamerikaner, norskkinesisk betyr det samme som vietnamesisknorsk, amerikansknorsk, kinesisknorsk). Det er ofte bedre å si «nordmann med pakistansk bakgrunn» enn «norskpakistaner».Norsk-pakistansk, norsk-vietnamesisk o.a. bindestrekskombinasjonar er ein sakleg måte å omtala folk med samansett bakgrunn på. Det er vanlegast å bruka dette om norskfødde born av utanlandsfødde foreldre, men det er heller ikkje uvanleg at vaksne som har budd lenge i Noreg ser på seg sjølve som halvveges norske. Ver varsam når du brukar desse omgrepa, særleg når du set om frå engelsk. På engelsk er rekkjefølgda på nasjonalitetsnemna ofte tydingsskiljande (Chinese American). På norsk er det ikkje slik; norskvietnamesar, norskamerikanar og norskkinesisk tyder det same som vietnamesisknorsk, amerikansknorsk og kinesisknorsk. Det er betre å seia «nordmann med pakistansk bakgrunn» enn «norskpakistanar».
⚠️Papirløs kan brukes om personer med uavklart/ukjent identitet som ikke har vist fram ID-dokumenter. Det finnes likevel mange mennesker med ukjent/ uavklart identitet som har innlevert ID-dokumenter, og disse bør ikke kalles papirløse.Papirlaus kan brukast om ein person med uavklara/ukjend identitet og som ikkje har synt fram ID-dokument. Det er likevel mange med ukjend/uavklara identitet som har synt fram ID-dokument, og desse bør ikkje kallast papirlause.
⚠️Sigøyner. I utgangspunktet er ikke ordet «sigøyner» negativt på norsk, men i mange europeiske språk kan det være svært nedsettende. I Norge er gruppa selv delt i synet. Noen familier ønsker å bli kalt «rom», mens andre vil bli kalt «sigøyner». Dette skal NRK ha respekt for. Bruk «sigøyner» dersom du vet at personen/ familien vil bli kalt det. I tvilstilfeller bruker vi «rom».Begreper som «sigøynermusikk» og «sigøynerkultur» er greie å bruke.Sigøynar er eigentleg ikkje eit negativt lada ord på norsk, men i mange europeiske språk kan det vera særs nedsetjande. I Noreg er gruppa sjølv delt; nokre familiar ønskjer å bli kalla «rom», medan andre vil bli kalla «sigøynar». Dette skal NRK ha respekt for. Bruk «sigøynar» dersom du veit at personen/familien vil bli kalla det. I tvilstilfelle brukar vi «rom». Omgrep som «sigøynarmusikk» og «sigøynarkultur» er greie å bruka.
⚠️Utlending bør bare brukes om turister og utenlandsfødte personer som ikke er fast bosatt i Norge. Statistisk Sentralbyrå opererer med en grense for fast bosetting ved seks måneder.Utlending bør berre nyttast om turistar og utanlandsfødde personar som ikkje har fast bustad i Noreg. Statistisk sentralbyrå opererer med ei grense for fast busetnad ved seks månader.
⚠️Vestlig/ikke-vestlig er upresise begreper som bør unngås. Det varierer f.eks. om Polen regnes som vestlig eller ikke-vestlig. Statistisk sentralbyrå har sluttet å bruke begrepene i norsk statistikk. Begrepene bør brukes sjelden av NRKs journalister.Vestleg/ikkje-vestleg er upresise omgrep som ein bør unngå. Det varierer til dømes om Polen reknast som vestleg eller ikkje. Statistisk sentralbyrå har slutta å nytta omgrepa i norsk statistikk. Omgrepa bør sjeldan nyttast av journalistane i NRK.
Annen- og tredjegene- rasjons innvandrer. Den primære identiteten til noen som er født og oppvokst i Norge er gjerne norsk, og det blir derfor feil å kalle vedkommende en andregenerasjons innvandrer.Andre-og tredjegenerasjons innvandrar. Den primære identiteten hjå nokon som er fødd og oppvaksen i Noreg er gjerne norsk. Difor blir det feil å kalla ein slik person for ein andregenerasjons innvandrar.
Eksotisk. Mange forbinder noe positivt med begrepet, men det er subjektivt og upresist. Vær mer konkret.Eksotisk. Mange tenkjer at dette er eit positivt omgrep, men det er subjektivt og upresist. Ver meir konkret!
Etnisk opprinnelse er et meningsløst begrep. Vi har alle etnisk opprinnelse.Etnisk opphav er eit meiningslaust omgrep. Vi har alle eit etnisk opphav.
