Hvordan forstå lista?
Mange journalister synes det er vanskelig å lage journalistikk om funksjonshemmede. Noen ord som tidligere ble brukt, oppleves i dag som nedsettende og stigmatiserende, og ulike grupper ser ulikt på ord og uttrykk. Ord som noen opplever som problematiske, synes andre er helt nøytrale.
Det er viktig å merke seg at en del ord og uttrykk som for lengst har gått ut av vanlig norsk språkbruk, lever godt i rettsvesenet og i juridisk litteratur. Eksempler på det er «åndssvak» eller «varig svekkede sjelsevner». Tenk deg godt om når du kommer over slike ord og uttrykk innenfor jussen, og prøv heller å forklare hva dette faktisk betyr med et moderne og forståelig språk.
Vi har valgt å dele inn rådene våre i farger. Rød kategori: Ordet skal ikke brukes. Gul kategori: Vær varsom eller oppmerksom når du bruker dette ordet, sett det gjerne i en sammenheng. Grønn kategori: Greie begreper.
Lista er et forsøk på gode råd og hjelp for journalister, slik at det ikke skal være språket som hindrer oss i å dekke dette viktige feltet. Språket er alltid i endring, og språkråd må stadig oppdateres. Listen er derfor en «levende liste» som må oppdateres i takt med språkutviklingen og samfunnet rundt. Det er viktig å understreke at listen ikke er en fasit, og at diskusjon rundt ord, uttrykk og språk generelt er det viktigste for et godt språkarbeid og et presist språk.
Vi håper at denne ordlista vil være til god hjelp i en travel journalisthverdag.
Dersom det er ord som savnes eller det er innspill til teksten, gi gjerne tilbakemelding!
Funksjonsnedsettelse – har eller er?
Man er ikke funksjonsnedsettelsen/diagnosen/sykdommen som man lever med. Når man bruker formuleringer som «han er lam», «hun er rullestolbruker» eller «hun er autist», så kan det oppleves som om man ikke er noe annet enn det. Det er bedre å si «har en lammelse», «bruker rullestol» eller «har autisme».
«Er» er forbundet med identitet. Noen synes likevel det er greit å bli omtalt med formuleringer som «han er døv», «hun er dyslektiker», «hun er autist». Spør gjerne personen hvordan hen ønsker å omtales, og vær bevisst på vinkling.
| Bruk | Bokmål | Nynorsk |
|---|---|---|
| ❌ Ikke bruk | Abnorm «Abnorm» ble tidligere brukt om mennesker man mente var avvikende fra flertallet. Det ble skilt mellom «åndelig abnorme» og «andre abnorme». Skal ikke brukes. | Abnorm «Abnorm» vart tidlegare brukt om folk som ein meinte avveik frå fleirtalet. Ein skilde mellom «åndeleg abnorme» og «andre abnorme». Skal ikkje brukast. |
| ✅ OK | ADD Fra engelsk ADD, forkortet form av Attention Deficit Disorder. Nedsatt evne til oppmerksomhet og konsentrasjon. Ved ADD er ikke hyperaktivitet en del av sykdomsbildet, som ved ADHD, og det gjør det vanskeligere å fange opp dem som har sykdommen. | ADD Frå engelsk ADD, forkorta form av Attention Deficit Disorder. Nedsett evne til merksemd og konsentrasjon. Ved ADD er ikkje hyperaktivitet ein del av sjukdomsbiletet, som ved ADHD, og difor er det vanskelegare å fange opp dei som har sjukdomen. |
| ✅ OK | ADHD Fra engelsk ADHD, forkortet form av Attention Deficit Hyperactivity Disorder. Medfødt tilstand preget av nedsatt konsentrasjonsevne og/eller økt aktivitet. | ADHD Frå engelsk ADHD, forkorta form av Attention Deficit Hyperactivity Disorder. Medfødd tilstand prega av nedsett konsentrasjonsevne og/eller auka aktivitet. |
| ✅ OK | Akondroplasi Syndromet er en variant av skjelettdysplasi. Det kan forårsake skjelettforandringer og omtales ofte som kortvoksthet. Mennesker med akondroplasi har ofte korte overarmer og lår, stort hode, fremtredende panne og svai i korsryggen, og de er gjerne hjulbente. | Akondroplasi Syndromet er ein variant av skjelettdysplasi. Det kan medføre skjelettforandringar og blir ofte omtala som at ein er kortvaksen. Folk med akondroplasi har ofte korte overarmar og lår, stort hovud, framståande panne og svai i korsryggen, og dei er gjerne hjulbeinte. |
| ✅ OK | Allergi Allergi og astma kan være funksjonshemminger dersom de fører til at personer ikke får deltatt i samfunnet på lik linje med andre. Dette kan skyldes overømfintlighet av ulike typer og grader. Noen vil også kalle dette for en miljøhemming. Det finnes ingen offisiell definisjon av miljøhemming. | Allergi Allergi og astma kan vere funksjonshemmingar dersom dei fører til at personar ikkje får delta i samfunnet på lik linje med andre. Dette kan skuldast overømfintlegheit av ulike slag og gradar. Somme vil også kalle dette for ei miljøhemming. Det finst ingen offisiell definisjon av miljøhemming. |
| ✅ OK | ASK Forkortelse av «alternativ og supplerende kommunikasjon». Eksempler på grupper som trenger ASK, er mennesker med cerebral parese uten lærehemning, men som ikke er i stand til å snakke, personer med ulike former for sansetap og mennesker med alvorlig lærehemning og autisme. ASK brukes også av barn med forsinket språkutvikling, personer med artikulasjonsvansker, personer med Downs syndrom med lærehemming og for slagpasienter med sterke lammelser. Eksempler på ASK kan være tegn, fotografi og taktile og grafiske symboler. | ASK Forkorting for «alternativ og supplerande kommunikasjon». Døme på grupper som treng ASK, er folk med cerebral parese utan lærehemming, men som ikkje kan snakke, personar med ulike former for sansetap og folk med alvorleg lærehemming og autisme. ASK blir også brukt av barn med forseinka språkutvikling, personar med artikulasjonsvanskar, personar med Downs syndrom med lærehemming og av slagpasientar med sterke lammingar. Døme på ASK kan vere teikn, fotografi og taktile og grafiske symbol. |
