Hvordan bidrar NRK til det norske mediemangfoldet?

I slutten av 2023 etablerte NRK, sammen med Landslaget for lokalaviser (LLA) og Senter for undersøkende journalistikk (SUJO), en ny samarbeidsdesk. Initiativet bygger videre på erfaringene fra suksessprosjektet Den store folkevandringa fra 2021 og har som mål å styrke lokaljournalistikken i Norge. 

En sterk lokalpresse er avgjørende for demokratiet. I flere land har nedleggelse av lokalaviser ført til redusert tilgang på redaktørstyrt informasjon, noe som har skapt informasjonsvakuum der andre aktører fyller tomrommet. For å unngå en lignende utvikling i Norge bidrar Samarbeidsdesken til å opprettholde lokalavisenes mulighet til å dekke sine lokalsamfunn og sikre et mangfoldig medielandskap. 

Fra starten av 2024 har samarbeidspartnerne utviklet en omfattende metodikk for å sikre forankring, etterprøvbarhet og deling av kunnskap. En liten utviklingsdesk utgjør kjernen i satsingen, der det utføres research og bygges unike datasett i tett dialog med lokalavisene. Gjennom researchpakker og verksteder har prosjektet bidratt til et omfattende kompetanseløft som styrker de lokale mediene i arbeidet med kritisk og vesentlig journalistikk for sine lokalsamfunn. 

Samarbeidsdesken har tilholdssted i Media City i Bergen, dels i NRKs lokaler, dels hos SUJO. NRK bidrar også med et fullt årsverk dedikert til prosjektledelse av samarbeidsdesken.

130 aviser hadde ved utgangen av 2025 tilgang til Samarbeidsdeskens research. 105 aviser har så langt benyttet seg av materialet, og totalt er det publisert mer enn 600 saker siden oppstarten.

I 2025 er samarbeidet utvidet til å også omfatte medlemmer av Fagpressen og mindre lokalaviser som ikke er medlem av LLA. 

Det store felles samarbeidsprosjektet Faktisk Verifiserbar har siden 2022 sikret at innhold som sirkulerer i sosiale medier og på nett blir verifisert og kan brukes i alle norske redaktørstyrte medier. Samtidig bygger kollegaene i Medie-Norge kompetanse i fellesskap og utvikler verifiseringsmetodikk. NRK er en stor og viktig bidragsyter i dette prosjektet.

Faktisk Verifiserbar har fått stor nasjonal og internasjonal oppmerksomhet og er et prakteksempel på norske mediers evne til å jobbe sammen mot desinformasjon og falske nyheter for å beskytte pressefrihet og demokrati.

Tilgjengelig for alle

Arbeidet til Faktisk Verifiserbar har i 2025 dreid seg om å verifisere bilder, videoer, lydklipp og tekst som mistenkes å være manipulert, og lage både nyhetsartikler og undersøkende artikler om dette. Disse artiklene har vært tilgjengelig for embedding for alle norske redaktørstyrte medier. I tillegg til verifisert innhold fra Ukraina, Gaza og større hendelser, har prosjektet levert dagsordensettende innhold og journalistikk for et stort publikum på alle redaksjonelle flater. Prosjektet er unikt, også i verdenssammenheng.

Faktisk Verifiserbar er blitt løftet frem i Stortinget som et viktig initiativ for å sikre tilliten til demokratiet, fortsatt sterke redaktørstyrte medier og et fritt offentlig ordskifte. 

Felles kompetansebygging

Faktisk Verifiserbar styrker og videreutvikler denne typen kompetanse for fremtiden for alle norske medier. Arbeidet øker medienes kunnskap og kapasitet til å drive journalistikk basert på kildebevissthet og kritisk mediebruk. Kompetansebygging har vært en helt sentral ambisjon for prosjektet. Nye journalister hospiterer i redaksjonen og tilegner seg ny kunnskap, som de igjen deler med‬ kollegaer når de er tilbake i egen redaksjon.‬ 

En storsatsning på dette området i 2024 og 2025 har vært en digital læringspakke og håndbok som Faktisk.no‬ har utviklet sammen med Institutt for journalistikk (IJ). Kurset «Verifisering – ikke la deg lure» tar mål av seg til å utstyre norske journalister og journalistikkstudenter med både grunnleggende og avansert KI-basert metodikk for å avdekke om innhold er ekte eller falskt. Læringspakken og håndboken ligger tilgjengelig på‬ nettsiden til IJ og er gratis for alle interesserte.‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬

Gjennom Faktisk Verifiserbar er det utviklet en arbeidsflyt og metodikk for verifiserings- og open source intelligence (OSINT)-journalistikk. Denne arbeidsflyten og metodikken formidles gjennom foredrag, workshops og masterclasses til norske og internasjonale journalister og mediefolk. 

SKUPs graveskole, DataSKUP og Amedias spydspissprogram for gravejournalister kan trekkes frem av norske møteplasser der Faktisk Verifiserbar har holdt kurs om verifisering, i tillegg til en egen verifiseringsmasterclass for journalister fra Venezuela i forbindelse med utdelingen av Nobels Fredspris. 

Internasjonalt kan det trekkes frem at Faktisk Verifiserbar har holdt verifiseringsmasterclass for gravejournalister i Midtøsten under den årlige konferansen ARIJ, Arab Reporters for Investigative Journalism i‬‬ Amman, Jordan og en serie av digitale workshops for over 100 kvinnelige medieledere fra Afrika, Midtøsten og Sørøst-Asia. 

NRK en viktig bidragsyter

Faktisk Verifiserbar har involvert lokalmedier, nisjemedier, nasjonale og internasjonale medier. Redaksjoner og medarbeidere fra hele landet har bidratt i prosjektet. Siden oppstarten våren 2022 har rundt 70 norske journalister, researchere og fotografer fra mer enn 15 forskjellige redaksjoner/medier hospitert i prosjektet og fått opplæring i arbeidsflyt og metodikk. NRK har i 2025 deltatt med to årsverk fordelt på flere personer. 