Farget / fargerik er meningsløse begreper når de brukes om mennesker eller en forsamling av individer.Farga/fargerik er meiningslause omgrep når dei blir nytta om folk eller ei forsamling av folk.
Fremmedkulturell, -språklig, – arbeider. Disse begrepene er i utgangspunktet negative fordi de brukes til å skape distanse eller å ekskludere. Bruken av «fremmedspråklig» om barn med et annet morsmål enn norsk, skal erstattes av «flerspråklig». I stedet for «asiatiske fremmedarbeidere», bør man bruke «asiatiske arbeidere». Men: «Fremmedspråk» brukes fortsatt om valg av undervisning i språk som tysk, spansk, fransk.Framandkulturell, -språkleg, -arbeidar. Desse omgrepa er negative av di dei blir brukte til å skapa distanse eller å ekskludera. I staden for «framandspråkleg» om born med eit anna morsmål enn norsk, skal ein bruka «fleirspråkleg». I staden for «asiatiske framandarbeidarar» bør ein bruka «asiatiske arbeidarar». Men: «Framandspråk» blir framleis nytta om val av undervisning i språk som tysk, spansk og fransk.
Innvandrermiljø/-befolkning/-kvinner. Lite presist, bruk andre begreper. Husk at også svenske kvinner bosatt i Norge er «innvandrerkvinner».Innvandrarmiljø/-befolkning/-kvinner er upresise omgrep; bruk andre. Hugs at svenske kvinner busette i Noreg også er «innvandrarkvinner».
Kvoteflyktning er en overføringsflyktning (se egen definisjon). Begrepet «kvoteflyktning» er utdatert.Kvoteflyktning er ein overføringsflyktning (sjå eigen definisjon). Omgrepet «kvoteflyktning» er utdatert.
Mulatt. Ordet oppfattes ofte nedsettende og ekskluderende og bør unngås.Mulatt. Ordet vert oppfatta som nedsetjande og ekskluderande og bør ikkje brukast.
Muslimsk utseende. Muslimer i Norge kommer fra mange forskjellige land og ser svært forskjellige ut. Vær mer presis.Muslimsk utsjånad. Muslimar i Noreg kjem frå mange ulike land og har svært ulik utsjånad. Ver meir presis.
Neger. Ordet oppfattes ofte nedsettende og ekskluderende og bør unngås.Neger. Ordet vert ofte oppfatta nedsetjande og ekskluderande og bør ikkje brukast.
Omreisende, omstreifer, reisende (for rom/romani) bør unngås i norsk sammenheng, men i enkelte situasjoner der vi omtaler f.eks. britiske romer (sigøynere) som ønsker å bli kalt reisende, kan begrepet likevel brukes.Omreisande, omstreifar, reisande (for rom/romani) bør ein i norsk samanheng ikkje bruka; men i nokre høve, til dømes der me omtalar britiske romar (sigøynarar) som gjerne vil bli kalla «reisande», kan ein likevel nytta omgrepet.
Politisk asyl. Bruk bare «asyl». Juridisk sett er det ingenting som heter politisk asyl. Behovet for vern er det sentrale, ikke grunnlaget for at man risikerer forfølgelse.Politisk asyl. Bruk berre «asyl». Juridisk er det ikkje noko som heiter «politisk asyl». Det er behovet for vern som er det viktige, ikkje grunnen til at ein risikerer forfølging.
Romfolk. «Romfolk» er en kunstig konstruksjon, som kan bli oppfattet negativt. Begrepet har oppstått fordi mange har vært usikre på hvordan ordet «rom» skal bøyes. Det er ikke snakk om en helhetlig gruppe, men ulike folkegrupper. Bruk heller flertallsformen av ordet «rom» (en rom – romen – romer – romene).Romfolk er ein kunstig konstruksjon som kan oppfattast negativt. Omgrepet har oppstått av di mange har vore usikre på korleis ordet «rom» vert bøygd. Det er ikkje snakk om ei heilskapleg gruppe, men ulike folkegrupper. Bruk heller fleirtalsforma av ordet «rom» (ein rom – romen – romar – romane).
Utenlandsk bakgrunn / opprinnelse / utseende. Helt upresist. Vær så konkret som mulig.Utanlandsk bakgrunn/ opphav/utsjånad. Heilt upresist. Ver så konkret som mogeleg.
Våre nye landsmenn brukes stort sett ironisk og anbefales ikke.Våre nye landsmenn vert stort sett nytta ironisk og vert ikkje tilrådd.