| ✅ OK | Aspergers syndrom er en medfødt tilstand innenfor autismespekteret. Personer med denne diagnosen har et normalt evnenivå, vanligvis gode læringsevner og ingen språkforsinkelse. De har problemer med kommunikasjon og sosialt samspill, for eksempel det å forstå sosiale koder og hvordan andre mennesker tenker. De kan ha begrensede og/eller stereotype interesser, aktiviteter og atferdsmønstre og vansker med å organisere og utføre daglige oppgaver. | Aspergers syndrom er ein medfødd tilstand innanfor autismespekteret. Personar med denne diagnosen har eit normalt evnenivå, vanlegvis gode læringsevner og inga språkforseinking. Dei har problem med kommunikasjon og sosialt samspel, til dømes det å forstå sosiale kodar og korleis andre tenkjer. Dei kan ha avgrensa og/eller stereotype interesser, aktivitetar og åtferdsmønster og vanskar med å organisere og utføre daglege oppgåver. |
| ✅ OK | Autisme er en utviklingsforstyrrelse som fører til vansker med gjensidig sosialt samspill, kommunikasjon og språk. Autisme kjennetegnes også av rigid og repeterende adferd. Det finnes flere diagnoser innenfor autisme. Autismespekterforstyrrelser / autismespekteret er samlebetegnelser for alle undergrupper av autisme. | Autisme Autisme er ei utviklingsforstyrring som fører til vanskar med gjensidig sosialt samspel, kommunikasjon og språk. Autisme er også kjenneteikna av rigid og repeterande åtferd. Det finst fleire diagnosar innanfor autisme. Autismespekterforstyrringar/autismespekteret er samleomgrep for alle undergrupper av autisme. |
| ✅ OK | Bevegelseshemmet / Bevegelseshemming Mennesker med bevegelseshemminger har redusert evne til å bevege seg på grunn av ukontrollerte bevegelser eller nedsatt og manglende funksjon i ben, armer eller hender. Bevegelsesreduksjonen kan være midlertidig eller permanent. | Rørslehemma / Rørslehemming Folk med rørslehemmingar har redusert evne til å bevege seg på grunn av ukontrollerte rørsler eller nedsett og manglande funksjon i bein, armer eller hender. Rørslereduksjonen kan vere mellombels eller permanent. |
| ✅ OK | Blind Å være blind vil si å ha en synshemming. Graden kan variere, men den medfører gjerne problemer med lesing av tekst og/eller orientering i omgivelsene. Det kan gi en bedre forståelse av utfordringer og av situasjonen dersom du beskriver hvordan synshemmingen til intervjuobjektet er, framfor bare å si at vedkommende er blind. «Synshemmede» er samlebetegnelsen for både blinde og svaksynte. | Blind Å vere blind vil seie å ha ei synshemming. Graden kan variere, men hemminga fører gjerne med seg problem med lesing av tekst og/eller orientering i omgjevnadene. Dersom du beskriv korleis synshemminga til intervjuobjektet er framfor berre å seie at vedkomande er blind, kan det gje betre forståing av utfordringar og av situasjonen. «Synshemma» er samleomgrepet for både blinde og svaksynte. |
| ❌ Ikke bruk | Blindehund Bruk heller «førerhund». Hunden er utdannet til å føre en person med synshemminger, derfor er det mer korrekt å bruke betegnelsen «førerhund». Blindehund er et ord som ikke skal brukes. | Blindehund Bruk heller «førarhund». Hunden er utdanna til å føre ein person med synshemmingar. Difor er det rettare å bruke omgrepet «førarhund». Blindehund er eit ord som ikkje skal brukast. |
| ❌ Ikke bruk | Blindeskrift Bruk heller «punktskrift». Punktskrift viser direkte til hvordan skrifttypen er bygget opp, nemlig med opphøyde punkter. «Blindeskrift» skal ikke brukes som begrep. | Blindeskrift Bruk heller «punktskrift». Punktskrift viser direkte til korleis skrifttypen er bygd opp, nemleg med opphøgde punkt. «Blindeskrift» skal ikkje brukast som omgrep. |
| ❌ Ikke bruk | Blindestokk Bruk heller «Hvit stokk» eller «mobilitetsstokk». «Blindestokk» skal ikke brukes som begrep. | Blindestokk Bruk heller «kvit stokk» eller «mobilitetsstokk». «Blindestokk» skal ikkje brukast som omgrep. |
| ✅ OK | Blindfødt En blindfødt er en person som er født blind. | Blindfødd Ein blindfødd er ein person som er fødd blind. |
| ✅ OK | BPA (Brukerstyrt personlig assistanse) er en ordning der funksjonshemmede kan få praktisk hjelp av assistenter slik at de har større mulighet til å leve et aktivt og mest mulig uavhengig liv. Personen, eventuelt med bistand, er selv arbeidsleder for assistenten. Ordningen er rettighetsfestet. Personlig assistanse omfatter hjelp til dagliglivets praktiske gjøremål, både i og utenfor hjemmet. Eksempler kan være hjelp til å kle på seg, gjøre husarbeid, komme seg til skole og arbeidsplass, handle og lage mat, være sammen med venner og familie og å engasjere seg i samfunnet. | BPA (Brukarstyrt personleg assistanse) BPA er ei ordning der funksjonshemma kan få praktisk hjelp av assistentar slik at dei har større mogelegheit til å leve eit aktivt og mest mogeleg uavhengig liv. Personen, eventuelt med bistand, er sjølv arbeidsleiar for assistenten. Ein har rett til å få BPA. Personleg assistanse omfattar hjelp til praktiske gjeremål i dagleglivet, både i og utanfor heimen. Det kan til dømes vere hjelp til å kle på seg, gjere husarbeid, kome seg til skule og arbeidsplass, handle og lage mat, vere saman med vener og familie og å engasjere seg i samfunnet. |
| ⚠️ OBS | Bruker / Brukere Skal bare brukes når det henvises til hva man er bruker av, ikke som synonym/alternativ til ordet funksjonshemmet. Ordet «bruker» kan oppleves som stigmatiserende. Bruk gjerne «person», «menneske», eller navnet på vedkommende. | Brukar / Brukarar Skal berre nyttast når det blir vist til kva ein er brukar av, ikkje som synonym/alternativ til ordet funksjonshemma. Ordet «brukar» kan opplevast som stigmatiserande. Bruk gjerne «person», «menneske», eller namnet på vedkomande. |