Sjef for samarbeid og mediemangfold i NRK, Hege Iren Frantzen, var prosjektleder for oppstarten av Faktisk Verifiserbar i 2022 og bidro i gjenoppstarten i 2023. Prosjektet har siden 2022 vært organsiert under Faktisk.no og har siden gjenoppstarten i 2023 vært ledet av fagansvarlig for verifisering i Faktisk.no. Prosjektet har siden 2024 vært en‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬‬ integrert del av Faktisk.no-redaksjonen.

Å dekke et valg ligger tett inntil kjernen av allmennkringkasteroppdraget, og NRK har et uttalt mål om å dyrke og utvikle samarbeid med andre medier, både lokale, regionale og nasjonale,  på alle plattformer, også når det er valg. Vår innstilling er at samarbeid bringer bare gevinster med seg: Det tjener både publikum, de andre mediene og NRK.

De siste årene har NRK jobbet for å utvide omfanget av samarbeidet. I forbindelse med valget i 2025 har vi både gjentatt noen av de mest vellykkede samarbeidsprosjekter fra tidligere, samt aktivt utforsket nye arenaer for samarbeid med bruk av nye teknologier og i lys av publikums dynamiske medievaner.

Årets samarbeid i forbindelse med Stortings- og Sametingsvalget strekker seg over flere områder.

Under har vi listet opp noen av kategoriene med eksempler. Dette er ikke en uttømmende liste av hensyn til plass og lesbarhet, men skal være illustrerende.

NRK har gjennomført et omfattende undersøkende samarbeidsprosjekt, «Horten-prosjektet», med Amedia-avisene Gjengangeren (lokalavis) og Nettavisen (riksdekkende nettavis). Prosjektet ble publisert i juni 2025 og avdekket forhold knyttet til rikets sikkerhet, Forsvaret og Equinors kritiske systemer. Gjennom dette samarbeidet demonstrerte NRK sin rolle som en sentral bidragsyter til mediemangfoldet og styrking av journalistikken i Norge. 

Styrking av lokale og mindre redaksjoner og tilgang til NRKs publiseringskraft

Ved å stille med gravekompetanse, reportasjeleder og betydelige ressurser, bidro NRK til at en lokalavis som Gjengangeren kunne løfte frem en sak av nasjonal betydning. Samarbeidspartnerne fikk utnyttet NRKs store publiseringskraft. Sakene fikk bred dekning på tvers av NRKs plattformer, inkludert NRK.no, NRK Dagsrevyen, NRK Kveldsnytt, NRK Nyhetsmorgen, og en rekke regionale sendinger både i NRK Vestfold og Telemark og i NRK Vestland. Dette sikret at prosjektet oppnådde betydelig oppmerksomhet med over 200 000 lesere på hovedsakene.

Viktig redaktørfelleskap

Samarbeidet ble båret frem av et sterkt tredelt redaktørfellesskap med redaktørene Charlotte Sundberg, Nettavisen, Torgeir Lorentzen, Gjengangeren og Kristin Monstad, NRK Vestfold og Telemark. Dette fellesskapet utnyttet hverandres ulike kompetanse og sørget for en felles retning gjennom hele den komplekse prosessen. Tilliten og den faglige sparringen i redaktørlaget var avgjørende for at hovedsakene ble sampublisert i de tre avisene. Det ble også utviklet en struktur for hvordan redaktørene sammen fulgte opp alle sakene i etterkant. 

Samarbeidet, som inkluderte felles publisering og en felles «djevelens advokat-gjennomgang» med ekstern ekspertise, la til rette for en grundig og metodisk behandling av saksfeltet. Prosjektet demonstrerte at samarbeid på tvers av ulike mediehus kan belyse komplekse tema og sette dem på dagsorden, til stor merverdi for publikum.

Journalistikken styrer samarbeidet

Et sentralt prinsipp for NRK er at det skal være journalistikkens merverdi, ikke mediets type eller størrelse, som styrer samarbeidet. Prosjektet viser at NRK kan være en viktig samarbeidspartner i krevende undersøkende journalistikk og fungere som en støtte til det lokale og nasjonale mediemangfoldet.

NRK har i 2025 bygget videre på gravesamarbeidet med lokalavisa Nidaros i Trondheim. Dette samarbeidet startet i 2024 med avsløringen av en psykolog som fortsatte sitt virke tross fratatt autorisasjon, en sak som førte til konkrete reaksjoner fra både Helsetilsynet og politiet. Ved å kombinere Nidaros’ lokale forankring med NRKs nasjonale ressurser, skapte man journalistikk som satte dagsorden nasjonalt.

Samarbeid med Nidaros førte også til podkastserien «Hundebordellet – Historier fra virkeligheten». Her bidro Nidaros med innsikt og research, mens NRK sto for den videre journalistikken og produksjonen av podkasten. Begge mediehusene publiserte podkasten. Erfaringene bekrefter verdien av gjensidig tillit mellom mediehusene.

Internasjonale ringvirkninger 

NRKs evne til å inngå i komplekse samarbeid strekker seg også internasjonalt. I 2025 har NRK blant annet deltatt i det omfattende prosjektet «Jakten på Darcula» sammen med den franske avisa Le Monde og de tyske kringkasterne ARD og BR. Ved å gå sammen på tvers av landegrenser lyktes redaksjonene i å avdekke et av verdens største svindelnettverk. Avsløringen har fått store konsekvenser, inkludert et rettslig etterspill der Google har valgt å saksøke nettverket. 

Prosjektet har i 2025 mottatt internasjonal anerkjennelse gjennom Prix Europa for beste digitale medieprosjekt, samt diplom under Data-SKUP i Norge.

Under skolerevysesongen 2025 ved de videregående skolene i Oslo har NRK Stor-Oslos morgensending og Amedia fortsatt samarbeidet om å dekke forestillingene med anmeldelser og besøk på radioen, en tradisjon, tre år inn nå som står sterkt både blant elever og NRK P1-lyttende foreldre. Samarbeidet er initiert av organisasjonen Revykavalkaden, som jobber med utvikling, bevaring og opplæring i Oslos skolerevymiljø.

