Synstolking

Hvilke retningslinjer gjelder for forhåndsinnspilt synstolking?

Ved forhåndsprodusert synstolking får synstolken programmet før publisering og skriver et manus som senere leses inn i studio.
Synstolkingen skal videreformidle vesentlig informasjon man får gjennom bildet som ikke kommer frem gjennom lydbildet.

  • Språkform. Synstolkemanus skal skrives på normert bokmål eller normert nynorsk. Synstolkingen bør leses inn med samme dialekt som hoved-dialekten i programmet.
  • Språket og stemmen. Språket skal være konkret, levende og rikt. Det bør være forståelig, klarspråk og ikke stjele oppmerksomhet fra programmet. Leserens stemme skal være konsistent, i nåtid og ikke for dominerende.
  • Synstolking av lyder. Lyder som kan være vanskelige å forstå bør synstolkes, mens lyder som er selvforklarende ikke trenger synstolking.
  • Timing. Tolkningen bør helst være samtidig med det som skjer i bildet, men kan komme før eller etter for ikke å forstyrre dialog eller viktige lyder.
  • Innledning og slutt. Tolkningen starter med «NRK presenterer synstolking av ….». Programmet avsluttes med rulletekster. Hvis det ikke er tid til å lese alt så tar man med det viktigste. Den synstolkede lydfilen kan ikke være lenger enn programfilen.
  • Dramatiske hendelser. Dramatiske hendelser eller humor bør synstolkes når de skjer. For å klare det må man i noen tilfeller senke lyden på dialogen.  Ofte er det mulig å legge inn korte tolkninger som tydeliggjør innholdet.
  • Hele setninger og enkeltord. Generelt sett er det bedre med hele setninger hvis tiden tillater det. Kort og intens telegramstil kan være slitsom å lytte til over tid. En slik tett tolkning kan imidlertid være hensiktsmessig for å beskrive en spennende eller actionfylt scene.
    Det er bedre å si «Hun smiler» enn å bare si enkeltordet «smiler».  
    Noen ganger fungerer det godt med enkeltstående ord som forklaring på lyd, f.eks. «senere» eller «ambulanse».
  • Valg av ord. Bruk nøyaktige og nøytrale ord så langt det er mulig.
    Unngå å si «vi ser» og «her ser vi».
  • Sjanger og programtilpasning. Sjanger påvirker hvordan du tilpasser språk, ordvalg og tone. Det er forskjell på en dramaserie og et vitenskapsprogram.
  • Identifisering. Si navnet på den som snakker når usikkerhet kan oppstå. Det er bedre å gjøre det for ofte enn for lite. Spesielt hvis det er tre personer eller flere i en scene. Synstolkingen vil da også fungere for seere som ikke har sett programmet fra begynnelsen.  Det er bra å nevne navnene til de som snakker av og til.  Hvis det er tid til det kan det være fint å ta med navn inn i en beskrivende setning; «Johan ser på Vladimirs hånd.»
  • Mangfold – relatert til funksjonsvariasjon, etnisitet, LHBT og klasse. Mangfold skal beskrives. Beskriv dette så nøytralt som mulig.
  • Grafikk og tekst i bilde. Tekstinformasjon som er synlig i bildet bør inkluderes. Spesielt hvis den er vesentlig for handlingen. Man trenger ikke å beskrive tekstfarger slik som «Hvit tekst på svart bakgrunn».
  • Lydtekst. Hvis programmet inneholder fremmedspråk, så må oversettelsen (underteksten) leses inn i samme fil som synstolkingen.
    I begynnelsen av en opplest undertekst bør publikum få høre noen få sekunder av originalspråket før teksten leses opp.  Man kan begynne å lese med «Julia sier», «På dansk» eller lignende. La gjerne en annen person enn synstolken lese opp underteksten om mulig. På den måten blir det enkelt for publikum å skille lydtekst fra synstolkning.
    Hvis det som sies på fremmedspråk er ord/setninger som er kjent for de fleste, så kan man vurdere å la være å lese dem opp som lydtekst. Det samme gjelder hvis man ut fra kontekst forstår hva som sies.
  • Fyll hull. Hvis det er hull i flere sekunder så legger man inn synstolkning. Hvis ingenting spesielt skjer så kan man beskrive klær og utseende til personer/karakterer som deltar i programmet.
  • Synstolking kan ved unntak prioriteres fremfor dialog. Dialog som ikke er sentral og så svak at man ikke hører det som sies, kan senkes for å gi plass til synstolkning.  I spesielle tilfeller kan man senke sentral dialog for å forklare en viktig hendelse. Da må man ta den overspilte dialogen med inn i synstolkingen.
  • Kreative løsninger. Det er lov å finne kreative løsninger for spesifikke programmer og serier. Det kan for eksempel i enkelte situasjoner være en god løsning å presentere en persons utseende og klær før personen ses i bildet.  Man kan også bruke en tidsluke til å komme med en oppsummering av fakta med informasjon om sted, personer og situasjon.
    I serier som starter med et sammendrag kan man senke lyden i oppsummeringen og lage et eget sammendrag som fungerer med bildene.

Oppdatert 27.10.2020