| ✅ OK | Braille er den internasjonale betegnelsen på punktskrift, som vi vanligvis kaller det på norsk. Braille har fått navn etter opphavsmannen, franskmannen Louis Braille. Han var selv blind, og i 1825 lanserte han punktskriften, der alle bokstaver, tall og noter uttrykkes ved en kombinasjon av seks punkter. Ordet «braille» må forklares dersom du velger å bruke det. På norsk uttaler man braille /bræil/. | Braille er det internasjonale namnet på punktskrift, som vi vanlegvis kallar det på norsk. Braille har fått namn etter opphavsmannen, franskmannen Louis Braille. Han var sjølv blind, og i 1825 lanserte han punktskrifta, der alle bokstavar, tal og notar blir uttrykte med en kombinasjon av seks punkt. Ordet «braille» må forklarast dersom du vel å bruke det. På norsk uttaler ein braille /bræil/. |
| ❌ Ikke bruk | Bundet / lenket til rullestolen Uttrykket «bundet/lenket til rullestolen» formidler en holdning om bruk av hjelpemidler som noe tragisk. Bruk heller «sitter i rullestol», «bruker rullestol», «får hjelp av rullestolen» eller lignende. Uttrykket «bundet/lenket til rullestolen» skal ikke brukes. | Bunden / lenka til rullestolen Uttrykket «bunden/lenka til rullestolen» syner ei haldning til bruk av hjelpemiddel som noko tragisk. Bruk heller «sit i rullestol», «bruker rullestol», «får hjelp av rullestolen» eller liknande. Uttrykket «bunden/lenka til rullestolen» skal ikkje brukast. |
| ✅ OK | Cochleaimplantat (CI) er en elektronisk prosessor som opereres inn i øret. Den gir døve mulighet til å oppfatte og tolke lyd og tale. CI tilbys hovedsakelig til hørselshemmede som har så store hørselstap at de i liten eller ingen grad oppfatter tale med et vanlig høreapparat. Det krever mye arbeid å lære seg å utnytte lydene fra CI. Ikke alle har utbytte av implantatet. | Cochleaimplantat (CI) er ein elektronisk prosessor som blir operert inn i øyra. Han gjev døve høve til å oppfatte og tolke lyd og tale. Ein tilbyr CI hovudsakleg til høyrslehemma som har så stort høyrsletap at dei ikkje eller nesten ikkje oppfattar tale med vanleg høyreapparat. Det krev mykje arbeid å lære seg å utnytte lydane frå CI. Ikkje alle har utbytte av implantatet. |
| ⚠️ OBS | De funksjonshemmede Funksjonshemmede er en stor og variert gruppe. Det er best å spesifisere hvem man snakker om. | Dei funksjonshemma Funksjonshemma er ei stor og variert gruppe. Det er best å spesifisere kven ein snakkar om. |
| ✅ OK | Downs syndrom (også kalt trisomi 21) er en kromosomvariasjon der cellene har ekstra kromosom 21. Kromosomoverskuddet kan påvirke utvikling, læring, vekst og utseende. Alle med trisomi 21 har noen av kjennetegnene på Downs syndrom, men ingen har alle. | Downs syndrom (også kalla trisomi 21) er ein kromosomvariasjon der cellene har ekstra kromosom 21. Kromosomoverskotet kan påverke utvikling, læring, vekst og utsjånad. Alle med trisomi 21 har nokre av kjenneteikna på Downs syndrom, men ingen har alle. |
| ❌ Ikke bruk | Dverg Tidligere ble betegnelsen «dverg» brukt om kortvokste, spesielt om mennesker med diagnosen akondroplasi. I dag anses betegnelsen som svært nedverdigende og skal ikke brukes. | Dverg Tidlegere vart omgrepet «dverg» brukt om kortvaksne, spesielt om folk med diagnosen akondroplasi. I dag er omgrepet svært nedverdigande og skal ikkje brukast. |
| ✅ OK | Dysleksi er en vanske med lesing og skriving, spesielt med ordavkoding og staving, men også med andre språkrelaterte ferdigheter. Dysleksi har ingenting med andre kognitive ferdigheter å gjøre og innvirker ikke på intelligens. Dysleksi er en medfødt disposisjon som er livsvarig. | Dysleksi er ein vanske med lesing og skriving, spesielt med ordavkoding og staving, men også med andre språkrelaterte ferdigheiter. Dysleksi har ingenting med andre kognitive ferdigheiter å gjere og verkar ikkje inn på intelligens. Dysleksi er ein medfødd disposisjon som er livsvarig. |
| ✅ OK | Dyskalkuli er en vanske med å løse matematiske oppgaver. Utfordringen er knyttet til tall og regning, mer presist til posisjonssystemet og grunnleggende telleferdighet. Dyskalkuli kommer fra gresk dys- og latin calculare, som betyr ‘vansker med å regne’. Dyskalkuli er medfødt og livsvarig. | Dyskalkuli er ein vanske med å løyse matematiske oppgåver. Utfordringa er knytt til tal og rekning, meir presist til posisjonssystemet og grunnleggande teljeferdigheit. Dyskalkuli kjem frå gresk dys- og latin calculare, som betyr ‘vanskar med å rekne’. Dyskalkuli er medfødd og livsvarig. |
| ⚠️ OBS | Døv Å være døv vil si at man ikke hører lyd og tale, eller at man hører veldig lite. De fleste døve bruker tegnspråk og opplever at de tilhører en språklig/kulturell gruppe med liten vekt på selve hørselshemmingen. For mange er døvheten mer en identitetsmarkør. «Døv» blir av enkelte brukt som adjektiv eller adverb («døvt») om noe som er kjedelig, tregt eller uattraktivt, og i denne betydningen skal ordet ikke brukes. | Døv Å være døv vil seie at ein ikkje høyrer lyd og tale, eller at ein høyrer veldig lite. Dei fleste døve bruker teiknspråk og opplever at dei høyrer til ei språkleg/kulturell gruppe med lita vekt på sjølve høyrslehemminga. For mange er det å vere døv meir ein identitetsmarkør. «Døv» blir av somme brukt som adjektiv eller adverb («døvt») om noko som er kjedeleg, tregt eller uattraktivt, og i denne tydinga skal ordet ikkje brukast. |
| ✅ OK | Døvblind Døvblindhet er kombinert syns- og hørselshemming. De færreste er helt døve eller helt blinde, og få er døvblindfødte, men utvikler døvblindhet gjennom livet, blant annet på grunn av skader eller arvelige tilstander. Døvblinde som tidligere har kunnet se, kommuniserer gjerne med omgivelsene via taktilt tegnspråk, altså tegnspråk som berører kroppen. | Døvblind Døvblindheit er kombinert syns- og høyrslehemming. Dei færraste er heilt døve eller heilt blinde, og få er døvblindfødde, men utviklar døvblindheit gjennom livet, blant anna på grunn av skadar eller arvelege tilstandar. Døvblinde som tidlegare har kunna sjå, kommuniserer gjerne med omgjevnadene via taktilt teiknspråk, altså teiknspråk som rører ved kroppen. |