Samarbeidet omfatter både praktisk informasjon om forestillingene og et unikt konsept i NRK P1s morgensending: Skolerevyene kommer i studio for å motta sin karakter fra Amedias anmelder, som har sett forestillingen kvelden før. Samt fremsnakk av sine respektive revyforestillinger med historier og erfaringer.

Sendingene gir en direkte plattform for reaksjoner og legger vekt på elevenes egne opplevelser, gjennom intervjuer og høydepunkter fra forestillingene. Dette bidrar til økt oppmerksomhet rundt skolerevyene, samtidig som det styrker synligheten av NRK og Amedias dekning i Budstikka og Avisa Oslo. Elevene får ofte sitt første møte med NRK, ufiltrert, ung og frisk prat på morgenen har gitt god radiolytting og skapt engasjement blant medelever som får et forhold til NRK P1 og Amedias medier. 

Ved å kombinere ressurser skaper NRK Stor-Oslo og Amedia større oppmerksomhet rundt skolerevysesongen. Sammen bidrar de til å videreføre og utvide skolerevytradisjonen som en viktig del av ungdomskulturen i Oslo. Både for ungdommen, men også for NRK P1s lyttere som ofte har sterke tilknytninger til skoler de selv har gått på eller kjenner familie som går nå.

Denne gjengen fra Hartvig Nissens skole (Nissenrevyen) er Johanne Svanberg Hansen, revysjef, Anna Vestrheim, revysjef, Pernille Sydtveit, skuespiller, Sara Jensen Sales, skuespiller og Even Kvammen, skuespiller.

NRK Rogaland og Stavanger Aftenblad har gått sammen om prosjektet “Hør her!” for ungdom i Rogaland, etter inspirasjon og raus deling fra Fædrelandsvennen. Klassebesøk i videregående skole er en viktig del av prosjektet, og Rogaland fylkeskommune har derfor vært en sentral samarbeidspartner. 

Målet med prosjektet er å gjøre det lettere for ungdom å finne, forstå og stole på troverdige nyhetskilder, og samtidig oppmuntre de unge til å ha ytringsmot og delta i samfunnsdebatten. Journalister fra de to mediebedriftene kommer på besøk i klassene, og kombinerer praktiske oppgaver med teori. Det er lagt stor vekt på samtale og diskusjon. 

Elevene får abonnement på Stavanger Aftenblad, og hjelp til pålogging også hos NRK.

En del av prosjektet er at elevene i etterkant av klassebesøket skal formulere egne ytringer, med tekst, lyd eller video.

I februar 2025 arrangerte NRK og Norsk Presseforbund samlingen «Medier, politikk og demokrati» på Pressens hus. Målet var å styrke dialogen mellom redaktørstyrte medier og landets ungdomspartier.

Gjennom faglige innlegg fikk politikerne innsikt i medienes etiske regelverk, pressefrihet og arbeidet med kildebevissthet og desinformasjon.

Representanter fra Aftenposten, VG, TV 2, NRK, Fædrelandsvennen og Fredriksstad Blad forklarte hvordan de jobber for å nå unge, og understreket samtidig hvordan redaktørstyrte medier skiller seg fundamentalt fra de globale teknologiplattformene.

Joel Nziza, journalist i Fædrelandsvennen forteller om FVN Ung

Ola Svenneby, leder for Unge Høyre, og Sigrid Sollund, NRK.

I løpet av samlingen utfordret ungdomspolitikerne også medieledere direkte på deres samfunnsoppdrag og prioriteringer.

Møtet la til rette for uformelle samtaler og ga representanter fra partiene anledning til å diskutere rammebetingelsene for norsk journalistikk med sentrale aktører i bransjen.

Samlingen fungerte som et felles bransjeløft for å øke forståelsen for medienes rolle i et fungerende demokrati.

I 2025 gikk NRK sammen med resten av bransjen for å styrke kunnskapen om redaktørstyrte medier blant unge mellom 18 og 30 år.

Norsk Presseforbund ledet en felles bransjekampanje og prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes Landsforening (MBL), Fagpressen og Norsk Journalistlag. NRK hadde ansvaret for idéutvikling og produksjon, der filmen «Har fått oss hund» var det sentrale virkemiddelet for å nå målgruppen på TV, radio og i sosiale medier. Arbeidet ble finansiert av de deltakende organisasjonene sammen med midler fra Amediastiftelsen og Kopinor.

Kampanjen oppnådde en samlet dekning på mellom 80 og 85 prosent i målgruppen på Snapchat, TikTok og YouTube. En Norstat-undersøkelse viser at 43 prosent av publikum kjente igjen kampanjen, og åtte av ti redaktører som tok i bruk materialet, ga positive tilbakemeldinger på historiefortellingen.

NRK har i 2025 samarbeidet med Tenk, skoleavdelingen til Faktisk.no, på flere områder knyttet til kildekritikk i skolen. Et eksempel er da Katarina Moneta fra NRK Nyheter deltok sammen med Tenk og Simen Velle på Samfunnssikkerhetskonferansen i februar. Her snakket de om hvordan unge møter informasjonslandskapet og viktigheten av å jobbe med informasjonsberedskap mot unge med tanke på at vi kan befinne oss i helt ulike «virkeligheter».

På Internet Governance Forum deltok NRK sammen med Fedrelandsvennen på en sesjon sammen med Tenk der NRK snakket om hvordan inkludere unge i den offentlige samtalen. 

Under Arendalsuka 2025 deltok kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen i panelsamtale med flere aktører om «Hvordan unngår vi å bli lurt?» Panelsamtalen var arrangert av Tenk og Norsk Redaktørforening på Paviljongen, NRKs flåte, midt i pollen i Arendal.

I tillegg var NRK også med på panelsamtale sammen med Tenk, Fedrelandsvennen Ung og Agderposten under Arendalsuka Ung der 350 videregående elever med temaet «Hvem styrer det du vet?«.