| ✅ OK | Døvblitt En person som har blitt døv etter at talespråket er innlært. De fleste døvblitte har norsk som førstespråk. Noen kan også tegnspråk. Andre kommunikasjonsformer er munnavlesning, skrivetolk og tegn til tale. | Døvblitt Ein person som har blitt døv etter at talespråket er innlært. Dei fleste døvblitte har norsk som førstespråk. Somme kan også teiknspråk. Andre kommunikasjonsformer er munnavlesing, skrivetolk og teikn til tale. |
| ❌ Ikke bruk | Døvespråk Språket heter tegnspråk. Begrepet «døvespråk» skal ikke brukes. | Døvespråk Språket heiter teiknspråk. Omgrepet «døvespråk» skal ikkje brukast. |
| ❌ Ikke bruk | Døvetolk Det heter tegnspråktolk. Begrepet «døvetolk» skal ikke brukes. | Døvetolk Det heiter teiknspråktolk. Omgrepet «døvetolk» skal ikkje brukast. |
| ✅ OK | Døvfødt En døvfødt er en person som er født døv. | Døvfødd Ein døvfødd er ein person som er fødd døv. |
| ❌ Ikke bruk | Døvstum Nesten ingen døve er stumme (uten taleevne). Begrepet oppleves av mange døve som negativt fordi det gir et inntrykk av at døve ikke kan produsere meningsbærende ytringer, noe som er fullt mulig på tegnspråk. Begrepet døvstum skal ikke brukes. | Døvstum Nesten ingen døve er stumme (utan taleevne). Mange døve opplever omgrepet som negativt fordi det gjev et inntrykk av at døve ikkje kan produsere meiningsberande ytringar, noko som er fullt mogeleg på teiknspråk. Omgrepet døvstum skal ikkje brukast. |
| ❌ Ikke bruk | Evneveik Betegnelsen «evneveik» ble brukt fram til 1960-tallet om mennesker med kognitiv utviklingshemming. Skal ikke brukes. | Evneveik Omgrepet «evneveik» vart brukt fram til 1960-talet om folk med kognitiv utviklingshemming. Skal ikkje brukast. |
| ✅ OK | «Forflytningshemmet» er et begrep som brukes om en person som har vansker med å forflytte seg. Begrepet brukes oftest om dem som kun kan gå svært korte strekninger. | «Forflyttingshemma» er eit omgrep som blir brukt om ein person som har vanskar med å forflytte seg. Omgrepet blir oftast brukt om dei som berre kan gå svært korte strekningar. |
| ⚠️ OBS | Funksjonsfrisk Begrepet blir ofte brukt som motpol til funksjonshemmet, men kan bli oppfattet som støtende fordi det motsatte av det å være frisk, er å være syk. | Funksjonsfrisk Omgrepet blir ofte brukt som motpol til funksjonshemma, men kan bli oppfatta som støytande fordi det motsette av det å vere frisk, er å vere sjuk. |
| ✅ OK | Funksjonsmangfold / funksjonsvariasjon Fysisk og kognitivt fungerer vi alle ulikt. Det er vanlig å bruke uttrykket «mennesker med nedsatt funksjonsevne» om en gruppe, men variasjonen og graden av folks funksjonsevne er så mangfoldig at det er vanskelig å lage en avgrensning. Folks funksjonsevne kan variere i løpet av livet og være situasjonsbetinget. Ved å bruke funksjonsmangfold / funksjonsvariasjon skapes et større «vi». | Funksjonsmangfald / Funksjonsvariasjon Fysisk og kognitivt fungerer vi alle ulikt. Det er vanleg å bruke uttrykket «folk med nedsett funksjonsevne» om ei gruppe, men variasjonen og graden av funksjonsevne er så mangfaldig at det er vanskeleg å lage ei avgrensing. Funksjonsevne kan variere i løpet av livet og vere avhengig av situasjonen. Ved å bruke funksjonsmangfald/funksjonsvariasjon blir det skapt eit større «vi». |
| ✅ OK | Funksjonshemmet brukes om personer som får sin praktiske livsførsel vesentlig begrenset i møte med barrierer. Utformingen av omgivelsene og den konkrete situasjonen avgjør i hvilken grad den enkelte opplever å være funksjonshemmet. | Funksjonshemma blir brukt om personar med vesentleg avgrensa praktisk livsførsel i møte med barrierar. Utforminga av omgjevnadene og den konkrete situasjonen avgjer kor mykje den enkelte opplever å vere funksjonshemma. |
| ✅ OK | Funksjonshemming I dag sier vi ofte at en person har nedsatt funksjonsevne fremfor å si at en person har en funksjonshemming. Situasjonen og omgivelsene en person befinner seg i, kombinert med kroppens funksjonsevne, avgjør hvorvidt en person er hemmet eller ei. | Funksjonshemming I dag seier vi ofte at ein person har nedsett funksjonsevne framfor å seie at ein person har ei funksjonshemming. Situasjonen og omgjevnadene til ein person, kombinert med funksjonsevna til kroppen, avgjer om ein person er hemma eller ikkje. |
| ✅ OK | Funksjonsnedsettelse er nedsatt kognitiv funksjon eller bevegelses-, syns- eller hørselsfunksjon. Begrepet funksjonsnedsettelse er synonymt med nedsatt funksjonsevne eller redusert funksjonsevne. | Funksjonsnedsetting er nedsett kognitiv funksjon eller rørsle-, syns- eller høyrslefunksjon. Omgrepet funksjonsnedsetting er synonymt med nedsett eller redusert funksjonsevne. |
| ✅ OK | Førerhund En førerhund har som oppgave å lede svaksynte og blinde utenom hindringer. Hunden gjennomgår en omfattende utdanning for å bli en godkjent førerhund. | Førarhund Ein førarhund har som oppgåve å leie svaksynte og blinde utanom hindringar. Hunden gjennomgår ei omfattande utdanning for å bli ein godkjent førarhund. |
| ❌ Ikke bruk | Gladjenta / gladgutten Kreative adjektiv blir av og til brukt om utviklingshemmede. Kan oppleves som umyndiggjørende maktspråk. Skal ikke brukes. | Gladjenta / gladguten Kreative adjektiv blir av og til brukt om utviklingshemma. Kan opplevast som umyndiggjerande maktspråk. Skal ikkje brukast. |
| ⚠️ OBS | Handikappet ble tidligere brukt ved omtale av mennesker med fysisk funksjonshemming. Dette er et begrep som ikke bør benyttes om personer, siden det kan bli oppfattet som nedsettende. Ordet blir derimot brukt i ulike sammensetninger som HC-parkering, handikaptoalett, Handikapforbundet osv. | Handikappa vart tidlegare brukt ved omtale av folk med fysisk funksjonshemming. Dette er eit omgrep som ikkje bør brukast om personar, sidan det kan bli oppfatta som nedsettande. Ordet blir derimot brukt i ulike samansettingar som HC-parkering, handikaptoalett, Handikapforbundet osv. |
| ✅ OK | HC-parkering En HC-parkering er en tilrettelagt parkeringsplass til bruk for personer med forflytningsvansker. HC er en forkortelse av det engelske ordet ‘handicap’. | HC-parkering Ei HC-parkering er ein tilrettelagd parkeringsplass til bruk for personar med forflyttingsvanskar. HC er ei forkorting av det engelske ordet ‘handicap’. |
| ⚠️ OBS | Hemma er en nedsettende betegnelse på det å ha en utviklingshemming eller funksjonsnedsettelse, og ordet bør ikke brukes om personer og grupper. Derimot er det greit å bruke begrepet når det er snakk om å være hemma/hemmet i betydningene ‘hindret’, ‘lagt bånd på’ i forhold til noe. | Hemma er eit nedsettande omgrep om det å ha ei utviklingshemming eller funksjonsnedsetting, og ordet bør ikkje brukast om personar og grupper. Derimot er det greitt å bruke omgrepet når det er snakk om å vere hemma i tydingane ‘hindra’, ‘lagt band på’ i høve til noko. |
| ⚠️ OBS | «Hjelpeløs» er en nedsettende betegnelse på det å ha en utviklingshemming eller funksjonsnedsettelse, og ordet bør ikke brukes om personer og grupper. Derimot er det greit å bruke begrepet ellers. | «Hjelpelaus» er eit nedsettande omgrep om det å ha ei utviklingshemming eller funksjonsnedsetting, og ordet bør ikkje brukast om personar og grupper. Derimot er det greitt å bruke omgrepet elles. |
| ⚠️ OBS | Hjerneskade En felles betegnelse for skader på hjernen. Man kan være født med en hjerneskade eller få den senere i livet. Ordet «hjerneskadet» skal ikke brukes som nedsettende adjektiv. | Hjerneskade Eit felles omgrep på skadar på hjernen. Ein kan vere fødd med ein hjerneskade eller få han seinare i livet. Ordet «hjerneskada» skal ikkje brukast som nedsettande adjektiv. |
| ✅ OK | Hvit stokk / mobilitetsstokk / markeringsstokk Hvit stokk / mobilitetsstokk er et hjelpemiddel for mobilitet og navigasjon, i tillegg til at den viser omverdenen at den som bærer stokken, ser dårlig. En markeringsstokk er en mindre utgave av mobilitetsstokken. «Hvit stokk» finnes i dag også i flere farger. Skiltet «Mannen med den hvite stokken» er internasjonalt for synshemning (hvit figur med stokk på blå bakgrunn). | Kvit stokk / mobilitetsstokk / markeringsstokk Kvit stokk / mobilitetsstokk er eit hjelpemiddel for mobilitet og navigasjon, i tillegg til at han syner omverda at den som ber stokken, ser dårleg.Ein markeringsstokk er ei mindre utgåve av mobilitetsstokken. «Kvit stokk» finst i dag også i fleire fargar. Skiltet «mannen med den kvite stokken» er internasjonalt for synshemming (kvit figur med stokk på blå bakgrunn). |
| ✅ OK | Høreapparat er et elektronisk hjelpemiddel for personer med nedsatt hørsel. | Høyreapparat er eit elektronisk hjelpemiddel for personar med nedsett høyrsle. |
| ✅ OK | Hørselshemmet blir brukt som en samlebetegnelse for dem som er helt døve eller har nedsatt hørsel. | Høyrslehemma blir brukt som eit samleomgrep om dei som er heilt døve eller har nedsett høyrsle. |
| ✅ OK | Hørselshemming brukes som en samlebetegnelse på alle former for hørselstap, men bruk gjerne «person med nedsatt hørsel». | Høyrslehemming blir brukt som samleomgrep på alle former for høyrsletap, men bruk gjerne «person med nedsett høyrsle». |
| ✅ OK | Ikke-funksjonshemmede Andre alternativer: «befolkningen for øvrig» eller «resten av befolkningen». | Ikkje-funksjonshemma Andre alternativ: «befolkninga elles» eller «resten av befolkninga». |
| ❌ Ikke bruk | Invalid er et utdatert ord som signaliserer at personer med nedsatt funksjonsevne har mindre verdi enn andre. Skal ikke brukes. | Invalid er eit utdatert ord som signaliserer at personar med nedsett funksjonsevne har mindre verdi enn andre. Skal ikkje brukast. |
| ✅ OK | Kortvokst Kortvoksthet er ingen diagnose, men en beskrivelse av total kroppshøyde. I Norge er grensen satt til under 150 cm for kvinner og 161 cm for menn. Ca. 3 prosent av befolkningen regnes som kortvokste, og de aller fleste er friske. | Kortvaksen Det å vere kortvaksen er ingen diagnose, men ei beskriving av total kroppshøgd. I Noreg er grensa sett til under 150 cm for kvinner og 161 cm for menn. Ca. 3 prosent av befolkninga blir rekna som kortvaksne, og dei aller fleste er friske. |
| ❌ Ikke bruk | Krøpling er et nedsettende og støtende begrep som blir brukt om personer med nedsatt funksjonsevne. Skal ikke brukes. | Krøpling er eit nedsettande og støytande omgrep som blir brukt om personar med nedsett funksjonsevne. Skal ikkje brukast. |
| ✅ OK | Leselist Et teknisk hjelpemiddel som overfører (elektronisk) tekst til punktskrift. Et eget dataprogram (en skjermleser) tolker tekst på PC, Mac, smarttelefoner og lesebrett og sender den til leselisten. | Leselist Teknisk hjelpemiddel som overfører (elektronisk) tekst til punktskrift. Eit eige dataprogram (ein skjermlesar) tolkar tekst på PC, Mac, smarttelefonar og lesebrett og sender han til leselista. |