Klimaendringer fører til mer ekstremvær, og behovet for nøyaktig værinformasjon øker. Som en del av arbeidet med mediemangfold, utviklet NRK og Meteorologisk institutt moduler fra Yr som alle norske redaksjoner fritt kan bruke i sin egen journalistikk.

Gjennom en ny selvbetjeningsløsning kan journalister hente ut og tilpasse værkart, lister over rekordtemperaturer, lynvarsler og meteorologenes egne meldinger.

Ved å dele disse verktøyene bidrar NRK til at lokal- og riksmedier over hele landet er bedre rustet til å holde publikum oppdatert når været krever det.

NRK samarbeider med en rekke arrangører av debatter for å lage programmet Debatt i P2. Det er arrangørene som foreslår tema og debattpanel utfra det de ønsker å belyse, og som NRK vurderer før opptak.

Gjennom våren 2025 ble det hver uke publisert en ny debatt fra ulike scener rundt om i landet.

Debatt i P2 har bidratt til en profesjonalisering av debattene, både når det gjelder debattledelse og produksjon i denne perioden.

NRK samarbeider med flere av landets festivaler.

Filosofi- og vitenskapsfestivalen Wonderful world i Stavanger i mai ble dekket som et mediesamarbeid med Morgenbladet. Olavsfest i Trondheim er en av de store kulturfestivalene her i landet. NRK P2 sendte Vestfrontmøtet direkte i NRK P2 hver dag under festivalen. Også økonomifestivalen KÅKÅnomics i Stavanger i oktober ble dekket som et mediesamarbeid med Stavanger Aftenblad.

På denne måten får radiolytterne møte mange av de sentrale gjestene på noen av de store festivalene i landet. Og solide festivalprogram når et større publikum.

NRK samarbeider med institusjoner som Universitetet i Oslo, UiO, og Nasjonalbiblioteket.

I 2025 publiserte NRK den aktuelle serien Amerikafeber fra UiO. Fra Nasjonalbiblioteket publiserte NRK en rekke episoder av den historiske podkasten Gamle greier og to sesonger av serien Strid, om de norske borgerkrigene i middelalderen. Debattarenaen Lytring i Nordland, som eies av Nord universitet og Nordlandsforskning, er en samarbeidspartner som leverer debatter fra ulike scener i Nordland til NRK P2. 

Mangfoldet av samarbeidsprosjekter gir NRKs publikum godt innhold og NRK er med på å styrke kvaliteten på samtalene og fortellingene som samarbeidspartnerne produserer. På den måten er dette vinn-vinn. Demokratibyggende institusjoner styrkes og lykkes bedre og NRK lykkes med å være en god samarbeidspartner.

NRK Trøndelag har sammen med Adresseavisen kårets Årets trønder og Årets hverdagshelt for 2025. Dette er to høythengende hederspriser som tar sikte på å løfte frem trøndere som har gjort noe ekstraordinært i året som har gått. Det er publikum som selv foreslår navnene. Utdelingen skjedde under den tradisjonsrike nyttårskonserten med Trondheim Symfoniorkester & Opera i Olavshallen i Trondheim. 

Årets trønder blir stemt frem av publikum (lesere/seere/lyttere) etter at en jury har plukket ut fem finalister. Årets hverdagshelt utnevnes av redaktørene for de to mediehusene etter at juryen har plukket ut fem finalekandidater.

Siden 2009 har også NRK Nordland og Avisa Nordland sammen delt ut hedersprisen Årets nordlending. Prisen gis til noen som har utmerket seg ved å skape trivsel og utvikling i Nordland eller som er et inspirerende eksempel på nordlendingenes skaperkraft og pågangsmot.

I 2025 gikk prisen til Odd Eidner og Malene Elfrid Ingebrigtsen, som begge har vært forbilder som har turt å ta tak i vanskelige tema som psykiske lidelser og selvmord. 

Aktualitetsmagasinet Helgemorgen jobber målbevisst med å løfte også nye stemmer fra hele landet til et rikspublikum. Dette kan være caser og berørte, men redaksjonen jobber også systematisk med å løfte kommentatorer og journalister fra andre mediehus som gjester i sine sendinger. 

Programmet sendes på NRK P2 og NRK1 hver lørdag og søndag direkte fra studio i Tromsø, til hele landet. Helgemorgen går i dybden på ukas aktualiteter, analyserer de større sakene i den pågående samfunnsdebatten og gir publikum helgas siste nyheter. 

Ukentlig og fast formatert, har Helgemorgen et redaktørpanel som diskuterer og analyserer ukas større nyhetssaker. Til stolpen Redaktørpanelet på søndagene etterstreber redaksjonen å få med flere redaktører fra lokale avishus landet over, ofte knyttet til saker som er aktuelle i deres områder. Programmet løfter også riksstemmer fra større avishus og viser at dialogmøtet mellom lokale redaktører og redaktører fra større mediehus ofte nyanserer og gir gode samtaler på lufta. Redaksjonen er bevisst sitt ansvar for å løfte mediemangfoldet og har siden oppstart av Helgemorgen jobbet med å spisse denne redaksjonelle stolpen, som er populær både hos redaktører og publikum. 

I tillegg bruker Helgemorgen lokale avishus og Fagpressens redaktører for å kommentere aktuelle saker. Dette er en del av mandatet for å løfte nye stemmer fra hele landet til et rikspublikum. Redaksjonen leser og er oppdatert på en rekke lokalaviser. De løfter også jevnlig saker fra andre mediehus som utgangspunkt for debatter, paneler og gjestepunkt i sine sendinger. Helgemorgen har en god dialog med en rekke lokale mediehus. Mange redaktører er blitt «venner» av programmet og bidrar jevnlig, noe som er viktig når NRK skal speile nyhetsbildet og virkeligheten fra hele landet, til hele landet.

NRK har klare regler og praktiserer raus sitering og kreditering av andre redaktørstyrte medier.