| ✅ OK | Lærevansker er en samlebetegnelse som blir brukt når en person har langsommere utvikling og fremgang i innlæringen av ett eller flere områder enn hva fastsatte forventninger og krav tilsier. Lærevansker kan ha et vidt spekter av årsaker. Vær gjerne mer spesifikk. Dersom lærevanskene gjelder alle eller de fleste områder, kalles de «generelle lærevansker», og de kan skyldes generelt nedsatt kognitiv funksjon. Dersom lærevanskene begrenser seg til bare ett funksjonsområde, kalles det «spesifikke lærevansker». De kan skyldes alt fra motoriske vansker til lese- og skrivevansker. Sammensatte lærevansker er forskjellige slags vansker som påvirker og hindrer læring. De kan skyldes sosiale eller emosjonelle forhold, eller de kan skyldes en tilstand som for eksempel ADHD. | Lærevanskar er eit samleomgrep som blir brukt når ein person har langsamare utvikling og framgang i innlæringa av eitt eller fleire område enn dei fastsette forventningane og krava tilseier. Lærevanskar kan ha eit vidt spekter av årsaker. Ver gjerne meir spesifikk. Dersom lærevanskane gjeld alle eller dei fleste områda, blir dei kalla «generelle lærevanskar», og dei kan skuldast generelt nedsett kognitiv funksjon. Dersom lærevanskane er avgrensa til berre eitt funksjonsområde, blir det kalla «spesifikke lærevanskar». Dei kan skuldast alt frå motoriske vanskar til lese- og skrivevanskar. Samansette lærevanskar er ulike slags vanskar som påverkar og hindrar læring. Dei kan skuldast sosiale eller emosjonelle forhold eller ein tilstand som til dømes ADHD. |
| ❌ Ikke bruk | Mongo / mongoloid Mongo er et slanguttrykk for «mongoloid», som tidligere var en betegnelse på personer med Downs syndrom. Betegnelsen oppleves i dag svært nedsettende. Skal ikke brukes. | Mongo / mongoloid Mongo er et slanguttrykk for «mongoloid», som tidlegere var ei nemning for personar med Downs syndrom. Nemninga blir i dag opplevd som svært nedsettande. Skal ikkje brukast. |
| ✅ OK | Multifunksjonshemmet / flerfunksjonshemmet Multifunksjonshemmet og/ eller flerfunksjonshemmet er det å ha flere ulike funksjonsnedsettelser. Begrepet brukes oftest om det å ha både en utviklingshemming og en fysisk funksjonshemming, men det kan også innebære en kombinasjon av ulike funksjonshemminger. De kan være permanente eller midlertidige. | Multifunksjonshemma / fleirfunksjonshemma (Multifunksjonshemming / fleirfunksjonshemming) Multifunksjonshemma og/eller fleirfunksjonshemma er det å ha fleire ulike funksjonsnedsettingar. Omgrepet blir oftast brukt om det å ha både ei utviklingshemming og ei fysisk funksjonshemming, men det kan også innebere ein kombinasjon av ulike funksjonshemmingar. Dei kan vere permanente eller mellombelse. |
| ✅ OK | Nedsatt funksjonsevne er nedsatt kognitiv funksjon eller nedsatt bevegelses-, syns- eller hørselsfunksjon. Begrepet «nedsatt funksjonsevne» er synonymt med funksjonsnedsettelse eller redusert funksjonsevne. | Nedsett funksjonsevne er nedsett kognitiv funksjon eller nedsett rørsle-, syns- eller høyrslefunksjon. Omgrepet «nedsett funksjonsevne» er synonymt med funksjonsnedsetting eller redusert funksjonsevne. |
| ❌ Ikke bruk | Psykisk utviklingshemming / psykisk utviklingshemmet I helseforvaltningen blir begrepet «psykisk utviklingshemming» fremdeles brukt som en spesifikk diagnoseterm, men det kan være misvisende, da det ikke er snakk om psykisk helse. Begrepet kan oppleves som krenkende og upresist. Skal ikke brukes. Foreslått alternativ: utviklingshemming / utviklingshemmet. | Psykisk utviklingshemming / psykisk utviklingshemma I helseforvaltninga blir omgrepet «psykisk utviklingshemming» framleis brukt som diagnoseterm, men det kan vere misvisande, då det ikkje er snakk om psykisk helse. Omgrepet kan opplevast som krenkande og upresist. Skal ikkje brukast. Føreslege alternativ: utviklingshemming / utviklingshemma. |
| ✅ OK | Psykiske lidelser er en samlebetegnelse for sykdommer og tilstander som påvirker tanker og følelser. Psykiske lidelser medfører ofte nedsatt funksjonsevne i dagliglivet og kan skape ubehag, også fysisk, som reduserer livskvaliteten. Psykiske lidelser medfører ofte endring i atferd, men ikke bestandig. Samlebetegnelsen «psykiske lidelser» er svært omfattende og dekker et vidt spekter av tilstander, som for eksempel angst, schizofreni, paranoia og bipolar lidelse. | Psykiske lidingar er eit samleomgrep for sjukdomar og tilstandar som påverkar tankar og kjensler. Psykiske lidingar fører ofte med seg nedsett funksjonsevne i dagleglivet og kan skape ubehag, også fysisk, som reduserer livskvaliteten. Psykiske lidingar medfører ofte endring i åtferd, men ikkje alltid. Samleomgrepet «psykiske lidingar» er svært omfattande og dekkjer eit vidt spekter av tilstandar, som til dømes angst, schizofreni, paranoia og bipolar liding. |
| ✅ OK | Psykiske plager Vi har alle en psykisk helse, og vi kan alle ha psykiske plager i kortere perioder, som for eksempel engstelse eller søvnløshet. For noen blir slike plager så store at det går over til å bli en psykisk lidelse. | Psykiske plager Vi har alle ei psykisk helse, og vi kan alle ha psykiske plager i kortare periodar, som til dømes angst eller søvnløyse. For somme blir slike plager så store at det går over til å bli ei psykisk liding. |
| ❌ Ikke bruk | Psykopat En psykopat er en person som lider av varig personlighets- og karakterforstyrrelse, oftest kjennetegnet av mangelfull kontroll av driftsimpulser, følelseskulde og manglende evne til lojalitet og identifikasjon med andre. I allmennspråket er ordet brukt dels som skjellsord og dels i en videre betydning enn den medisinske. Det skal ikke brukes slik i NRK. | Psykopat Ein psykopat er ein person som lir av varig personlegdoms- og karakterforstyrring, oftast kjenneteikna av mangelfull kontroll av driftsimpulsar, kjenslekulde og manglande evne til lojalitet og identifikasjon med andre. I allmennspråket er ordet brukt dels som skjellsord og dels i ei vidare tyding enn den medisinske. Det skal ikkje brukast slik i NRK. |
| ✅ OK | Punktskrift er et skriftsystem som brukes av synshemmede som ikke kan lese visuell skrift. Skriften består av opphøyde punkter som kan føles med fingrene. Alle bokstaver, tall og noter uttrykkes ved en kombinasjon av seks punkter. Punktskriften er tilpasset de nasjonale alfabetene. Punktskrift ble tidligere omtalt som blindeskrift. Den internasjonale betegnelsen er «braille», men på norsk bruker vi «punktskrift». | Punktskrift er eit skriftsystem brukt av synshemma som ikkje kan lese visuell skrift. Skrifta har opphøgde punkt som ein kan føle med fingrane. Alle bokstavar, tal og notar blir uttrykte i ein kombinasjon av seks punkt. Punktskrift er tilpassa dei nasjonale alfabeta. Det vart tidlegare omtala som blindeskrift. Den internasjonale nemninga er «braille», men på norsk bruker vi «punktskrift». |
| ✅ OK | Servicehund En servicehund er en spesialtrent hund som hjelper personer med nedsatt funksjonsevne med praktiske gjøremål. En servicehund er ikke det samme som en førerhund. Servicehunden er trent til å gjøre praktiske oppgaver som å hente post og plukke opp ting fra gulvet. | Servicehund Ein servicehund er ein spesialtrent hund som hjelper personar med nedsett funksjonsevne med praktiske gjeremål. Ein servicehund er ikkje det same som ein førarhund. Servicehunden er trent til å gjere praktiske oppgåver som å hente post og plukke opp ting frå golvet. |
| ❌ Ikke bruk | Sinnssyk Begrepet ble tidligere brukt om personer med psykiske diagnoser. I dag blir ordet ofte brukt forsterkende. Skal ikke brukes | Sinnssjuk Omgrepet vart tidlegare brukt om personar med psykiske diagnosar. I dag blir ordet ofte brukt forsterkande. Skal ikkje brukast. |
| ⚠️ OBS | Spesielle behov Hvis en person som lever med funksjonsnedsettelse trenger hjelp eller tilrettelegging, sier man ofte at personen har «spesielle behov». Men behovene er som regel ikke så spesielle, som å spise, kle på seg, lese e-post og lignende. Det som varierer, er hvilke verktøy, virkemidler og løsninger man benytter for å fylle ulike behov. Det at man stadig understreker at noen har spesielle behov, kan bidra til at personen føler seg utenfor og er en belastning. Beskriv heller det aktuelle behovet. | Spesielle behov Viss ein person som lever med funksjonsnedsetting treng hjelp eller tilrettelegging, seier ein ofte at personen har «spesielle behov». Men behova er som regel ikkje så spesielle, som å ete, kle på seg, lese e-post og liknande. Det som varierer, er kva verktøy, verkemiddel og løysingar ein nyttar for å fylle ulike behov. Det at ein stadig understrekar at nokon har spesielle behov, kan bidra til at personen føler seg utanfor og er ei belastning. Beskriv heller det aktuelle behovet. |
| ✅ OK | Spesifikke språkvansker (SSV) Å ha SSV vil si at man har en spesifikk vanske med å snakke, bli forstått og forstå språk. Det er ikke det samme som generell forsinkelse i språkutviklingen. | Spesifikke språkvanskar (SSV) Å ha SSV vil seie at ein har ein spesifikk vanske med å snakke, bli forstått og forstå språk. Det er ikkje det same som generell forseinking i språkutviklinga. |
| ✅ OK | Svaksynt En som er sterkt svaksynt, har så nedsatt syn at personen typisk har problemer med å lese tekst og/eller orientere seg i omgivelsene. Det er mange faktorer som spiller inn på hvor godt synet til en svaksynt person fungerer, slik som bredden på synsfeltet, mørkesynet og fargesyn. WHO sier at det som en person med fullt syn kan se på 60 meters avstand, vil en sterkt svaksynt kunne se på et sted mellom 3 til 6 meters avstand. | Svaksynt Ein som er sterkt svaksynt, har så nedsett syn at personen typisk har problem med å lese tekst og/eller orientere seg i omgjevnadene. Det er mange faktorar som spelar inn på kor godt synet til ein svaksynt person fungerer, slik som breidda på synsfeltet, mørkesynet og fargesyn. WHO seier at det som ein person med fullt syn kan sjå på 60 meters avstand, vil ein sterkt svaksynt kunne sjå på ein stad mellom 3 til 6 meters avstand. |
| ✅ OK | Synshemmet / Synshemming Synshemmet er en samlebetegnelse for både blinde og svaksynte. Å være synshemmet vil si at man har så nedsatt syn at man opplever det som en utfordring i hverdagen. | Synshemma / Synshemming Synshemma er ei samlenemning for både blinde og svaksynte. Å vere synshemma vil seie at ein har så nedsett syn at ein opplever det som ei utfordring i kvardagen. |
| ✅ OK | Synstolking er muntlig å beskrive visuelle elementer som er viktige for å forstå en historie eller en situasjon. Se synstolking i NRK TV | Synstolking er munnleg beskriving av visuelle element som er viktige for å forstå ei historie eller ein situasjon. Sjå synstolking i NRK TV |
| ✅ OK | Tegn til tale (TTT) er det å bruke norsk talespråk med lånte tegn fra norsk tegnspråk. TTT følger norsk grammatikk og syntaks og er ikke det samme som norsk tegnspråk. | Teikn til tale (TTT) er det å bruke norsk talespråk med lånte teikn frå norsk teiknspråk. TTT følgjer norsk grammatikk og syntaks og er ikkje det same som norsk teiknspråk. |
| ✅ OK | Tegnspråk Norsk tegnspråk er anerkjent som et selvstendig og fullverdig nasjonalt språk. Tegnspråk har en egen grammatikk og syntaks som er forskjellig fra norsk bokmål og nynorsk. Man kan derfor ikke snakke norsk og tegnspråk samtidig. Tegnspråk utføres med håndbevegelser, ansiktsuttrykk og munnstilling. Tegnspråk er førstespråk for mange døve. I tillegg brukes språket av døves familiemedlemmer, spesialpedagoger, lærere og andre som har en særlig interesse for språket. Av samme grunn som vi har forskjellige talespråk i verden, har vi også mange forskjellige tegnspråk. Norsk tegnspråk er ulikt andre lands tegnspråk. | Teiknspråk Norsk teiknspråk er godteke som eit sjølvstendig og fullverdig nasjonalt språk. Teiknspråk har ein eigen grammatikk og syntaks som er ulik norsk bokmål og nynorsk. Ein kan difor ikkje snakke norsk og teiknspråk samtidig. Ein utfører teiknspråk med handrørsler, ansiktsuttrykk og munnstilling. Teiknspråk er førstespråk for mange døve. I tillegg blir språket brukt av familiemedlemer til døve, spesialpedagogar, lærarar og andre som har ei særleg interesse for språket. Av same grunn som vi har ulike talespråk i verda, har vi også mange forskjellige teiknspråk. Norsk teiknspråk er ulikt teiknspråk i andre land. |