Ved sitering av vesentlige saker lenker NRK til eksterne medier, også når innholdet krever abonnement. Dette gir publikum merverdi og kan bidra til at andre norske medier får flere abonnenter.

NRK har ikke automatiserte systemer som teller årlig kreditering og sitering.

NRK Nyheter er en aktiv bidragsyter gjennom at ledere og medarbeidere deler innsikt om hvordan det jobbes med strategiske og redaksjonelle satsinger, i den grad andre medier kan dra nytte av innsikten.

Det siste året har andre medier og konsern, som VG, Dagbladet, TV 2, Bergens Tidende, , NTB, Fædrelandsvennen og andre nordiske kringkastere som SVT, Yle og DR fått besøk av og/eller selv besøkt NRK for å høre om hvordan NRK jobber med ulike satsinger. Det har handlet om temaer som NRKs nye graderingssystem for løpende nyhetshendelser/breakingnivåer, nyheter for unge, klimajournalistikk, verdien av forklarende journalistikk for å nå bredt med journalistikken i en urolig tid, konstruktiv journalistikk, NRKs flermedielle breaking-operasjon med mer.

Faglig tilstedeværelse og operative partnerskap

NRK er aktiv på ulike bransjetreff som panelsamtaler, frokost- og lunsjmøter og konferanser både i Norge og utenlands. Eksempler på dette er Arendalsuka, Nona-konferansen, Nordiske mediedager, Svarte natta, diverse frokostmøter i regi av bransjeorganisasjonene, Internet Governance Forum, Future Media Hub i Perugia, IJs klimaseminar, Dataskup, for å nevne noe. NRK har også gjennom året sendt medarbeidere på hospitering til Faktisk, for å bygge oppunder dette viktige samarbeidet. Foruten hospitering har NRK Nyheter også bidratt inn i store journalistiske samarbeid med Faktisk sine journalister.

Det siste året har den geopolitiske situasjonen tilspisset seg ytterligere, og kompleksiteten i utenriksjournalistikken har økt betraktelig og blitt både viktigere og mer krevende. Utenriks er et viktig satsingsområde for NRK, og her føler NRK et særskilt ansvar for å bidra med vår kompetanse.

NRK tok initiativ til et møte med andre norske medier som dekker utenriksfeltet for å dele tanker rundt dekningen av Trumps USA. Møtet ble ledet av utenriksredaktør Sigurd Falkenberg Mikkelsen, med bidrag fra tidligere USA-korrespondent Tove Bjørgaas. Mikkelsen var også hos NTB etter drapet på Charlie Kirk for å dele og diskutere problemstillinger knyttet til dekningen av attentatet og debattene i etterkant. Han uttaler seg også jevnlig til norske medier om NRKs utenriksjournalistikk.

NRK Vestland har i 2025 styrket det regionale mediesamarbeidet gjennom flere målrettede initiativer. I Nynorskhuset har vi sammen med Firda og Teater Vestland arrangert frokostmøter om KI, språkbruk og ytringsfrihet, som fungerer som viktige faglige arenaer for regionens mediehus.

Innenfor presseetikken tok NRK initiativ til en debatt i Redaktørforeningen om identifisering i straffesaker. Dette bidro til nødvendig felles refleksjon i en tid der sosiale medier og alternative medier utfordrer redaktørstyrte mediers praksis.

I høst hadde vi også et samarbeid med Bergens Tidende (BT) om prosjektet «ung takeover». BTs rekrutteringsarbeid i skolen resulterte i flere kvalifiserte kandidater enn de selv hadde kapasitet til. NRK Vestland ble på kort varsel spurt om å være med på prosjektet som går ut på å la en ungdom fungere som skyggeredaktører for en dag. Det takket vi ja til, og det ble et fint samarbeid der vi i fellesskap var med på å øke forståelsen for redaktørstyrte medier.

NRK Buskerud styrket i 2025 det regionale mediesamarbeidet ved å invitere Asker og Bærums Budstikke og Røyken og Hurums Avis til sitt redaksjonelle seminar. Ved å åpne faglige arenaer for naboredaksjonene, fungerer NRK som en aktiv tilrettelegger for kompetanseheving på tvers av mediehusene.

Den brede deltakelsen fra de lokale avisene, inkludert bidrag fra ansvarlig redaktør i Budstikka, Anniken Renslo Sandvik, i en paneldebatt, understreker verdien av slike felles møteplasser.

Dette initiativet viser hvordan NRK i praksis støtter opp under et sterkt og mangfoldig medietilbud gjennom åpenhet og deling av innsikt med redaktørstyrte partnere.

Gjennom året har NRK delt innsikt og erfaringer om hvordan NRK bruker TikTok som et verktøy for å nå og engasjere det yngre publikumet. Som en del av dette tok NRK før sommeren 2025 imot TV 2 for å utveksle erfaringer om bruk av plattformen og strategier for målgruppeutvikling.

Dette faglige samarbeidet fortsatte under TikTok Summit i Stockholm 4. november 2025. Her presenterte NRK sin overordnede strategi for sosiale medier for representanter fra blant annet VG, Aftenposten, Dagbladet og TV 2. Presentasjonen la vekt på hvordan NRK jobber med innholdsutvikling rundt store programtitler, og hvordan NRK strategisk jobber med å flytte publikum fra globale tredjepartsplattformer til egne tjenester.

Også for Teknologi- og produktdivisjonen i NRK er det viktig med erfaringsdeling fra fag- og kompetansearbeid. Dette gjelder både interndeling og deling i eksterne fora. Fagpersoner fra divisjonen har representert teknologi- og produktmiljøene i NRK på ulike fag- og bransjekonferanser gjennom 2025, og både offentlige og private aktører er samarbeidspartnere – innenlands og i noen tilfeller utenlands. 

Utviklingsmiljøene i NRK bidrar også til åpen kildekode-prosjekter og oppmuntrer til samarbeid på tvers i teknologisektoren.

Særlig viktig for bransjesamarbeidet er det nye teknologi- og produktforumet som ble etablert i 2024. Dette forumet, som drives av Mediebedriftenes landsforening, kobler bransjen sammen på helt nye måter og hvor flere av aktørene møtes for første gang. NRK bidrar aktivt i forumet.