| ✅ OK | Tegnspråktolk En tegnspråktolk tolker/oversetter fra tale til tegnspråk og omvendt. Det er ikke bare døve som trenger tolk. Hørende som ikke kan tegnspråk, har også behov for tegnspråktolk i møte med døve. Se tegnspråk i NRK TV | Teiknspråktolk Ein teiknspråktolk tolkar/omset frå tale til teiknspråk og omvendt. Det er ikkje berre døve som treng tolk. Høyrande som ikkje kan teiknspråk, har også behov for teiknspråktolk i møte med døve. Sjå teiknspråk i NRK TV |
| ✅ OK | Teleslynge En teleslynge er en kabel som er lagt opp rundt et rom og koblet til en teleslyngeforsterker. Forsterkeren tar opp lydsignalet fra en eller flere mikrofoner slik at signalet kan oppfattes av høreapparater i rommet. | Teleslynge Ei teleslynge er ein kabel som er lagd opp kring eit rom og er kopla til ein teleslyngeforsterkar. Forsterkaren tek opp lydsignalet frå ein eller fleire mikrofonar slik at signalet kan oppfattast av høyreapparat i rommet. |
| ✅ OK | Tilgjengelighet er det at bygg, uteområder, produkter, programmer eller tjenester er universelt uformet eller har en form for tilrettelegging. En hovedinngang med trappetrinn er tilgjengelig for barnevogner hvis det også finnes en rampe. Et TV-program er tilgjengelig for hørselshemmede hvis det er tekstet eller tegnspråktolket. | Tilgjengelegheit / tilgang er det at bygg, uteområde, produkt, program eller tenester er universelt uforma eller har ei form for tilrettelegging. Ein hovudinngang med trappetrinn er tilgjengeleg for barnevogner viss det også finst ei rampe. Eit TV-program er tilgjengeleg for høyrslehemma om det er teksta eller teiknspråktolka. |
| ⚠️ OBS | Tilrettelegging, det å legge til rette, er å planlegge eller tilpasse produkter og tjenester til en gruppe eller til enkeltpersoner. Hensikten med tilrettelegging er å gjøre det mulig for en person eller en gruppe å klare seg selv uten bistand. Tilrettelegging kan være å kjøpe et spesialtastatur til en ansatt eller å tilby bestilling av flybilletter over telefon for dem som ikke klarer å gjøre det over nett. Det er bedre å bruke begrepet «tilgjengelighet» eller «universell utforming» der det er mulig. | Tilrettelegging, det å legge til rette, er å planlegge eller tilpasse produkt og tenester til ei gruppe eller til enkeltpersonar. Målet med tilrettelegging er å gjere det mogeleg for ein person eller ei gruppe å klare seg sjølv utan hjelp. Tilrettelegging kan vere å kjøpe eit spesialtastatur til ein tilsett eller å tilby å bestille flybillettar over telefon for dei som ikkje kan gjere det over nett. Viss mogeleg er det betre å bruke omgrepa «tilgjengelegheit/tilgang» eller «universell utforming». |
| ⚠️ OBS | Tunghørt Dette er en folkelig betegnelse om dem som hører dårlig eller som begynner å høre dårlig. Noen oppfatter begrepet nedsettende, og det kan gi assosiasjoner til det å ha kognitive utfordringer. Bruk gjerne begreper som «nedsatt hørsel» eller liknende. | Tunghøyrd Dette er ei folkeleg nemning på dei som høyrer dårleg eller som byrjar å høyre dårleg. Somme oppfattar omgrepet nedsettande, og det kan gje assosiasjonar til det å ha kognitive utfordringar. Bruk gjerne omgrep som «nedsett høyrsle» eller liknande. |
| ⚠️ OBS | «Ufør» ble tidligere brukt for å beskrive personer med nedsatt funksjonsevne. Begrepet brukes i dag i forbindelse med arbeidsevne, for eksempel «medisinsk uførhet», «uførepensjon» og «uføretrygd». Ufør skal ikke brukes som en generell merkelapp på personer med funksjonsnedsettelse. | «Ufør» vart tidlegare brukt for å beskrive personar med nedsett funksjonsevne. Omgrepet blir i dag brukt i samband med arbeidsevne, til dømes «medisinsk uføre», «uførepensjon» og «uføretrygd». Ufør skal ikkje brukast som en generell merkelapp på personar med funksjonsnedsetting. |
| ✅ OK | Universell utforming (UU) er det at et bygg, uteområder, produkter, programmer eller tjenester er utformet på en måte som gjør at alle kan bruke det i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing eller tilleggstjenester. Et eksempel på universell utforming er det at inngangsdøren til et bygg ligger på bakkeplan, uten trapp eller høye terskler. Da kan alle komme seg inn gjennom hovedinngangen. Universell utforming er lovregulert. | Universell utforming (UU) er det at eit bygg, uteområde, produkt, program eller teneste er utforma slik at alle kan bruke det i så stor grad som mogeleg, utan behov for tilpassing eller tilleggstenester. Eit døme på universell utforming er det at ei inngangsdør ligg på bakkeplan, utan trapp eller høge tersklar. Då kan alle kome seg inn gjennom hovudinngangen. Universell utforming er lovregulert. |
| ✅ OK | Utviklingshemming / utviklingshemmet Mennesker med den medisinske termen «psykisk utviklingshemmet» skal helst omtales som mennesker med utviklingshemming. | Utviklingshemming / Utviklingshemma Folk med den medisinske termen «psykisk utviklingshemma» skal helst omtalast som folk med utviklingshemming. |
| ❌ Ikke bruk | Vanfør Nedsettende gammelt uttrykk om personer med bevegelseshemming. Skal ikke brukes. | Vanfør Nedsettande gamalt uttrykk om personar med rørslehemming. Skal ikkje brukast. |
| ❌ Ikke bruk | Vansiret Tidligere brukt om kroppsdel som var skadet, ødelagt eller ansett som stygg. Skal ikke brukes. | Vansira Tidlegare brukt om kroppsdel som var skada, øydelagd eller sett på som stygg. Svarer omtrent til «skamfaren». Skal ikkje brukast. |
| ❌ Ikke bruk | Yrkeshemmet Tidligere brukt som et alternativ/synonym til ordet funksjonshemmet. Skal ikke brukes. | Yrkeshemma Tidlegare brukt som eit alternativ/synonym til ordet funksjonshemma. Skal ikkje brukast. |
| ❌ Ikke bruk | Åndssvak Frem til 1960-tallet brukt om mennesker med utviklingshemming . Skal ikke brukes. | Åndssvak Fram til 1960-talet brukt om folk med utviklingshemming . Skal ikkje brukast. |