NRKbeta er NRKs innsiktsmiljø for teknologi, medier og samfunn, et komplisert fagfelt i hurtig endring.

Den høye endringstakten gjør det vanskelig å orientere seg og skille mellom hva som faktisk er viktig, og hva som bare er nytt. Kunstig intelligens har ikke gjort dette enklere de siste årene. Internt i NRK spiller NRKbeta en sentral rolle i å forstå og fortolke endringer, utforske ny medieteknologi og formidle på feltet.

Innsikten NRKbeta samler for NRK, og foredragene som blir laget for NRKs ledelse og ansatte, blir også delt åpent med øvrig norsk mediebransje samt utdannings- og samfunnsinstitusjoner. Dette gjøres for å styrke kunnskapsnivået og mediemangfoldet på tvers av norsk offentlighet og mediebransje.

NRKbetas foredragsholdere er etterspurte formidlere, med 35 eksterne foredrag om temaer som ulike aspekter ved kunstig intelligens, teknologitrender, datadrevet journalistikk, teknologi- og samfunnsutvikling og allmennkringkasting i demokratiperspektiv. Ved siden av den utadvendte innsikts- og foredragsvirksomheten bidrar NRKbeta med gjesteforelesninger og foredrag til journalist- og medieutdanning, og samarbeid med forskningsmiljøer og organisasjoner innen teknologi og medier.

NRKbeta har holdt foredrag for følgende i 2025:

Kunnskapsdeling om kunstig intelligens til stortingets familie- og kulturkomite.

En sterk utviklingskultur er selve kjernen i en kreativ mediebedrift. NRK jobber målrettet med å bygge og videreutvikle denne kulturen, slik at både egne miljøer og eksterne samarbeidspartnere lykkes med nyskaping og kvalitetsutvikling. Gjennom året har NRKs fagmiljøer delt unik spisskompetanse på utviklingsmetodikk, dramaturgi og produksjonsteknikk med utdanningsinstitusjoner, mediebedrifter og produksjonsselskaper. Gjennom hundrevis av årlige workshoper der deltakere fra produksjonsbransjen og andre mediehus samles, deles metodikk og verktøy som kommer mange aktører til gode. NRK har blant annet delt metodikk med ledergruppen i Schibsted Media og utvekslet kompetanse med Aftenposten om arbeid med profiler.

Denne delingskulturen er også tett integrert i utdanningssektoren. NRK bidrar direkte til å forme fremtidens medieprodusenter gjennom undervisning og sensorveiledning ved flere institusjoner. Dette inkluderer foredrag ved Universitetet i Innlandet om casting og gameshow-sjangeren, samt undervisning i dramaturgi ved Westerdals. På BI har NRK delt innsikt om hvordan samfunnsoppdraget fungerer som en kraft i organisasjons- og innholdsutvikling. For å sikre morgendagens historiefortellere og et bredt mangfold av ideer, arrangeres også det årlige talentprogrammet «Nye stemmer» i samarbeid med NFI og Seriedagene. Her får 30 unge talenter profesjonell veiledning og pitchetrening for å senke terskelen inn mot den samlede TV- og filmbransjen.

NRK bidrar også aktivt med faglig utveksling på nasjonale bransjearenaer og festivaler. På Seriedagene samarbeider NRK med aktører som Aftenposten, TV 2 og NFI for å legge til rette for nettverksbygging og faglig påfyll for det norske dramamiljøet. Under Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF) og Kortfilmfestivalen i Grimstad fasiliterer NRK for nettverkstreff og workshops rettet mot nye stemmer og formater. Denne rollen som kunnskapsformidler preger også kulturredaksjonen, som blant annet har delt innsikt med Klassekampen om utvikling av nisjeinnhold og litteraturformidling. I dialogmøter med småforlagene i Forleggerforeningen har NRK sittet i panel med VG og Morgenbladet for å belyse hvordan allmennkringkasteren jobber redaksjonelt med bokstoff.

NRKs ansvar for kompetanseheving strekker seg i tillegg over landegrenser og inn i viktige demokratiske satsinger. I samarbeid med Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI) og finske YLE har NRK bidratt med workshops for å styrke produksjonskompetansen og historiefortellingen i Sápmi. Internasjonalt fasiliterer NRK fagsamlinger om TV-formater for de nordiske allmennkringkasterne på oppdrag fra Nordvisjonen. Gjennom strategisk bistand til World Expression Forum (WEXFO) på Lillehammer bidrar NRK også til å styrke arbeidet med ytringsfrihet og demokratiske verdier. Ved å dele innsikt og verktøy på denne måten, fungerer NRK som en motor for kompetanseoverføring som styrker hele det norske medieøkosystemets evne til å hevde seg i en krevende internasjonal konkurranse.

Design er i dag en kjernekompetanse som er helt avgjørende for at publikum skal finne frem til, forstå og ha tillit til NRKs samlede tilbud. I et uoversiktlig medielandskap fungerer design som det fundamentale bindeleddet mellom teknologi og innhold. Det er rett og slett en forutsetning for at vi skal lykkes med allmennkringkasteroppdraget vårt og sikre at innholdet er tilgjengelig for hele befolkningen.

Fordi NRK har satset målrettet på design som en strategisk pilar, er det stor interesse for våre erfaringer i andre norske fagmiljøer. Vi belyser og deler derfor aktivt vår innsikt med andre mediehus, offentlige etater og utdanningsinstitusjoner som står overfor de samme utfordringene i sin digitale utvikling.

Gjennom 2025 har vi vært transparente om våre prosesser og metoder for å inspirere og løfte den faglige standarden i bransjen. Dette inkluderer alt fra konkret erfaringsutveksling om universell utforming til samarbeid med andre store oppdragsgivere om hvordan anbudskonkurranser for designtjenester kan forenkles og profesjonaliseres. Ved å dele denne kompetansen bidrar NRK til at hele det norske designmiljøet står sterkere.

I et medielandskap i rask endring fungerer et sterkt og levende språk som et viktig bindeledd mellom innholdet og brukerne, og for NRK er språklig presisjon og korrekt språk en grunnleggende forutsetning for å oppfylle allmennkringkasteroppdraget og sikre publikums tillit. NRK har derfor en god tradisjon for samarbeid med og å dele av sin språkkompetanse med resten av bransjen. Spesielt viktig er arbeidet med å dele kunnskap om språk med morgendagens journalister. Ved å bidra til et økt engasjement for språk i de ulike utdanningsinstitusjonene, bidrar NRK til å øke fokuset på språk for hele det norske mediemangfoldet. 

Også i 2025 har NRK hatt et konstruktivt samarbeid med andre mediehus. Sammen med språkansvarlig Mona W. Claussen og «kommaekspert» Are Møster Ottesen fra Aftenposten, besøkte språksjef Karoline Riise Kristiansen igjen journalistutdanningen ved Oslo Met for å gi studentene innsikt hvordan redaksjonene arbeider med språk og hva som er forventet av fremtidens journalister når det kommer til språkkompetanse.

Språksjefen i NRK har i 2025 også besøkt journalistutdanningen ved Høyskolen Kristiania. Gjennom disse besøkene formidler NRK informasjon om NRKs overordnede språkoppdrag, praktisk språkkunnskap og diskuterer språklige utfordringer med studentene. Ved å prioritere slike arenaer for kunnskapsutveksling, bidrar NRK til at fremtidens journalister står bedre rustet til å ivareta det norske språket i en digital hverdag, uavhengig av hvilket mediehus de senere skal jobbe for.

NRK jobber kontinuerlig med å bli bedre på mangfold og tilgjengelighet. Det gjør vi blant annet ved å dele erfaringer med andre i mediebransjen og med andre virksomheter i Norge. Slike samarbeid bidrar inn mot NRKs mangfoldsvisjon: «Sammen skaper vi et Norge der alle hører til».

I arbeidet med bærekraft, klima og miljø er NRK opptatt av å lære av de beste og dele sin kompetanse med bransjen. 

Her er noen av de viktigste aktivitetene i 2025:

I 2025 etablerte og arrangerte NRK sammen med Medieklyngen i Bergen en dagskonferanse om breakingjournalistikk. Hele den norske mediebransjen, både nasjonale, lokale og fagmedier, var invitert. Også svenske Aftonbladet deltok.

Over 200 deltakere fikk se representanter fra et bredt utvalg norske medier dele metoder, erfaringer, refleksjoner, tips og triks om hvordan man jobber effektivt og kvalitetssikrer den raskeste journalistikken.

Dette var første gang det ble arrangert en konferanse i Norge med fokus på den løpende journalistikken, som trolig er det de fleste journalistene i Norge jobber med. Det planlegges en ny breakingkonferanse i mars 2026. 

I februar 2025 arrangerte NRK konferansen iD25, en fagarena for identitetsskapende lyddesign. Her møttes  aktører fra hele det norske medielandskapet, samt internasjonale gjester, til erfaringsutveksling og faglig fordypning innen jingler, vignetter og sonisk merkevarebygging.

Lyddesign er mer enn estetikk. I en uoversiktlig mediehverdag fungerer lyddesignet som en trygg veiviser som hjelper folk å navigere, forstå kontekst og føle seg hjemme, uavhengig av hvilken plattform de møter oss på.

Ved å videreføre denne arenaen for tredje gang , understreker NRK sin rolle som en samlende aktør i Medie-Norge. Arrangementet sikrer at slik kompetanse ikke isoleres internt i NRK, men kommer hele det norske mediemarkedet til gode. I en tid hvor generativ KI utfordrer det autentiske, er bransjen avhengig av et sterkt norsk fagmiljø som skaper ekte og kulturelt forankret lyddesign. I et lite land som Norge må vi dele erfaringer og kunnskap på tvers av mediehusene for å bli gode nok til å bevare vår unike identitet i konkurranse med globale aktører.

Konferansen bidrar direkte til mediemangfoldet ved å styrke samarbeid og innovasjon på tvers av konkurrerende mediehus, og sikrer at norsk kompetanse innen lydbranding holder internasjonalt nivå. 

Det var NRK som i 2023 tok initiativ til å skape en helt ny konferanse for identitetsskapende lyddesign.

NRK har et tett og nært samarbeid med de andre aktørene i radio- og lydbransjen. Det skjer blant annet gjennom foreningen Radiodager. Foreningen arrangerer den årlige fagkonferansen Lyddager og prisutdelingen «Prix Norge», som er bransjens viktigste møteplass for kompetansedeling og anerkjennelse.

I 2025 har samarbeidet vært særlig preget av markeringen av radioens 100 år i Norge. NRK tok et særskilt ansvar for kampanjeutviklingen til jubileet, mens selve finansieringen ble løst som et spleiselag mellom de ulike bransjeaktørene. Jubileet ble markert på tvers av TV- og sosiale medier, i tillegg til redaksjonelle aktiviteter og utgivelse av egne jubileumsfrimerker i samarbeid med Posten. Utover jubileumsåret  har bransjen et tett samarbeid også for å se på hvordan vi skal jobbe sammen for å sikre radio og lyd i framtiden.

Lokal støtte og fremtidige talenter 

NRK fungerer også som en faglig støttespiller for lokalradioer over hele landet, både gjennom deltakelse på seminarer og ved å ta imot faglige besøk. For å styrke rekrutteringen til bransjen har NRK i 2025 igangsatt et målrettet arbeid for å etablere et tettere samarbeid med landets studentradioer.

Internasjonalt lyd-engasjement 

NRKs rolle i lydbransjen strekker seg også internasjonalt. Som medeier og styremedlem i Radiodays Europe, samarbeider NRK med de andre nordiske allmennkringkasterne om å drive verdens største globale møteplass for lydinnovasjon. Konferansen samler kringkastere, podkastere og teknologileverandører fra Europa, Asia og Nord-Amerika, og er en sentral arena for kunnskapsdeling og samtaler om pressefrihet og lydmediets rolle i demokratiet.

Samisk redaktørnettverk ble stiftet i 2023 på initiativ fra NRK, og er i dag en del av Norsk Redaktørforening. Nettverket samler redaktørene i Ávvir, Ságat, NordSalten Avis, Snåsningen, Guovdageainnu lagasradio (GLR) og NRK Sápmi, og ledes av direktør Johan Ailo Kalstad. Samarbeidet bidrar til å styrke de samiske medienes uavhengighet og samers ytringsfrihet. Da Norsk Redaktørforening feiret 75 år i november 2025, ble dette markert ved at Redaktørplakaten for første gang ble lest opp på nordsamisk fra scenen.

Felles løft for rekruttering 

I forlengelse av redaktørnettverket har NRK Sápmi og NordSalten Avis i 2025 jobbet tett med Nord universitet for å etablere et nytt studietilbud i lule- og sørsamisk journalistikk. Begge språkene er alvorlig truet, og tiltaket er et viktig skritt for å sikre nye stemmer i den samiske offentligheten. NRK bidrar med egne språkrådgivere inn i studiet, slik at studentene kan få veiledning og levere eksamen på sitt eget språk.

Mangel på kvalifiserte medarbeidere er den største fellesutfordringen for de samiske mediehusene. NRK har derfor også vært i dialog med Samisk høgskole om å gjeninnføre den nordsamiske journalistutdanningen, men foreløpig er ikke dette på plass. NRK arbeider for et tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene i nord for å styrke rekrutteringen i årene som kommer.

Internasjonal kompetansedeling

Samarbeidet i det samiske mediemiljøet strekker seg også utover landegrensene. NRK Sápmi er i 2026 vertskap for urfolkskonferansen WIBN (World Indigenous Broadcasters Network). Her legger vi til rette for at de andre samiske mediehusene kan delta, slik at hele miljøet kan bygge nettverk og dele kompetanse med urfolksmedier fra hele verden.

Gullruten er den norske TV-bransjens svar på Emmy-utdelingen, og fungerer som en viktig nasjonal arena for å løfte frem kvalitet og nyskaping i norsk innhold. Gjennom Stiftelsen Gullruten samarbeider NRK med de andre store mediehusene om å sette standarden for hva som kreves for å nå opp i norsk TV-produksjon. Dette er med på å sikre at publikum får et mangfoldig tilbud av høy kvalitet, uavhengig av hvilken kanal de ser på.

Selv om TV 2 har visningsretten og bærer det største ansvaret for selve produksjonen, har 2025 vært preget av et tettere og mer forpliktende samarbeid. NRK har i år hatt en spesielt god dialog med TV 2 om nødvendige grep for å sikre prisutdelingens fremtid i et tøft mediemarked. Dette tette samarbeidet har ført til at NRK har økt sitt engasjement betydelig, inkludert en vesentlig styrking av det økonomiske bidraget til stiftelsen.

I tillegg til den finansielle støtten har NRK stilt sin utviklingsavdeling til disposisjon for TV 2 og deres produksjonsselskap. Ved å dele sin kompetanse på denne måten har NRK vært en sentral medspiller i arbeidet med å modernisere TV-sendingen, slik at Gullruten forblir en attraktiv og relevant begivenhet for både bransjen og publikum i årene som kommer. Det formelle rammeverket rundt prisen, som kategorier og juryering, styres av Gullrutekomiteen med representanter fra NRK, TV 2, Viaplay Group, Warner Bros. Discovery Norway og VGTV.

På initiativ fra NRK er det etablert et samarbeid med andre medieaktører som lager innhold for skoleverket. I nettverket deltar Elevkanalen, Tenk, Mediekompasset, Aftenposten Junior Skole, Framtida Junior og NRK Skole. 

Nettverket hadde flere møter i 2025, koordinert av Mediebedriftenes Landsforening (MBL). I møtene deler aktørene erfaringer og diskuterer mulige samarbeidsprosjekter. Nettverket har jobbet med et felles arrangement i form av en lærerkonferanse på Pressens Hus i Oslo i starten av 2026. Her bidrar alle aktørene med ressurser og personer fra sine mediehus, og temaet for konferansen er hvordan mediene kan være relevante for lærere, og bli brukt i enda større grad i undervisningen.

Nettverket vil fortsette å møtes, og vil jobbe for å få til flere samarbeid.

I løpet av 2025 har NRK styrket samarbeidet med Harstad Tidende etter å ha flyttet inn i mediehusets redaksjonslokaler. Målet har vært å styrke NRK som attraktiv arbeidsplass, men også å styrke nordnorsk mediemangfold gjennom å legge til rette for kompetansedeling og mulige samarbeid mellom regionens journalister. Og allerede i samlokaliseringens første år har NRK sett en rekke eksempler på økt utveksling av kunnskap.

Å dele redaksjonslokaler er tegn på åpenhet og transparens mellom to aktører som tidvis konkurrerer innenfor samme nyhetsområde fordi det samtidig legger til rette for å løfte lokale historier til et nasjonalt publikum og styrke det lokale mediemangfoldet.

I løpet av 2026 flytter NRK Rogaland og Stavanger Aftenblad under samme tak i Mediebyen Stavanger. Nybygget står klart til sommeren, og NRK flytter inn mot slutten av året. I Mediebyen skal de to av de største medieaktørene i Rogaland ha noen delte arealer og felles møteplasser, i tillegg til egne redaksjonslokaler. 

NRK og Stavanger Aftenblad har tidligere hatt redaksjonelle samarbeidsprosjekter, blant annet ved kommune- og fylkestingsvalg. Mediebedriftene har de siste årene samarbeidet om ytringsmot-prosjektet “Hør her!” i de videregående skolene i Rogaland. Samlokaliseringen skal legge til rette for å opprettholde et sterkt mediemiljø i regionen i tiden fremover, og gi gode muligheter for videre samarbeid og utvikling.